De fleste søkerne får tilbud om skoleplass ved første inntak

Hovedpunkter

• 86 prosent av søkerne til offentlig videregående skole fikk tilbud om utdanningsprogrammet de hadde som førsteønske.
• Søkere på studieforberedende utdanning får oftere oppfylt sitt førsteønske.
• Håndverk, design og produktutvikling og elektro og datateknologi har lavest andel søkere som fikk oppfylt førsteønsket sitt på vg1.
• Brønnteknikk, ambulansefag og flyfag har lavest andel søkere som fikk oppfylt førsteønsket sitt på innsøking til programområder på vg2.

Mange søkere til yrkesfag

I 2025 var det 192 500 søkere til offentlige videregående skoler ved førsteinntaket, noe som ligger 2 000 over søkertallet til skole per 1. mars. Mellom 1. mars og førsteinntaket kan søkerne ha endret rekkefølgen på ønskene i sin søknad. I tillegg kan fylkene ta inn søknader etter søknadsfristen. Av økningen på omtrent 2 000 søkere til videregående skole, var 1 600 til videregående trinn 1 (vg1). Av disse 1 600 var over 1 300 søkere til yrkesfag vg1.

Ved førsteinntaket hadde 54,4 prosent av søkerne til vg1 et yrkesfaglig utdanningsprogram som førsteønske. Andelen som har søkt yrkesfag er dermed 0,5 prosentpoeng høyere ved førsteinntaket enn 1. mars, da Udir kunne melde om rekordhøye søkertall til yrkesfag. I Udirs søkerstatistikker, som løper fra 2012 til 2025, har vi aldri før sett at så mange av søkerne til vg1 søkte yrkesfag som i år.

Over 99 prosent av søkerne til videregående skole var under 25 år. Andelen og antallet søkere som var 25 år eller eldre har vært lav over flere år, men noe lavere de siste årene enn tidligere. De siste årene har det vært en dreining mot at personer som er 25 år eller eldre får videregående opplæring gjennom voksenopplæring heller enn gjennom å delta som elever i videregående skole. Innsøking til videregående for voksne har et separat inntak, og regnes ikke med i statistikken over førsteinntaket.

De fleste som søker får tilbud om førsteønsket

Totalt fikk omtrent 94 prosent av søkerne til videregående opplæring i skole tilbud om plass ved førsteinntaket, noe som tilsvarte 180 800 personer. Hele 86 prosent av søkerne, 165 100 personer, fikk tilbud om plass ved utdanningsprogrammet de hadde som førsteønske. Flere av søkerne til studieforberedende utdanningsprogram fikk tilbud om sitt førsteønske enn de som søkte yrkesfag.

De resterende 6 prosentene som ikke fikk tilbud, stod enten på venteliste, eller hadde ikke fått tilbud. De fleste av disse, omkring 4 prosent eller 8 000 personer, stod på venteliste. Andelen som står på venteliste er høyere blant de som har søkt yrkesfag enn de som har søkt studieforberedende.

At omkring 2 prosent ikke hadde fått tilbud, og heller ikke stod på venteliste, kan blant annet skyldes at søknaden er ugyldig eller at søkeren har trukket sin søknad. Fylkene er heller ikke pliktet til å gi tilbud til søkere som ikke har rett på videregående opplæring.

Hvor mange som fikk tilbud om sitt førsteønske varierer med utdanningsprogram. På vg1 er denne andelen lavest blant søkerne til håndverk, design og produktutvikling og elektro og datateknologi. Der fikk henholdsvis omkring 65 og 66 prosent av søkerne oppfylt sitt førsteønske. På restaurant- og matfag og studiespesialisering vg1, hvor flest av søkerne fikk oppfylt sitt førsteønske, fikk derimot hele 90 prosent tilbud om plass. Andelen som fikk oppfylt førsteønsket varierer også mye mellom fylker.

Færre av søkerne til vg1 fikk førsteønsket oppfylt, enn blant søkere til vg2 og vg3.  Sammenlignet med i fjor er det en liten økning i andelen av søkerne til alle trinn som fikk tilbud om førsteønsket sitt.

Store forskjeller mellom yrkesfaglige programområder vg2

Til videregående trinn 2 søker yrkesfaglige elever seg til et spesifikt programområde innenfor sitt utdanningsprogram. Omkring 79 prosent av søkerne til yrkesfaglige programområder på vg2 fikk innfridd sitt førsteønske. Det er store forskjeller mellom programområdene når det gjelder hvor mange som får tilbud om sitt høyest prioriterte programområde ved førsteinntaket.

Programområdene hvor lavest andel i år ble tilbudt sitt førsteønske var brønnteknikk, flyfag, og ambulansefag, hvor henholdsvis 24, 24 og 34 prosent av søkerne fikk førsteønsket oppfylt. Disse fagene var også i fjor blant programområdene hvor lavest andel av søkerne fikk innfridd sitt førsteønske. På andre programområder kan derimot opptil 100 prosent av søkerne ha fått innfridd sitt førsteønske. Blant annet fikk alle tilbud om sitt førsteønske ved programområdene trearbeid og aktivitør.

Det er i hovedsak søkerne med rett til opplæring som får tilbud ved førsteinntaket

I statistikken defineres det å ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 5-1 som «ungdomsrett» (se infoboks). Så mange som 97 prosent av søkerne var i år registrert med ungdomsrett. 

I flere år har det vært en nedgang i antall søkere til videregående skole uten ungdomsrett. En årsak er at det over tid er færre søkere til ordinær videregående skole som er 25 år eller eldre. Antallet søkere i denne gruppen er imidlertid den samme i år som i fjor. I år er det derimot færre søkere under 25 uten ungdomsrett. Dette henger trolig sammen med at flere føres under ungdomsrett fordi retten til videregående opplæring for personer under 25, som følge av fullføringsreformen, har blitt utvidet fra tre års utdanning til å gjelde frem til oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Det kan også være at flere under 25 år uten ungdomsrett søker seg til videregående for voksne sammenlignet med tidligere.

Blant søkerne oppført med ungdomsrett i statistikken har omkring 95 prosent fått tilbud om skoleplass. Andelen som får tilbud om sitt førsteønske, er lavere på vg1, både for søkere med og uten ungdomsrett. For søkere med ungdomsrett fikk omkring 82 prosent av de som søkte på vg1 innfridd sitt førsteønske. Dette er samme tall som i fjor, men omtrent 1,5 prosentpoeng under snittet de siste 10 årene. Det må sees i lys av at andelen søkere med ungdomsrett til yrkesfag vg1 som har fått tilbud om førsteønske er det lavest registrerte i perioden 2012–25. Nedgangen er ikke unison på tvers av utdanningsprogram, og er størst i de to design- og håndverksprogrammene, og i teknologi- og industrifag. Blant annet i teknologi- og industrifag har andelen som får oppfylt sitt ønske ved førsteinntaket sunket i takt med stadig økende søkertall.

Blant søkere til vg1 uten ungdomsrett fikk i underkant av 9 prosent et tilbud, mens 46 prosent står på venteliste. 45 prosent hadde hverken fått tilbud eller stod på venteliste. Søkerne uten rett til opplæring får altså sjeldent et tilbud om skoleplass ved førsteinntaket til videregående skole. Disse søkerne kan ha rett til videregående opplæring for voksne, men må da søke spesifikt om dette.

Ettersom under 2 prosent av søkerne til vg1 er uten ungdomsrett, er tallene på hvor mange av alle søkere som får tilbud og hvor mange av søkerne med ungdomsrett som får tilbud ganske like.

Blant søkerne til vg3 uten ungdomsrett, fikk derimot 65 prosent tilbud om førsteønsket. De fleste av disse søkerne har søkt fag for studiekompetanse, som er påbygging til generell studiekompetanse. Mange av disse søkerne vil ha rett til påbygging til generell studiekompetanse etter bestått fag- og yrkesopplæring (opplæringsloven § 5-7), men denne retten vises ikke i statistikken.