Hovedfunn
- Én av fem skoler har et lavere skolebidrag enn landsgjennomsnittet.
- To av tre skoler har et skolebidrag som er på nivå med landsgjennomsnittet.
- Oslo har flest skoler som bidrar mer, og færrest skoler som bidrar mindre, enn landsgjennomsnittet.
Elevgrunnlaget har betydning for skolenes resultater
Når vi ser på skolebidragene, som justerer for at skolene har ulikt elevgrunnlag, er forskjellene mellom skolene mindre enn forskjellene i de faktiske resultatene på nasjonale prøver og eksamen. Det betyr at en del av skolene som har lave resultater, har elever som har kommet langt i forhold til sitt utgangspunkt, og motsatt.
Skolenes bidrag varierer mer på 1.–4. trinn enn på 5.–7. trinn og 8.–10. trinn. Det henger sammen med at skolebidragene på 5.–7. trinn og 8.–10. trinn er basert på både elevenes familiebakgrunn og deres tidligere resultater på nasjonale prøver, mens skolebidragene på 1.–4. trinn kun er basert på elevenes familiebakgrunn. Elevenes tidligere resultater har større betydning for deres nåværende resultater enn deres familiebakgrunn har, og justerer derfor bedre for forskjeller i elevgrunnlaget mellom skoler.
| Persentil | 1.–4. trinn | 5.–7. trinn | 8.–10. trinn | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Skolebidrag | Faktiske skalapoeng | Skolebidrag | Faktiske skalapoeng | Skolebidrag | Faktiske karakterpoeng | |
| 10. persentil | -2,8 | 46,4 | -2 | 45,8 | -2,4 | 31,1 |
| 25. persentil | -1,5 | 47,8 | -1 | 47 | -1,3 | 32,7 |
| Median | -0,1 | 49,3 | -0,1 | 48,4 | 0 | 34,7 |
| 75. persentil | 1,2 | 51 | 0,8 | 50 | 1,1 | 36,8 |
| 90. persentil | 2,5 | 52,5 | 1,6 | 51,7 | 2 | 39 |
| Spredning | 5,3 | 6,1 | 3,6 | 5,9 | 4,4 | 7,9 |
| Antall skoler | 1476 | 1502 | 774 | |||
Kilde: Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå
Det er mindre variasjon mellom kommunenes bidrag enn det er mellom skolenes bidrag, ettersom de er beregnet på grunnlag av flere elever, og dermed er mindre påvirket av tilfeldig variasjon. Som for skolene, reduseres også spredningen mellom kommunene når det justeres for elevenes familiebakgrunn og tidligere resultater.
| Persentil | 1.–4. trinn | 5.–7. trinn | 8.–10. trinn | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Skolebidrag | Faktiske skalapoeng | Skolebidrag | Faktiske skalapoeng | Skolebidrag | Faktiske karakterpoeng | |
| 10. persentil | -2,8 | 46 | -1,4 | 46,2 | -2,5 | 30,8 |
| 25. persentil | -1,6 | 47,5 | -0,6 | 47 | -1,6 | 32,3 |
| Median | -0,5 | 48,8 | 0,1 | 48 | -0,4 | 33,9 |
| 75. persentil | 0,3 | 49,8 | 0,7 | 49 | 0,7 | 35,8 |
| 90. persentil | 1,2 | 50,8 | 1,8 | 50,2 | 1,7 | 37,3 |
| Spredning | 3,9 | 4,8 | 3,2 | 4 | 4,2 | 6,5 |
| Antall kommuner | 321 | 326 | 324 | |||
Kilde: Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå
18 prosent av skolene bidrar mer enn snittet på 1.-4. trinn
På 18 prosent av de offentlige skolene, presterer i snitt elevene signifikant høyere på nasjonale prøver på 5. trinn enn forventet ut fra deres foreldrebakgrunn. Samtidig presterer elevene signifikant lavere enn forventet på 18 prosent av skolene. For 64 prosent av skolene, kan vi ikke med sikkerhet si at elevene presterer høyere eller lavere enn forventet.
Oslo har den høyeste andelen skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet. På 59 prosent av skolene, presterer elevene høyere på nasjonale prøver på 5. trinn enn det deres familiebakgrunn skulle tilsi. Tilsvarende andel i 2022+2023 var 45 prosent.
Kun 5 prosent av de offentlige skolene i Oslo bidrar mindre enn landsgjennomsnittet. I Troms har 30 prosent av skolene et skolebidrag som er lavere enn landsgjennomsnittet, og kun 2 prosent har et høyere bidrag enn landsgjennomsnittet.
Flere tall i statistikkbanken
Persentiler og spredning
En persentil viser hvor stor del av skolene som har et resultat som er mindre enn en gitt verdi. For eksempel har 10 prosent av skolene et bidrag som er mindre enn -2 skalapoeng for 5.-7. trinn. Tilsvarende er det 10 prosent av skolene som har et bidrag på 1,6 skalapoeng eller høyere.
Vi bruker forskjellen mellom 10. og 90. persentil, det vil si de midterste 80 prosent av skolene, for å måle spredningen mellom skolene.
Offentlige skoler fordelt etter skolebidraget på 1.–4. trinn, 2023+2024
17 prosent av skolene bidrar over snittet på 5.-7. trinn
På 17 prosent av skolene, presterer elevene signifikant høyere enn forventet på nasjonale prøver på 8. trinn, gitt deres foreldrebakgrunn og prestasjoner på nasjonale prøver på 5. trinn. På 20 prosent av skolene, presterer elevene signifikant lavere enn forventet. For 63 prosent av skolene, kan vi ikke med sikkerhet si at elevene presterer høyere eller lavere enn forventet.
Oslo har den høyeste andelen skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet, med 58 prosent. Tilsvarende andel i 2022+2023, var 47 prosent.
Kun 7 prosent av de offentlige skolene i Oslo bidrar mindre enn landsgjennomsnittet. I Finnmark bidrar 36 prosent av skolene mindre enn landsgjennomsnittet, mens 14 prosent bidrar mer enn landsgjennomsnittet.
Skoler fordelt etter skolebidraget på 5.–7. trinn, 2023+2024
16 prosent skolene bidrar over snittet på 8.–10. trinn
På 16 prosent av skolene, presterer elevene signifikant høyere enn forventet på skriftlig eksamen på 10. trinn, gitt deres foreldrebakgrunn og prestasjoner på nasjonale prøver på 8. trinn. På 20 prosent av skolene, presterer elevene signifikant lavere enn forventet. For 64 prosent av skolene, kan vi ikke med sikkerhet si at elevene presterer høyere eller lavere enn forventet.
Oslo har den høyeste andelen skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet, også for ungdomstrinnet, med 31 prosent. Likevel er ikke andelen skoler i Oslo som bidrar over snittet, så markant forskjellig fra andre fylker som for indikatorene på barnetrinnet. Ingen av skolene i Finnmark og Østfold har et skolebidrag som er høyere enn landsgjennomsnittet.
Kun 6 prosent av de offentlige skolene i Oslo bidrar mindre enn landsgjennomsnittet. I Agder og Rogaland bidrar 30 prosent av skolene mindre enn landsgjennomsnittet.
Skoler fordelt etter skolebidraget på 8.–10. trinn, 2023+2024
Oslo kommune bidrar over snittet på alle trinn
Generelt sett er forskjellene mellom de ti mest folkerike kommunene relativt små. Forskjellene er naturlig nok størst på 1.-4. trinn, fordi det her justeres kun for elevenes familiebakgrunn. Når det i tillegg justeres for tidligere resultater, er forskjellene mindre. Ingen av de ti største kommunene har et bidrag som er signifikant lavere enn landsgjennomsnittet når det justeres for elevenes tidligere resultater.
På 1.-4. trinn skiller det 2,2 skalapoeng, mens på 5.-7. trinn og 8.-10. trinn skiller det henholdsvis 1,3 skalapoeng og 1,6 karakterpoeng mellom kommunene. På de to indikatorene på barnetrinnet, skiller Oslo seg ut ved å ha et tydelig høyere bidrag enn de andre kommunene. Det er ikke tilfelle på ungdomstrinnet.
På 1.-4. trinn har Oslo, Bærum og Stavanger et kommunebidrag som er signifikant over landsgjennomsnittet, mens Trondheim og Fredrikstad har et bidrag som ligger signifikant under landsgjennomsnittet. Kommunebidraget for Drammen, Bergen, Kristiansand, Asker og Lillestrøm er ikke signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet.
Kommunebidrag og usikkerhetsintervall på 1.–4. trinn, 2023+2024
På 5.–7. trinn har Oslo, Asker og Drammen og Bergen har et kommunebidrag som er signifikant høyere enn landsgjennomsnittet. De resterende kommunene har et kommunebidrag som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet.
Kommunebidrag og usikkerhetsintervall på 5.–7. trinn, 2023+2024
På 8.–10. trinn har seks av kommunene, Asker, Trondheim, Bergen, Oslo, Stavanger og Bærum, et kommunebidrag som er signifikant høyere enn landsgjennomsnittet. De resterende kommunene har et kommunebidrag som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet.
Kommunebidrag og usikkerhetsintervall på 8.–10. trinn, 2023+2024