Flere elever går rett fra vg2 til vg3/lære

Hovedfunn

• Andelen elever med direkte overgang er høyest på studieforberedende – med henholdsvis 92 og 96 prosent på vg1 og vg2. Tilsvarende tall for yrkesfag er 84 og 80 prosent.
• Andelen elever med direkte overgang har økt over mange år, men økningen har vært størst blant yrkesfagelever på vg2. 
• Det er litt økning i andelen som gjør overgang til påbygg.
• Litt færre er ute av videregående opplæring etter vg2.

Flest elever med direkte overgang fra vg1 på studieforberedende

Samlet for alle utdanningsprogram gikk 88 prosent av elevene direkte videre fra vg1 til vg2 i 2024. Betydelig flere elever på studieforberedende enn på yrkesfaglig opplæring har progresjon. På vg1 er andelen elever med progresjon 92 prosent på studieforberedende, mens den er 84 prosent på yrkesfag. Andelen elever som ikke har direkte progresjon er høyere på yrkesfaglige enn studieforberedende utdanningsprogram både med tanke på elever som gjør omvalg, repetisjon av trinn 1 og elever som påfølgende år er ute av videregående opplæring.

På yrkesfag gikk andelen elever med progresjon fra vg1 til vg2 ned med 1 prosentpoeng fra 2023 til 2024, mens det var stabilt på studieforberedende. Dette kommer særlig av at det er en økning på 0,5 prosentpoeng i andelen som tar repetisjon på yrkesfag. Andelen som repeterer varierer litt fra år til år, og er ikke en del av en tydelig trend.

Samlet sett er det en større andel elever med direkte progresjon fra vg1 til vg2 enn for ti år siden, men det har ikke vært en klar trend de siste årene.  I 2020 økte andelen med overgang fra vg1 til vg2 på studieforberedende utdanningsprogram relativt mye, med 2,6 prosentpoeng. Økningen skyldes sannsynligvis en kombinasjon av avlyste eksamener og høyere standpunktkarakterer, som senket terskelen for å bestå under koronapandemien (Utdanningsdirektoratet 2022). 

Fortsatt økning i yrkesfagelever med direkte overgang fra vg2

89 prosent av alle elevene gikk direkte videre fra vg2 til vg3/lære i 2024. På studieforberedende går 96 prosent rett videre til neste nivå, mens det på yrkesfaglig er 80 prosent som gjør det samme.

Likevel har andelen elever med progresjon på yrkesfag økt mest. Sammenlignet med i fjor øker andelen på yrkesfag med 1 prosentpoeng, og studieforberedende med 0,3. Fra 2015 til 2024 har andelen med direkte overgang til vg3/lære økt med 8 prosentpoeng. Frem til 2019 var det i hovedsak en økning i andelen som gikk til opplæring i bedrift, men de siste årene har denne vært stabil mens overgang til påbygg er andelen som har økt mest.

På tross av denne økningen er progresjonen fra vg2 til vg3/lære fortsatt mye lavere på yrkesfag enn studieforberedende. Forskjellen mellom utdanningsretningene er stor blant annet fordi en del yrkesfagelever ikke oppnår lærekontrakt. Søkere som ikke har oppnådd lærekontrakt innen 1. oktober vil i denne statistikken kategoriseres som «ute av videregående opplæring». Noen av disse vil likevel oppnå lærekontrakt før utgangen av året, eller starte på alternativt vg3 i skole i stedet.

Flest jenter har direkte overgang fra vg2

Det er kjønnsforskjeller på yrkesfag både i progresjonen fra vg1 og vg2. På vg1 er progresjonen 2,5 prosentpoeng høyere blant guttene enn blant jentene, mens på vg2 er progresjonen 2,2 prosentpoeng høyere blant jentene enn guttene. Mønsteret er likt for studieforberedende, men med mindre forskjeller.

I overgangen fra vg1 til vg2 er det jenter som har lavest progresjon. Dette gjelder innad i alle yrkesfag med unntak av frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, og helse- og oppvekstfag, der guttene har lavere progresjon enn jentene. Dette er også utdanningsprogram hvor guttene er i klart mindretall. Det er tendens til at kjønnsforskjellene i overganger fra vg1 på yrkesfag generelt er størst der ett av kjønnene er i betydelig mindretall.

Kjønnsforskjellene er mer komplisert i overgang fra vg2. Generelt sett er det flere av jentene som gjør direkte overgang til vg3/lære, men dette skyldes til dels at flere jenter går på utdanningsprogrammer og programområder hvor det er vanligere å gå til påbygg enn ut i lære. For eksempel går over halvparten av alle jentene på yrkesfag på helse- og oppvekstfag, som har den høyeste andelen overganger til påbygg for både jenter og gutter.

Færre er ute av videregående opplæring etter vg2

Den vanligste overgangen for elever på yrkesfaglig vg2, er til opplæring i bedrift. I 2024 gikk 47 prosent fra vg2 til lære, noe som har vært ganske stabilt de siste tre årene.  

Andelen med direkte overgang til læreplass har økt lenge, med unntak av en liten nedgang i 2020. Nedgangen skyldtes permitteringen av mange lærlinger og lærekandidater under koronapandemien, og at bedriftene tok inn færre nye lærlinger.  

Det er også en stor andel av yrkesfagelevene som går fra vg2 til påbygg – 25 prosent. Andelen som gikk til påbygg, gikk ned fra 2013 til 2019, men har økt svakt siden 2019.  

Andelen elever som er ute av videregående opplæring etter vg2 var 14,9 prosent i 2024, noe som er nedgang på ett prosentpoeng siden 2023.  Denne andelen har gått jevnt ned de siste fire årene.

Idrettsfag har flest elever som går rett videre til neste trinn

Det er store variasjoner mellom utdanningsprogrammene i andelen elever som går direkte fra et nivå til neste. På vg1 varierer det fra 95 prosent på idrettsfag til 70 prosent på frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign. På vg2 varierer det fra 98 prosent på idrettsfag til 56 prosent på håndverk, design og produktutvikling.

Rogaland har flest yrkesfagelever som starter i lære etter vg2

Andelen med direkte overgang er relativt høy i Oslo på tvers av alle utdanningsprogram – med 90 prosent på vg1 og 92 prosent på vg2. Det har sammenheng med at et stort flertall, 75 prosent av elevene i Oslo, starter på et studieforberedende utdanningsprogram. I de andre fylkene varierer andelen som tar studieforberedende mellom 30 og 60 prosent. Oslo har også den høyeste andelen yrkesfagelever som tar påbygging til generell studiekompetanse etter vg2 – 32 prosent.

På yrkesfaglige utdanningsprogram har Rogaland den største andelen elever som går mot en yrkesfaglig kompetanse – 65 prosent i Rogaland mot 42 prosent i Oslo. Den vanligste veien til yrkeskompetanse er å gå ut i lære i vg3. Noen utdanningsløp har derimot planlagt tre år opplæring i skole, så elever på disse programområdene vil gå til et yrkesfaglig utdanningsprogram i vg3 i stedet for ut i lære. Rogaland har flest elever som går direkte fra vg2 til opplæring i bedrift, mens Oslo har den laveste andelen. Nordland har den høyeste andelen elever som går rett fra vg2 til et yrkesfaglig utdanningsprogram på vg3.

Overgang fra grunnskolen til videregående opplæring

Litt færre går rett fra grunnskolen til videregående

Andelen elever som starter rett i videregående opplæring etter avsluttet grunnskole har gått sakte nedover siden 2016, med unntak av en liten oppgang i det første pandemiåret, i 2020. I 2024 er andelen på 96,9 prosent, 0,3 prosentpoeng lavere enn i 2023. 

De siste årene har det vært en liten økning i elever som går ut fra 10. trinn ett skoleår, som fortsatt er i en form for grunnskoleopplæring våren etter. At en elev ikke har gjort direkte overgang til videregående er altså ikke ensbetydende med at de er ute av all opplæring. 

Som i tidligere år er det litt flere jenter enn gutter som går rett fra grunnskolen til videregående opplæring. I 2024 gikk 97,1 prosent av jentene og 96,6 prosent av guttene direkte over i videregående opplæring.