Utfordringer i utdanningen av matematikklærere
Norske allmennlærerstudenter med fordypning i matematikk har god kompetanse til å undervise i matematikk på barnetrinnet, men kompetansen til å undervise i matematikk på ungdomstrinnet er ikke god nok.
Dette viser TEDS-M, Teacher Education and Development Study – Mathematics. Studien ble gjennomført i 2008 i regi av IEA, International Association for the Evaluation of Educational Achievement og er en internasjonal komparativ studie av lærerutdanning i matematikk for barne- og ungdomstrinnet. Norge er et av 17 land som deltok i studien.
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo har ledet arbeidet med de norske dataene i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Agder. Rapporten fra forskergruppen tar for seg de internasjonale resultatene og går i dybden på de norske resultatene.
Ny lærerutdanning i 2010
Selv om TEDS-M undersøker allmennlærerutdanningen før reformen i 2010, er det denne utdanningen en stor del av de norske lærerne i dagens skole har. Den norske allmennlærerutdanningen ga kompetanse til å undervise fra 1. til 10. trinn. Ingen av de andre landene som deltok i TEDS hadde lærerutdanninger som ga kompetanse til å undervise et så stort aldersspenn av elever.
Denne organiseringen ble endret med reformen av den norske allmennlærerutdanningen i 2010. I dag er utdanningen delt inn et løp for undervisning på 1. – 7. trinn og et løp for undervisning på 8. til 10. trinn i grunnskolen. Den nye lærerutdanningen har også økt vekt på faglighet i undervisningsfagene.
Som et ledd i den norske realfagstrategien ble opptakskravene til lærerutdanningen skjerpet allerede i 2006. Dette innebærer at de studentene som ble testet i TEDS i 2008, ikke hadde svakere karakter enn 3 i matematikk fra videregående opplæring.
Lærere for barne- og ungdomstrinnet
Resultatene fra studien viser en markant forskjell i matematikkunnskaper mellom allmennlærerstudenter som har fordypning i matematikk og de som ikke har det. Norske allmennlærerstudenter uten fordypning i matematikk presterer på nivå med lærerstudenter som kan undervise fra 1. til 4. trinn i Tyskland og Sveits, men svakere enn lærerstudenter i Russland for tilsvarende trinn. De norske allmennlærerstudentene, både med og uten fordypning i matematikk, presterer noe bedre i matematikkdidaktikk enn i matematikk.
De norske allmennlærerne, både med og uten ekstra matematikk, presterer svakere enn nesten alle de andre landenes program for ungdomstrinnet i matematikk og markant under det internasjonale gjennomsnittet. Norske allmennlærerstudenter uten ekstra matematikk presterer på nivå med lærerstudenter i utviklingsland.
Lærere for ungdomstrinn og videregående opplæring
Norske lærerstudenter på bachelor- og masternivå, som i hovedsak blir utdannet på universitetene, presterer markant bedre i matematikk enn allmennlærerstudenter. Forskjellen er nesten et halvt standardavvik i forhold til allmennlærere med fordypning i matematikk og trekvart standardavvik i forhold til allmennlærere uten slik fordypning.
Norske bachelor- og masterstudenter presterer likevel svakere enn tilsvarende studenter i Tyskland, Polen, Singapore, Taiwan, Russland og USA som kan undervise både på ungdomstrinn og i videregående skole.
Lærerstudenter i Tyskland, Polen og Singapore med undervisningskompetanse enten bare for ungdomstrinn eller for både ungdomstrinn og videregående skole presterer klart bedre enn våre bachelor- og masterstudenter i matematikkdidaktikk. En mulig forklaring kan være at de didaktiske oppgavene for ungdomstrinnet krever bedre basiskunnskaper i matematikk enn det de norske lærerstudentene har.
For lite vekt på formell matematikk i det norske utdanningssystemet
De norske TEDS-forskerne mener at norske lærerstudenter har svake kunnskaper i formell matematikk. Både norske lærerstudenter og elever i grunnopplæringen har svak kompetanse i aritmetikk og algebra. Dette har også vært påpekt tidligere i norske rapporter om elever på 4., 8., 10. og 13. trinn i TIMSS, PISA og TIMSS Advanced.
Mer om TEDS-M
TEDS-M ser på sammenhengen mellom policy for lærerutdanningen, lærerutdanningens praksis og studentenes utbytte av utdanningen.