Norm for lærertetthet har gitt flere lærere, men påvirker i liten grad læring og trivsel

Hovedfunn

• Som bemanningsnorm fungerer norm for lærertetthet etter hensikten.
• Normen gjør det vanskeligere for kommunene å kutte i ressursbruken i skolen.
• Store skoler i de største kommunene og byene får tilført flest lærerressurser.
• Opplevd lærertetthet betyr mer for lærerne enn skolens rapporterte lærertetthet.
• Normen ser ikke ut til å ha påvirket elevenes læring og trivsel.
• Norm for lærertetthet kan påvirke skolehverdagen, dersom de ekstra lærerressursene organiseres på en god måte.

Som bemanningsnorm fungerer norm for lærertetthet etter hensikten

Som bemanningsnorm fungerer norm for lærertetthet etter hensikten, ved at kommunene øker ressursinnsatsen i skolen. Økningen er størst fra 1. – 4. trinn, der det nå skal være maksimalt 15 elever per lærer. Evalueringen viser at skolene ansetter flere lærere, uten at det synes å gå ut over forekomsten av andre yrkesgrupper i skolen. Andelen lærere som oppfyller kompetansekravet har ikke sunket etter innføringen av normen. Det er heller ikke blitt færre ansatte i andre yrkesgrupper i skolen, som spesialpedagoger, miljøarbeidere og assistenter.

Normen gjør det vanskeligere for kommunene å kutte i ressursbruken i skolen

Norm for lærertetthet gjør det vanskeligere for kommunene å kutte i ressursbruken i skolen og normen sikrer dermed midler til skolesektoren i kommunene. Skoleeiere og skoleledere synes det er positivt med en norm som bidrar til å sikre midler til skolesektoren i kommunene. Samtidig erfarer de at normen begrenser handlingsrommet til å fordele ressurser ut fra skolenes utfordringer og elevenes behov.

Store skoler i de største kommunene og byene får tilført flest lærerressurser

Det er særlig skoler i folkerike byer og kommuner som har ansatt flere lærere på grunn av normen. Skolene det gjelder ligger ofte i områder med høyt utdanningsnivå og lav minoritetsandel, og kan i hovedsak vise til gode resultater på nasjonale prøver.
I kommunenes ressursforvaltning, tas det ofte hensyn til sosioøkonomiske faktorer når ressurser fordeles til skolene, slik at noen skoler får flere ressurser enn andre. Skolene som vanligvis tildeles mest ressurser i den opprinnelige fordelingsmodellen til kommunene, får dermed en lavere andel av lærernormmidlene. Normens utforming kan derfor sies å bidra til en jevnere fordeling av lærerressurser mellom skoler, men den bidrar ikke nødvendigvis der behovene er størst.

Normen ser ikke ut til å ha påvirket elevenes læring og trivsel

Forskerne finner ingen sammenheng mellom elevers trivsel og læring og innføringen av normen. Dette er et funn som er i overensstemmelse med tidligere studier av effekten av økt gruppestørrelse. For grupper av elever vil likevel lærertetthet kunne ha betydning. Lærere oppgir selv at det særlig er elever som er svakt presterende, har lærevansker eller vedtak om spesialundervisning og som trenger ekstra oppmerksomhet, som drar fordel av høyere lærertetthet.

Norm for lærertetthet kan påvirke skolehverdagen, dersom de ekstra lærerressursene organiseres på en god måte

Skoleledere oppgir at de benytter ekstra lærerressurser primært i eksisterende klasser fremfor å opprette flere klasser med færre elever. Lavere gruppestørrelse i enkelte fag og færre elever per kontaktlærer er også en relativt vanlig måte å bruke ekstra lærerressurser på. Dette kan legge til rette for at lærere får mer tid til å tilpasse opplæringen og følge opp enkeltelever. Lærere mener også at økt lærertetthet gir rom for mer variert og elevaktiv undervisning. Med andre ord kan norm for lærertetthet påvirke skolehverdagen både for elever og lærere, dersom de ekstra lærerressursene organiseres på en god måte.