Hovedfunn
- Det er etablert en robust infrastruktur for kollektiv etterutdanning i skole og yrkesfag, men kvaliteten på det lokale samarbeidet varierer.
- Det er bred enighet om likeverdige partnerskap, men UH-miljøene varierer i hvor praksisnære bidrag de klarer å levere.
- Kollektiv kompetanseutvikling styrer tematikken mot bredere satsinger.
- Store forskjeller mellom den desentraliserte kompetansemodellen i grunnopplæringen og i fag- og yrkesopplæring viser at modellen virker ulikt i ulike kontekster.
- Oppfølgingsordningen synliggjør små kommuners kapasitetsutfordringer.
Robust regional infrastruktur, men kvaliteten på det lokale samarbeidet varierer
Evalueringen konkluderer med at myndighetene har lyktes med å bygge opp en regional struktur som er mer forutsigbar og helhetlig enn tidligere satsinger. At ordningen er fastsatt i forskrift, langsiktig finansiering og tett samspill mellom Udir og statsforvalterne har gitt stabilitet og tydeligere roller.
Likevel varierer kvaliteten betydelig mellom de ulike partnerskapene, både når det gjelder eiers styring, lokal involvering og hvordan ordningens programteori faktisk forstås på tvers av nivåer.
God oppslutning om likeverdige partnerskap, men UHs evne til å levere praksisnære bidrag varierer
Likeverdige partnerskap mellom skoleeiere og UH er en sentral del av den nye kompetansemodellen. Evalueringen viser at intensjonen om likeverdig samarbeid stort sett støttes av aktørene, og at samarbeidet om planlegging og gjennomføring er styrket.
Samtidig varierer UH-miljøenes evne til å levere praksisnære bidrag betydelig, særlig der miljøet mangler erfaring med skolebasert utviklingsarbeid. Dette påvirker ordningens «doble formål»: at erfaringer fra partnerskapene også skal tilbakeføres til og styrke lærerutdanningene. Koblingen til lærerutdanningen er fortsatt svak og varierer betydelig mellom institusjoner.
Kollektiv kompetanseutvikling gir ofte brede tema – på bekostning av faglig spissing
I den desentraliserte ordningen for skole (Dekom S) har «alle skal med»-forståelsen av kollektiv utvikling gjort at temaene ofte blir brede: læreplanforståelse, vurdering, inkludering, tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter.
Dette gir gode muligheter for helhetlig utviklingsarbeid. Samtidig kan det svekke rommet for fagspesifikke og mer spissede satsinger – en utfordring som også løftes i evalueringen av Kompetanseløftet. Mange tiltak blir dermed generelle, og spesialisert kompetanse skyves over til individuell videreutdanning, framfor å inngå i kollektive prosesser.
Store forskjeller mellom hvordan modellen virker i grunnopplæringen og i yrkesfag
Evalueringen viser tydelige forskjeller mellom de to desentraliserte ordningene i skole og yrkesfag: Den desentraliserte ordningen i skole er mer detaljert og hviler på en nettverkslogikk med statsforvalteren som sentralt nav.
Den desentraliserte ordningen i yrkesfag opererer mer fleksibelt og praksisnært. Fylkeskommunene forvalter tilskuddet, og samarbeidsforum fungerer primært rådgivende. Tiltakene er ofte raskt gjennomførbare, tett koblet til arbeidslivet og i mindre grad kollektive. Det gjør at Dekom Y blir et «smøretilskudd» som gir stor nytte med små midler.
Oppfølgingsordningen synliggjør kapasitetsutfordringer hos små kommuner
Oppfølgingsordningen er et treårig tilbud til kommuner som over tid har hatt svake skoleresultater, identifisert gjennom indikatorer for læringsmiljø og læringsutbytte. Ordningen retter seg primært mot små kommuner med få administrative ressurser. Evalueringen viser at mangel på kapasitet, lærer- og lederstabilitet og lokale utfordringer påvirker både tempo og kvalitet i utviklingsarbeidet.
Funn fra evalueringen tyder på at ordningen stedvis gir god virkning over tid, for eksempel bedre struktur og mer systematikk hos skoleeier og styrket begynneropplæring i skolen. Likevel kan ikke ordningen kompensere for strukturelle utfordringer i kommune-Norge. Det dreier seg for eksempel om høy turnover og lite, stedvis fraværende skoleeierskap. Funnene har derfor betydning også for videre politikkutvikling i system for kompetanse- og karriereutvikling, som innføres i 2026.