Hovedfunn
- Kompetanseløftet har bygget solide strukturer for samarbeid om kompetanseutvikling, men praksisendringene i barnehager og skoler er foreløpig begrensede.
- Partnerskapene fungerer best der ledelsen tar aktivt eierskap og samarbeidet er stabilt over tid i skole eller barnehage.
- Inkluderende praksis har blitt prioritert framfor spesialpedagogisk fordypning, og koplingen mellom individuell videreutdanning og kollektiv kompetanseutvikling er svak.
- PP-tjenesten og Statped har stedvis hatt uklare roller og begrenset kapasitet, noe som svekker ambisjonen om et styrket lag rundt barnet.
Strukturer og samarbeid – men få klare praksisendringer
Evalueringen viser at Kompetanseløftet har bidratt til å utvikle og etablere strukturer for kompetanseutvikling. Regionale samarbeidsfora, lokale partnerskap og rutiner for kartlegging og prioritering av behov fungerer bedre enn i oppstartsfasen. Kommuner og UH-institusjoner opplever tydeligere roller, en mer avklart praksis og et tydeligere felles språk.
Når det gjelder endringer i barnehagers og skolers praksis, er resultatene mindre tydelige. Mange tiltak kom i gang sent i perioden, tidsrammene har vært korte, og virkningene av satsingen er derfor begrenset. Endringer i praksis skjer gjerne der tiltakene er forankret i ledelsen og fulgt opp lokalt.
Partnerskap krever tydelig ledelse og stabile rammer
Partnerskapsmodellen gir gode muligheter for kompetanseutvikling, men effekten varierer betydelig mellom regioner. Der kommuneledelsen har integrert satsingen i styrings- og kvalitetsarbeidet, deltar aktivt og følger opp resultater, fungerer partnerskapene godt. Der eierskapet er svakere, blir tiltakene ofte prosjektpreget og personavhengige.
Utskifting av nøkkelpersonell og manglende kapasitet i UH og PP-tjenesten gjør stedvis partnerskapene sårbare. Private barnehager og skoler deltar i mindre grad og rapporterer lavere medvirkning.
Inkluderende praksis i fokus – spesialpedagogisk dybde savnes
Satsingen har hovedsakelig omhandlet brede temaer som inkluderende praksis, profesjonsfellesskap og samarbeid. Spesialpedagogisk tematikk, som språk, lese- og skrivevansker eller nevropsykologiske utfordringer, forekommer sjeldnere.
Læreres deltakelse i videreutdanning i spesialpedagogikk har økt kraftig i perioden, men kunnskapen bringes i liten grad tilbake til kollektive utviklingsprosesser. Dermed uteblir virkningen på organisasjonsnivå mange steder.
PPT og Statped har hatt uklare roller og begrenset kapasitet i Kompetanseløftet
Meld. St. 6 forutsatte at PPT og Statped skulle ha tydelige roller i satsingen, men evalueringen viser store variasjoner i involvering og uklare grenseflater mellom aktørene i satsingen. Kapasitetsutfordringer gjør at PPT fortsatt står langt fra intensjonene om tidlig innsats og systemarbeid.