LK20 fungerer etter intensjonen

Hovedfunn

• Lærerne har over tid tatt i bruk sentrale LK20-begreper. 
• Livsmestring oppleves som relevant, men er samtidig uklart.
• Utforskende aktiviteter utgjør en stor del av undervisningen i flere fag. 
• Elevene sitter ikke bare foran skjerm, men det er store forskjeller i digital kompetanse.
• Algoritmisk tenkning og programmering oppleves utfordrende.

Lærerne har over tid tatt i bruk sentrale LK20‑konsepter 

Lærerne har over tid tatt i bruk sentrale LK20-begreper som livsmestring, utforsking, digital kompetanse og algoritmisk tenkning. De har også fulgt opp andre intensjoner i LK20, som sterkere fagspesifikk underveisvurdering og mer arbeid med lengre tekster.

Lærerne oppga oftere at de jobbet med utforsking og digital kompetanse enn livsmestring, noe som samsvarer med observasjoner i klasserommene. Utforsking økte særlig fra 8. til 10. trinn og fra vg1 til vg3, mens digital dømmekraft fortsatte å være lite synlig i alle fag. Utforsking forekom også før LK20, selv i fag hvor arbeidsformen først ble tydelig vektlagt i den nye læreplanen.

Elevundersøkelser viser et tydelig skifte i undervisningen: I 2015 rapporterte 8.-klassinger oftere at lærerne ga faglig støtte, mens elever i 2022 oftere opplevde elevmedvirkning. I 2022 rapporterte guttene i større grad enn jentene at de fikk faglige utfordringer og tilbakemeldinger, og guttene rapporterte oftere at undervisningen var interessant.

Livsmestring oppleves som relevant, men samtidig uklart

Lærere integrerte livsmestring relativt raskt etter LK20, og mange opplevde temaet som relevant, men samtidig uklart. Det jobbes ulikt med temaet livsmestring i de forskjellige fagene. Det fører til variasjon i hvordan elever møter temaet. Hyppigst forekommer livsmestring i naturfag, samfunnsfag/samfunnskunnskap, norsk og engelsk, og sjeldnest i KRLE/religion og etikk, matematikk og fremmedspråk. Koblingen til elevenes faktiske liv og utfordringer er imidlertid svak. Ofte handler undervisningen mer om temaer som kan være relevante for livsmestring enn om støtte til elevenes konkrete situasjoner. Temaer som knyttes direkte til personlige utfordringer forekommer oftest i KRLE/religion og etikk, naturfag, samfunnsfag og norsk. 

Utforskende aktiviteter utgjør en stor del av undervisningen i flere fag 

Lærere bruker utforsking i stor grad, på tvers av fag og klasserom. Samtidig oppleves utforsking som krevende. Utforskende arbeid innebærer at elevene deltar i undersøkelser og bruker analyse, tolkning og resonnering. En stor del av undervisningen i mange fag inkluderte slike aktiviteter. Elevene deltar mest i selve undersøkelsesfasen, og mindre i forberedelse og konsolidering.

Forskerne har identifisert tre hovedformer for utforsking:

• Lærerstyrt utforsking: Læreren velger tema og gir tydelige instrukser, ofte som korte aktiviteter.
• Veiledet utforsking: Elevene har større frihet i metodevalg, med aktiv lærerveiledning.
• Elevdrevet utforsking: Elevene velger tema og arbeidsmåte selv, som er mer tidkrevende og kan foregå både i og utenfor klasserommet. 

Elevene sitter ikke bare foran skjerm, men det er store forskjeller i digital kompetanse

Digital kompetanse har vært del av læreplanene siden LK06. Forskerne har studert hvordan teknologi integreres i fagene, og lærerne har vist betydelig evne til å tilpasse seg store ytre hendelser som Ukraina‑krigen, pandemien og fremveksten av generativ KI. Fokuset har endret seg fra digitale distraksjoner (2021–22) til etiske og didaktiske utfordringer ved KI (2023–24).

Tre hovedfunn peker seg ut:

• Store forskjeller i elevenes digitale kompetanse: Elever som mestrer avanserte verktøy, mangler ofte grunnleggende ferdigheter som tar tid fra undervisningen.
• Variasjon i arbeidsformer: Elevene sitter langt fra bare foran skjerm; lærerne vurderer aktivt når analog eller digital arbeidsform er best.
• Digital dømmekraft er snevert definert: Den knyttes primært til kildekritikk. Temaer som personvern, etikk, digital samhandling og algoritmer vies lite eksplisitt oppmerksomhet.

Ifølge forskerne er det behov for å jobbe med digital livsmestring, som handler om ansvarlig skjermbruk, digitale spor, inkludering og psykisk helse på digitale arenaer. Digital kompetanse fremstår likevel som godt etablert i fagene, og lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) er avgjørende for at teknologien brukes på faglig meningsfulle måter.

Samtidig som LK20 i all hovedsak fungerer etter intensjonene, peker forskerne på områder der det er rom for forbedring. Det er store forskjeller i elevenes digitale kompetanse, og mange elever mangler grunnleggende digitale ferdigheter. 

Algoritmisk tenkning og programmering

Lærere inkluderte algoritmisk tenkning og programmering etter LK20, men begrepet forstås ulikt og brukes inkonsistent. Mange er usikre på hva algoritmisk tenkning innebærer, og programmeringskompetansen varierer. Elever jobbet med algoritmisk problemløsning omtrent halvparten av tiden, og med algoritmiske arbeidsmåter litt over en tredel av tiden. Programmering ble derimot sjelden observert (7 %) og ofte som isolerte tema.

Manglende progresjon er et sentralt funn. Det undervises i de samme temaene, særlig figurtall, på 8., 10. trinn og Vg1 – ofte av de samme lærerne – uten tydelig progresjon. Dette tyder på svak planlegging av progresjon og en fragmentert innføring av programmering. Forskerne mener det er viktig å anerkjenne at programmering krever tid å lære, og at det ikke kan forventes at lærere fullt ut mestrer dette kort tid etter innføringen i LK20.