LK20 har landet, men mange er usikre på om de bruker læreplanen helt riktig

Hovedfunn 

• Mye tyder på at LK20 har landet godt. Samtidig har nye utfordringer oppstått underveis. 
• Læreplanen henger godt sammen, men noen deler av læreplanen brukes mer enn andre. 
• Profesjonsfelleskapene er viktige for å lykkes med LK20. Rektorer og mellomledere har fått mye tillit og ansvar for å følge opp arbeidet med den nye læreplanen, mens skoleeiere styrer på en armlengdes avstand. 

Mye tyder på at LK20 har landet  

Tidligere rapporter i EVA2020-prosjeketet har funnet mye variasjon i hvordan LK20 er tatt i bruk. Rapporten konkluderer med at dette strekket i laget har blitt redusert, og det er mye som tyder på at LK20 har landet. Det er på tross av at det er mye som har skjedd underveis som har påvirket læreplanarbeidet: pandemi, innføring ny opplæringslov, en trangere fylkes- og kommuneøkonomi og inntoget av generativ kunstig intelligens. I tillegg har det vært en sterk kritikk av kompetansebaserte læreplaner i offentlig debatt.  Samtidig oppstår nye spenninger. Ledere og lærere opplever et stort handlingsrom i arbeidet med LK20, noe som oppfattes som positivt. Men handlingsrommet skaper også usikkerhet. Flere ledere og lærere er usikre om deres egne tolkninger egentlig er i tråd med intensjonene i læreplanen. 

Sammenheng i læreplanen  

Med LK20 fikk læreplanen nye deler for å styrke sammenheng og innhold i læreplanen. Man beholdt et kompetansebasert læreplanverk med vekt på kompetansemål. LK20 er ifølge rapporten mer sammenhengende enn LK06. Men kompetanseorienteringen går på bekostning av intensjonen om et tydeligere innhold.  

Rapporten konkluderer også med at læreplanverkets struktur i liten grad bidrar til at kjerneelementene og tas i bruk i arbeidet med kompetansemålene. Verdiløftet har også fått liten plass i LK20, i og med at fellesverdiene i formålsparagrafen som respekt for menneskeverdet og naturen, likeverd og solidaritet er lite synlige i læreplanverket, særlig i de enkelte fagene. Både skoleledere, lærere og elever er positive til innføringen av de tverrfaglige temaene og temaene har fått en sentral plass i skolens undervisning. Samtidig ser forskerne at læreplanens omtale av temaenes innhold kunne vært tydeligere. 

Forskerne stiller spørsmål om læreplanen struktur bidrar til å ramme inn læreres og lederes læreplanarbeid på en god nok måte. Læreplanen gjelder for hele det 13-årige skoleløpet, med unntak av kompetansemålene. Ivaretar dette progresjon på en god nok måte? Det stilles også spørsmål ved om dagens kompetanseorienterte læreplanverk er hensiktsmessig.

Profesjonsfelleskapene på skolene som nøkkelen for å lykkes med LK20? 

 Rapporten viser at det er gitt mye tillitt og ansvar til rektor, mellomlederne og profesjonsfelleskapene lokalt for å følge opp reformarbeidet. Skoleeiere styrer på en armlengdes avstand og er trygge på at skolene realiserer intensjonene i læreplanen. Dette gir skolens ledelse og profesjonsfelleksapene et stort handlingsrom. Handlingsrommet oppleves positivt, men også utfordrende, siden det kan oppstå usikkerhet om handlingsrommet brukes riktig. Dermed kan det oppstå et behov for støtte, styring og struktur. Forskerne understreker betydningen av at skoleledelsen er tett på det som skjer i profesjonsfellesskapet, for å legge et godt grunnlag for tolkningsfellesskap og samarbeidsstrukturer i arbeidet med å realisere LK20, noe som kan hindre ledelsens muligheter for å danne gode profesjonsfellesskap og samarbeidsstrukturer.  

Rapporten anbefaler å gi skolelederne, lærerne og skolemyndighetene tid til å jobbe kollektivt og langsiktig med målsettingene i LK20 og for at en eventuell ny reform bør vente mens dette langsiktige arbeidet pågår.