Framtidas videregående skole: En mer mangfoldig elevgruppe med nye behov

Hovedfunn

• ulik organisering av videregående opplæring i Norge, Sverige og Danmark
• elevgruppen er i økende grad faglig mangfoldig 
• valgfrihet har både positive og negative konsekvenser 

Ulik organisering av videregående opplæring i Norge, Sverige og Danmark 

Kartleggingen viser at de skandinaviske landene har ulike måter å organisere de studieforberedende programmene og tilhørende overganger på. Norge har en mer åpen modell der alle elever som har fullført grunnskolen har rett til plass i videregående opplæring, og et relativt åpent inntak til høyere utdanning for elever med generell studiekompetanse. Fag- og timefordelingen er i Norge relativt lik for alle på studieforberedende programmer, noe som gir stor bredde i elevgruppen. Danmark og Sverige har derimot en strengere regulering av inntak til studieforberedende programmer. Elever i Sverige og Danmark må ha bestått grunnskolen for å komme inn i videregående opplæring. I tillegg legges det opp til en tidligere spesialisering basert på faglige forutsetninger, motivasjon og interesser.

Forskningskartleggingen viser at overgangen til høyere utdanning er forbundet med mange utfordringer for studenter, uavhengig av land og system. Det er ikke noen omforent definisjon av hva det vil si å være studieforberedt i de tre skandinaviske landene: generell studiekompetanse i Norge er basert på en bred vifte av fellesfag, mens det i Sverige og Danmark kun kreves førstespråk (dansk eller svensk), engelsk og matematikk. Det er ikke mulig, med utgangspunkt i forskningskartleggingen, å si hva som skal inngå i en definisjon av det å være studieforberedt

Elevgruppen er i økende grad faglig mangfoldig 

Andelen elever som velger studieforberedende programmer er relativt stabil. Samtidig har elevgruppen blitt mer variert de siste årene, med flere elever som har manglende eller lave grunnskolepoeng. Dette stiller større krav til skolene om å tilpasse opplæringen. Omtrent 60 prosent av alle som starter i videregående opplæring oppnår generell studiekompetanse innen fem år. Nesten en firedel av disse startet i et yrkesfaglig utdanningsprogram, noe som tyder på at påbygg er en relativt vanlig måte å oppnå studiekompetanse på. Mellom 85 og 90 prosent av elevene fra studieforberedende programmer begynner i høyere utdanning innen to år, men det er store variasjoner mellom programmer.  

Valgfrihet har både positive og negative konsekvenser 

Økt valgfrihet i fagvalg kan gi elever med svake forutsetninger mulighet til å velge fag de mestrer, noe som kan føre til forbedrede karakterer og økt gjennomføring. Samtidig kan valgfrihet forsterke sosial ulikhet, fordi elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn i større grad velger fag som gir fordeler senere. God rådgivning og støtte er avgjørende for at elever skal ha mulighet til å ta informerte valg. Rapporten viser også at motivasjon og skoletilpasning starter langt tidligere enn når elevene begynner på videregående. Ulike former for støtte fra læreren og et godt sosialt miljø kan virke positivt. Det finnes lite forskning som direkte undersøker hvordan ulike modeller for fag- og timefordeling påvirker elevenes motivasjon, læring og gjennomføring.