Lærerne trives – men møter stadig flere utfordringer i klasserommet

• Lærere opplever godt arbeidsmiljø og trives i jobben, men mener at lærerprofesjonen er mindre verdsatt av samfunnet.
• Flere lærere opplever høyt stress og at det er mer uro i timene.
• Lærerne rapporterer om en mer sammensatt elevgruppe og økt behov for tilpasning.
• De fleste lærere mener at de kan få elevene til å tro at de kan gjøre det bra i skolearbeidet, men under halvparten mener at de kan motivere elever med lav interesse.
• Nyutdannede lærere opplever høyere kvalitet i lærerutdanningen og får mer oppfølging i skolen.
• Rektorer opplever godt samarbeid, men mer stress og for lite tid til pedagogisk ledelse.

Godt arbeidsmiljø og høy trivsel, men mindre verdsatt av samfunnet

De aller fleste lærere trives på arbeidsplassen (95 prosent), og oppgir at de har gode relasjoner med både kolleger, elever, foreldre og rektorer. De aller fleste lærere har tro på at de kan gjøre jobben sin på en god måte og opplever støtte og tillit fra kollegaer og rektor. De oppgir også at de har stor faglig handlefrihet i undervisningen. Nesten 8 av 10 lærere føler seg verdsatte av foreldre og elever. Bare 2 av 10 svarer at de mener lærerprofesjonen er verdsatt av samfunnet, mot 3 av 10 i 2018. Misnøye med lønn har økt siden 2018.

Mer stress og mer uro i timene

Flere lærere rapporterer om høyt nivå av stress på jobben, og en økende andel av lærerne svarer at jobben deres påvirker helsen deres negativt sammenlignet med i 2018. Lærerne opplever i økende grad stress knyttet til å følge opp enkeltelevers behov og henvendelser fra foreldre. Sammenlignet med 2018 bruker lærerne mer tid på å holde ro. Om lag en tredjedel av lærerne rapporterer at det er mye forstyrrende støy og uro, og at mange elever ikke begynner å arbeide før lenge etter at timen har startet. Samtidig er det over 8 av 10 lærere som har tro på at de kan få elevene til å følge regler som gjelder i klasserommet. Nesten 8 av 10 svarer at de kan håndtere forstyrrende adferd og roe ned elever som bråker.

Mer sammensatt elevgruppe og økt behov for tilpasning

Elevsammensetningen i norske klasserom har endret seg siden 2018. Det er både flere elever med ulik språkbakgrunn og med særlige opplæringsbehov. Et mer mangfoldig klasserom stiller større krav til tilpasning og støtte i undervisningen og flere lærere melder at de har behov for mer kompetanse knyttet til dette. Sammenlignet med 2018 oppgir flere rektorer at mangel på støttepersonell hindrer skolene i å tilby undervisning av høy kvalitet.

Under halvparten av lærerne mener at de kan motivere elever med lav interesse 

84 prosent av lærerne mener at de kan få elevene til å tro at de kan gjøre det bra i skolearbeidet. Samtidig mener bare 39 prosent av lærerne at de kan motivere elever som viser liten interesse for skolearbeidet. 55 prosent av lærerne har tro på at de kan hjelpe elevene til å verdsette læring. Dette er omtrent 20 prosentpoeng lavere enn i de andre nordiske landene. 

Nyutdannede lærere opplever høyere kvalitet i utdanningen og får mer oppfølging i skolen

Lærere utdannet etter 2017 rapporterer i større grad enn lærere som er utdannet tidligere, at lærerutdanningen holder høy kvalitet. Nyutdannede lærere får mer oppfølging: Nesten ni av ti lærere med mindre enn to års erfaring har deltatt i innføringsprogrammer eller aktiviteter som støtter overgangen fra utdanning til praksis. Dette er en klar økning fra 2018. 

Rektorer opplever godt samarbeid, men for lite tid til pedagogisk ledelse

De fleste rektorer opplever støtte fra ansatte og at de har innflytelse på beslutninger. Samtidig rapporterer rektorer om høyt stressnivå, særlig grunnet administrative oppgaver, personalfravær og tilpasningsbehov hos elever. Som i 2018 opplever mange rektorer at for lite tid til pedagogisk ledelse er et hinder for å gi undervisning av god kvalitet.