Forskningsantologi ICILS

Skolens digitale paradoks: Mer teknologi – mindre kompetanse

Mange elever mestrer digitale verktøy godt. Men til tross for omfattende digitalisering i norsk skole, mangler fire av ti elever tilfredsstillende digital kompetanse, og én av tre har svake ferdigheter i algoritmisk tenkning. Samtidig ser vi at økende sosiale forskjeller, kjønnsforskjeller og digitale distraksjoner skaper utfordringer. Det er bakteppet for denne antologien basert på funn fra ICILS 2023.

Hovedfunn

  • Fire av ti elever mangler tilfredsstillende digital kompetanse, til tross for god tilgang til digitale enheter og internett.
  • Norge ligger på internasjonalt gjennomsnitt i algoritmisk tenkning, men en av tre elever har ferdigheter på laveste nivå.
  • Kjønnsforskjeller og sosiale ulikheter skaper digitale sårbarheter som krever målrettede tiltak.
  • Elevenes mestringstro er høy, men oppgavespesifikk, og digitale distraksjoner utfordrer læringsinnsatsen.
  • God infrastruktur alene gir ikke bedre læring – lærere etterlyser mer støtte til pedagogisk bruk av teknologi.

Digital kompetanse – fortsatt store mangler til tross for hyppig bruk

Selv om norske elever har svært god tilgang til digitale enheter og internett, viser ICILS 2023 at fire av ti elever mangler tilstrekkelig digital kompetanse. Forskerne finner at oppgavene i testen dekker områder som å finne, behandle og produsere informasjon, men at digital dømmekraft er underrepresentert. Dette betyr at elever i liten grad får vist ferdigheter knyttet til kritisk og etisk bruk av teknologi.

Algoritmisk tenkning – gjennomsnittlig nivå med stor variasjon

Algoritmisk tenkning ble målt for første gang i ICILS i Norge i 2023. Resultatene viser at norske elever ligger på internasjonalt gjennomsnitt, men hele én av tre elever har kompetanse under funksjonelt nivå. Det er stor spredning i prestasjoner, med betydelige forskjeller mellom de svakeste og sterkeste elevene. Dette indikerer behov for mer systematisk opplæring i programmering og problemløsningsstrategier.

Kjønnsforskjeller og sosiale ulikheter skaper digitale sårbarheter

Jenter presterer bedre enn gutter i digital kompetanse, særlig på komplekse oppgaver som krever produksjon av digitale produkter. Mens gutter gjør det bedre på enkelte små tekniske oppgaver. I algoritmisk tenkning er det ingen signifikante kjønnsforskjeller. Sosiale faktorer som språk hjemme, stabilt internett, foreldres utdanning og yrkesstatus forklarer en stor del av variasjonen i elevenes digitale ferdigheter, og samspill mellom disse faktorene skaper sårbarheter som krever målrettede tiltak for å sikre lik tilgang og kompetanse.

Holdninger, mestringstro og digitale distraksjoner

Elevene har høy digital selvtillit og interesse for teknologi, men troen på egen mestring er oppgavespesifikk. Elevenes tro på egen evne til å mestre IKT-relaterte oppgaver, spiller en viktig rolle i hvordan de bruker teknologi. Digitale distraksjoner, særlig mobilbruk hjemme, oppleves som en stor utfordring og kan redusere læringsinnsats. Multitasking og ustrukturert bruk av teknologi har negativ sammenheng med digital kompetanse, mens målrettet bruk og høy mestringstro gir bedre resultater. Dette peker på behov for strategier som hjelper elever å håndtere distraksjoner.

Skolens og lærernes rolle – kompetanse og praksis må styrkes

Lærere ser flere fordeler med digital teknologi, som bedre tilgang til informasjon og økt samarbeid, men uttrykker bekymring for distraksjoner og kopiering uten kildehenvisning. Norske lærere er nyansert i sitt syn på teknologi og verdsetter generisk bruk noe mer enn spesialisert bruk. Profesjonsfaglig digital kompetanse hos lærere og skoleledere er avgjørende, men mange mangler trygghet i pedagogisk bruk av teknologi. God infrastruktur alene gir ikke bedre læring – målrettet opplæring og bevisst pedagogisk integrering er nødvendig for å sikre at digitalisering faktisk styrker elevenes kompetanse.

Hva er ICILS?

Kort oppsummering av tema og funn fra hvert kapittel