Mobbing påvirker skolemiljøet for alle elever

Hovedfunn:  

• Mobbing påvirker skolemiljøet for alle elever.
• 9,9 prosent av elevene i Elevundersøkelsen oppgir at de har opplevd mobbing. 
• Elever med annen kjønnsidentitet opplever et dårligere skolemiljø.  
• Den nedadgående trenden siden 2016 i både trivsel og motivasjon, har stagnert.  

Mobbing påvirker skolemiljøet for alle elever 

Rapporten viser at omfanget av mobbing påvirker læringsmiljøet for alle elever, ikke bare for dem som rapporterer å ha blitt mobbet. Ved å koble andelen som rapporterer mobbing på hver skole til elevenes opplevelser av trivsel, læringskultur og motivasjon, viser forskerne i i sine analyser at skolens mobbenivå har betydning utover de direkte berørte.

Funnene indikerer at:  

• trivselen er lavere på skoler med høy mobbing, også blant elever som ikke selv oppgir å være mobbet
• læringskulturen svekkes markant på skoler med mye mobbing, både blant elever som oppgir å bli mobbet og de som ikke blir mobbet
• motivasjonen er lavere hos samtlige elever på skoler med høyere mobbenivå, og er spesielt lav blant elever som blir mobbet

Effektene er mest fremtreden i grunnskolen, der mobbing også er mest utbredt. Høye nivåer av mobbing på en skole ser ut til å redusere motivasjonen og bidra til en svakere opplevelse av fellesskap og trygghet for alle elever.

Forskerne mener at dette tyder på at mobbing har en kollektiv karakter, og at læringsmiljøet ikke kan forstås som en individuell opplevelse alene. De argumenterer for at tiltak mot mobbing ikke bare bør rettes mot enkeltindivider, men må forankres i hele skolens struktur og praksis. Dette inkluderer klasseledelse, felles regelforståelse, elevmedvirkning og relasjonell kompetanse blant de ansatte.  

9,9 prosent av elevene i Elevundersøkelsen oppgir at de har opplevd mobbing  

Det er en liten nedgang i elever som oppgir at de har opplevd mobbing fra i fjor, men fortsatt høyere enn årene før pandemien. Dette tallet viser til samlemålet «mobbet på skolen» og omfatter alle de elever som oppgir at de i en eller annen kombinasjon er mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen eller mobbet av voksne på skolen. Dette samlemålet gir et overordnet bilde av utviklingen av andel elever som opplever mobbing over tid.   

Det rapporteres om mindre digital mobbing enn annen mobbing, men den digitale mobbingen har økt siden 2021.  

Mobbing forkommer oftest på barnetrinnet, og mest på 5. trinn. Generelt rapporterer flere jenter enn gutter om mobbing, og dette gjelder spesielt på i grunnskolen.    
 
Bare 6,5 prosent av dem som oppgir å ha blitt mobbet, sier at skolen fikk slutt på mobbingen. En tredjedel av dem som oppgir å ha blitt mobbet sier at ingen voksne visste om mobbing.   

Elever med annen kjønnsidentitet opplever et dårligere skolemiljø

Elever som identifiserer seg med «annet kjønn» rapporterer lavere trivsel, motivasjon og støtte, samt høyere forekomst av mobbing. Dette samsvarer med tidligere funn. Forskerne understreker behovet for en ekstra oppmerksomhet for å trygge et godt og trygt skolemiljø for denne elevgruppen.

Den nedadgående trenden siden 2016 i både trivsel og motivasjon, har stagnert 

Siden 2016 har det vært en tydelig nedadgående trend i både trivsel og motivasjon i grunnskolen. Årets Elevundersøkelsen viser en oppbremsing av denne trenden.

Elever på 7. trinn viser svak fremgang i trivsel og motivasjon fra 2023, men ligger fortsatt under nivået fra 2016. For 10. trinn og vg1 er situasjonen stabil uten tegn til bedring i motivasjon og mestring. Endringer i indikatorene fra 2023 til 2024 er marginale og vurderes ikke som signifikante i forskningssammenheng.