Evaluering av ny kompetansemodell – temanotat 8
Kommunenes vurderinger av samarbeidet i den desentraliserte kompetansemodellen
Kommunene er sentrale aktører i den desentraliserte modellen for kompetanseutvikling i skole og i oppfølgingsordningen. Har kommunens størrelse, sentralitet og økonomi noe å si for tilfredsheten med den nye kompetansemodellen? Og er det noen fellestrekk ved kommunene som trekkes ut til oppfølgingsordningen?
Hovedfunn
- Representantene fra kommunene er fortsatt tilfredse med nettverkssamarbeidet og med desentralisert ordning, uansett hva slags kommunetype de er fra. Men tilfredsheten er noe lavere enn i 2021, se Fossestøl et al. 2021, og Lyng og Myrvold 2021.
- Det er en svak tendens til at mindre kommuner og kommuner med lave frie inntekter er noe mindre fornøyd.
- Kommunenes vurderinger av kompetansenettverkets rolle som arena for faglige diskusjoner er fremdeles positive. Representanter fra store og sentrale kommuner oppfatter dem som noe mindre viktige enn andre. Dette kan tyde på at kommuner med et lite skolefaglig miljø har større utbytte av kompetansenettverket som faglig arena enn større kommuner.
- Kommunene i oppfølgingsordningens «Rekrutteringen skjer på bakgrunn av svake resultater på indikatorer knyttet til elevenes skoleprestasjoner og skolemiljø i kommunens skoler over tre år.» er gjennomgående svært små, med høye frie inntekter og større sosiale problemer enn snittet av øvrige norske kommuner. Kommunene i «Rekruttering skjer fordi det er store forskjeller mellom skolene i kommunen, der minst én av kommunens skoler kommer dårlig ut. Spredningsuttrekket ble foretatt i 2020 og 2022.» er derimot betydelig større og mer sentrale, men skårer omtrent som gjennomsnittet av andre norske kommuner på de sosiale indikatorene som inngår i analysen.
Om notatet og rapportserien
Dette notatet er del av en større serie.
Se mer informasjon, og en liste over alle notater og rapporter
Om dette notatet
Notatet er todelt: OsloMet gjengir resultatene fra en spørreundersøkelse til kommunerepresentanter i ulike regionale kompetansenettverk. Er tilfredsheten like høy som i forrige undersøkelse i 2021? Og er mindre kommuner mer tilfredse enn større kommuner?
I notatets andre del ser OsloMet nærmere på trekk ved kommunene som rekrutteres til oppfølgingsordningen. Oppfølgingsordningen er gir ekstra støtte til skoleeiere som over tid har hatt svake eller sprikende resultater på trivsel og læringsutbytte.