Hva vet vi om digitalisering i barnehagen?

Hovedfunn

• økende antall publikasjoner om digitalisering i barnehagen, men lite variasjon
• tre kunnskapshull utmerker seg 
• krevende hverdag for barnehageledere
• digitalisering i barnehagen kan ha en positiv effekte virkninger, men det kommer ikke av seg selv

Flere publikasjoner om digitalisering i barnehagen, men lite variasjon

Mengden forskning om digitalisering i barnehagen har økt jevnt siden 2006. I Skandinavia er det klart flest studier fra Sverige, etterfulgt av Norge og Danmark. Forskningen domineres av kvalitative metoder som observasjoner, etnografi og casestudier, mens det er få kvantitative og eksperimentelle studier.

Det meste av forskningen retter seg mot pedagogisk praksis, og fokuserer hovedsakelig på didaktikk, læringsprosesser og kompetanse blant barnehageansatte. De fleste publikasjonene omhandler pedagoger og de eldste barna (3-5 år). Dette noe ensidige fokus begrenser muligheten til å trekke generelle konklusjoner om effektene av digitalisering.

Tre kunnskapshull utmerker seg

På tvers av studiene er det tre kunnskapshull som utmerker seg. For det første mangler det grundige langtidsstudier og effektstudier som kan vise hvordan digitalisering påvirker barns læring, trivsel og helse over tid. For det andre er det en merkbar mangel på forskning som kobler nasjonal politikk og lokal ledelse til den pedagogiske kvaliteten barna opplever. For det tredje er de etiske aspektene som barns personvern, digital ulikhet og kommersielle plattformers innflytelse, systematisk understudert. 

Forskerne anbefaler at fremtidig forskning i større grad bør inkludere viktige temaer som ledelse, etikk og de yngste barna.

Krevende hverdag for barnehageledere

Flere studier viser at ledere ofte må ta seg av administrativt og teknisk arbeid, noe som begrenser deres mulighet til å fokusere på pedagogisk ledelse. Manglende planer for IT-bruk og ukoordinerte utviklingstiltak fører til varierende praksiser. Ledelse som fjerner praktiske hindringer og støtter eksperimentering, anses som avgjørende for varige endringer i praksis. Forskerne peker også på at barnehagelærerutdanningene må styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen for å møte praksisfeltets krav.  

Digitalisering kan ha positive virkninger, men det krever innsats

Forskerne mener at digitale verktøy kan gi barn rike muligheter for lek og læring, spesielt innen språk, kreativitet og realfag. Samtidig advarer de mot å bruke teknologien på en måte som innskrenker barns frie lek. De understreker at flere strukturelle forhold må være på plass for at positive virkninger av digital teknologi skal kunne realiseres: tilgang til teknologi, teknisk støtte, tid til kompetanseutvikling og klare lokale planer og strategier. 

Mange barnehager opplever fortsatt manglende kompetanse og utilstrekkelig støtte, noe som gjør at digitale verktøy ofte brukes sporadisk og ikke som en integrert del av kvalitetsutviklingen. Digitalisering kan forenkle administrasjon, men kan også føre til mer byråkrati og økt belastning hvis den ikke håndteres godt.