Hovedfunn
- Tilskuddet er avgjørende for mange skoler, spesielt i en tid med stram kommuneøkonomi og økte reisekostnader.
- Tilskuddsordningen utfordrer gratisprinsippet i skolen. Dette har ført til flere foreldreorganiserte turer, hvor færre elever får deltatt på grunn av egenfinansiering.
- Det er ingen automatikk i at skoleturene fører til økt kunnskap om antisemittisme, menneskerettigheter, menneskeverd og demokrati. Deloitte anbefaler Udir å gjøre flere endringer i tilskuddsordningens utforming og forvaltning.
Tilskuddet er avgjørende for mange skoler
For mange skoler og skoleeiere har tilskuddet vært avgjørende for å gjennomføre skoleturer, særlig i lys av en utfordrende kommuneøkonomi og økte kostnader i forbindelse med reiser.
Private skoler er overrepresentert blant tilskuddsmottakerne. Samtidig svarer private skoler oftere enn offentlige skoler at turen ville blitt gjennomført uten tilskuddet.
Det er også en geografisk skjevfordeling av tilskuddet nasjonalt. Buskerud, Innlandet, Oslo, Vestfold og Agder mottar mer tilskudd enn andre fylker, relativt til antall elever.
Det har vært en liten økning i antall elever som drar på skoletur siden tilskuddsordningen ble etablert i 2019, men det er uklart om dette skyldes økt reiseaktivitet eller bare økt kjennskap til ordningen.
Utfordrende å arrangere skoletur i tråd med gratisprinsippet
Tilskuddet fra Udir dekker inntil en tredjedel av turkostnadene. Mange skoler velger å ikke organisere skoleturer, fordi de opplever det som utfordrende å finansiere de øvrige turkostnadene i tråd med gratisprinsippet.
De siste årene har det vært en dreining mot at flere foreldre organiserer skoleturer istedenfor skolene. Foreldreorganiserte turer legges gjerne utenfor skoletiden, for eksempel i høstferien. Skoleturer i regi av foreldre krever oftere egenfinansiering og øker risikoen for at ikke alle elever får delta på skoletur. Evalueringen viser høyere deltakelse på turer i regi av skolene, enn ved foreldreorganiserte turer.
Foreldreinitierte skoleturer øker også risikoen for at skoleturenes faglige opplegg ikke er forankret i skolens undervisning, noe som kan påvirke ungdommenes læringsutbytte negativt.
Tilskuddet bidrar ikke alltid til økt kunnskap
Evalueringen viser at skoleturene i mange tilfeller gir elevene et godt faglig læringsutbytte om antisemittisme, menneskerettigheter, menneskeverd og demokrati. Men det er ingen automatikk i at det å delta på en skoletur fører til økt kunnskap. For å oppnå et godt læringsutbytte, er det flere avgjørende faktorer: valg av reisemål, faglig opplegg under skoleturen, for- og etterarbeid om temaene skoleturen omhandler, og skolens involvering.
Endringer som kan øke effekten av tilskuddet
Samlet sett vurderer Deloitte at tilskuddsordningen kan være et hensiktsmessig virkemiddel for at ungdommer får økt kunnskap om tema som antisemittisme, menneskerettigheter, menneskeverd og demokrati. For å oppnå ønskede effekter anbefaler Deloitte at Udir gjør endringer i utformingen og forvaltningen av tilskuddsordningen.
Noen av Deloittes anbefalinger til Udir:
- Inkludere flere reisemål enn kun de knyttet til andre verdenskrig, og å likestille innenlands og utenlands skoleturer for å fremme bærekraft og tilgjengelighet.
- Bedre veiledning om hvordan skoleturer kan finansieres i tråd med gratisprinsippet.
- I større grad vektlegge skoleturers pedagogiske opplegg i søknadsbehandlingen og tydeliggjøre for søkerne hvordan dette vurderes.
- Utforme regelverket for tilskuddsordningen i tråd med statlige krav og gjøre regelverket lett tilgjengelig for søkere.
- Forvaltningspraksisen må gjennomgås og forbedres for å sikre likebehandling, etterprøvbarhet og samsvar med regelverket.