Delrapport 3 – evaluering av langtidsoppgaven
Langtidsoppgaven som alternativ til eksamen – erfaringer fra andre utprøving
NTNU har evaluert utprøvinger med langtidsoppgave som alternativ til dagens eksamensform. Ivaretar langtidsoppgaven kvalitetskriteriene for eksamen og kan den anbefales som alternativ til dagens sluttvurdering?
Hovedfunn
- Modellene for langtidsoppgaven gir elevene mulighet til å vise både bredde og dybde i sin kompetanse.
- Gjennomføringen varierer mellom fag, noe som svekker sammenlignbarhet. Forskerne anbefaler likere rammer for gjennomføring og nasjonale retningslinjer.
- Kunstig intelligens og andre hjelpemidler kan svekke rettferdighet. Rapporten anbefaler tydelige nasjonale føringer.
- Forskerne anbefaler videre forsøk, ettersom de mener langtidsoppgaven har potensial til å styrke faglig kvalitet og rettferdighet i sluttvurderingen.
Mulighet til å vise bredde og dybde kompetansen
Langtidsoppgaven gir elevene mulighet til å vise både bredde og dybde i sin kompetanse. Lærere i alle fire fag vurderer at langtidsoppgaven gjør det mulig for elevene å vise kompetansen som læreplanen i faget krever. Dette støttes av forskerne. Arbeidsformene i langtidsoppgaven – skriftlig arbeid over tid, kritisk kildebruk, veiledning og muntlig fagsamtale – gir mulighet for å uttrykke kompetanse på flere måter, blant annet faglig fordypning i Engelsk 2 og POM, yrkesrelevante anvendelser i Matematikk 1P-Y og utforskende arbeid i Biologi 2. Dette er i tråd med hvordan kompetansebegrepet forstås i LK20. Elevene opplever oppgaven som tydelig og håndterbar, og rapporterer at tidsrammene er tilstrekkelige.
Varierende gjennomføring mellom fag svekker sammenlignbarhet
Evalueringen viser at langtidsoppgaven ble gjennomført på ulike måter i de fire fagene. Variasjonen gjelder blant annet tidsbruk, veiledning, bruk av KI og andre hjelpemidler og gjennomføring av fagsamtaler. I biologi brukte de fleste lærerne mellom 10 og 16 timer, mens i matematikk var spredningen mellom 10 og 30 timer. Det reduserer sammenlignbarheten både mellom fag, klasser og enkeltelever, og skaper utfordringer for reliabilitet og rettferdighet. Forskerne anbefaler tydeligere nasjonale rammer og en mer ensartet gjennomføring for å sikre like forutsetninger for elevene.
Kunstig intelligens og andre hjelpemidler kan svekke rettferdighet
Kunstig intelligens og andre hjelpemidler kan svekke rettferdighet dersom rammene ikke er tydelig definert. Fagsamtalen er viktig for å vurdere elevens selvstendighet. Rapporten anbefaler klare nasjonale føringer for bruk av KI og andre hjelpemidler i arbeidet med langtidsoppgaven.
– Langtidsoppgaven har potensial til å styrke faglig kvalitet og rettferdighet i sluttvurderingen
Forskerne vurderer at langtidsoppgaven har potensial til å styrke både faglig kvalitet og rettferdighet i sluttvurderingen. Arbeidsformene i langtidsoppgaven samsvarer godt med intensjonene i LK20 og kan bidra til en vurderingspraksis som er mer tilpasset fagenes egenart, elevenes behov og livet utenfor skolens vegger. For å realisere dette potensialet anbefaler forskerne at langtidsoppgaven gjennomføres som et forsøk, og at erfaringene fra de to utprøvingene brukes som grunnlag for å revidere oppgaver og utvikle tydeligere nasjonale rammer, vurderingskriterier og støtteordninger for lærere og sensorer.
Om rapportserien
Denne rapporten inngår i evalueringen av utprøving med langtidsoppgaven som alternativ til dagens eksamensform. Evalueringen gjennomføres av NTNU-ILU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Evalueringen av langtidsoppgaven gjennomføres i to deler. Første leveranse (delrapport 1 og delrapport 2) presenterer funn fra utprøvingen i skoleåret 2023/2024 for fagene biologi 2, matematikk 1P-Y og politikk og menneskerettigheter. Neste leveranse vil inkludere videre utprøving samt erfaringer fra Engelsk 2.
Se også:
Delrapport 2: Hjelpemiddelbruk i langtidsoppgaven – hvilke ressurser bruker elevene?