Langtidsoppgaven som alternativ til eksamen – hva viser første utprøving?

Hovedfunn

• Elevene uttrykker at langtidsoppgaven gir dem mulighet til å vise bredere kompetanse enn tradisjonelle eksamensformer. 
• Elevene opplevde langtidsoppgaven som motiverende, mens lærernes erfaringer varierte mellom fag. 
• Rammene for langtidsoppgaven bør tydeliggjøres for å sikre lik gjennomføring på tvers av skoler. 
• Udir bør prioritere utviklingen av et tolkningsfellesskap blant faggruppene som utvikler langtidsoppgaven, med utgangspunkt i de fire kvalitetskriteriene, for å sikre en mer ensartet vurdering. 

Elevene utrykker at langtidsoppgaven gir dem mulighet til å vise bredere kompetanse enn tradisjonelle eksamensformer 

Evalueringen viser at langtidsoppgaven gir en mer variert vurdering av elevenes kompetanse sammenlignet med tradisjonelle eksamener. Elevene opplever at de får vist en bredere forståelse av faget, ettersom de har mer tid til å fordype seg og kan demonstrere kompetanse gjennom en prosess, ikke bare et sluttprodukt. I matematikk 1P-Y har langtidsoppgaven gjort det mulig for elevene å arbeide mer utforskende, modellere og anvende matematikk i relevante situasjoner, i tråd med læreplanens vektlegging av kritisk tenkning og problemløsning. I politikk og menneskerettigheter vurderes kombinasjonen av skriftlig arbeid og muntlig fagsamtale som en styrke, da den gir et mer nyansert bilde av elevens kompetanse. Samtidig viser evalueringen at vurderingspraksisen varierer mellom skolene, og at det er behov for tydeligere vurderingskriterier for å sikre en rettferdig og lik vurdering av alle elever. 

Elevene opplevde langtidsoppgaven som motiverende, mens lærernes erfaringer varierte mellom fag

Evalueringen viser at langtidsoppgaven oppleves som en motiverende vurderingsform for mange elever på tvers av fag, da den gir rom for fordypning, kreativitet og ulike arbeidsmåter. Flere elever mente at de fikk vist mer av sin kompetanse enn på tradisjonelle eksamener, men noen opplevde også usikkerhet og stress knyttet til oppgaven. Lærernes erfaringer var mer varierte og avhang av fagets egenart og vurderingsform. Mens en stor andel av lærerne i Matematikk 1P-Y opplevde at oppgaven var håndterbar innenfor eksisterende rammer, rapporterte lærerne i Politikk og menneskerettigheter om betydelige utfordringer, særlig knyttet til tidsbruk og vurderingsarbeid. Totalt oppga 67 prosent av lærerne at de hadde tilstrekkelige tidsressurser for gjennomføringen, men variasjonene mellom fag viser behovet for en mer fagtilpasset tilrettelegging. I rapporten pekes det derfor  på viktigheten av å sikre tilstrekkelig støtte og ressurser til lærerne for at langtidsoppgaven skal kunne gjennomføres på en bærekraftig måte i alle fag. 

Rammene for langtidsoppgaven bør tydeliggjøres for å sikre lik gjennomføring på tvers av skoler

Evalueringen viser at det er store variasjoner i hvordan langtidsoppgaven gjennomføres og vurderes på ulike skoler. Ulik praksis for tidsbruk, oppfølging og vurdering har ført til forskjeller i elevenes forutsetninger og opplevelse av oppgaven. Noen skoler har fulgt faste rutiner med tett oppfølging, mens andre har latt elevene jobbe mer selvstendig. Vurderingspraksisen varierer også, da enkelte lærere har utviklet egne kriterier, mens andre har brukt Udirs rammer ulikt. NTNU-ILU anbefaler derfor at Utdanningsdirektoratet utvikler en mer detaljert gjennomføringsmodell for langtidsoppgaven for å sikre en mer enhetlig praksis på tvers av skoler. Dette inkluderer tydeligere veiledning om tidsbruk, vurderingspraksis og hvordan lærere kan gi strukturert oppfølging til elevene​. 

Udir bør prioritere utviklingen av et tolkningsfellesskap blant faggruppene som utvikler langtidsoppgaven, med utgangspunkt i de fire kvalitetskriteriene, for å sikre en mer ensartet vurdering

Evalueringen peker på at det er stor variasjon i hvordan vurderingskriterier brukes i langtidsoppgaven. Det er ikke utarbeidet sentrale vurderingskriterier for alle fag, noe som fører til at lærere enten må utvikle egne kriterier eller bruke eksisterende eksamenskriterier. Flere lærere opplevde usikkerhet rundt hvordan vurdering skulle gjennomføres, og enkelte etterlyste felles retningslinjer for å sikre validitet og reliabilitet i vurderingen. I rapporten fremheves det at Utdanningsdirektoratet bør prioritere arbeidet med å utvikle et tolkningsfellesskap blant faggruppene som utvikler langtidsoppgaven, med utgangspunkt i  de fire kvalitetskriteriene (validitet, reliabilitet, rettferdighet og håndterbarhet), for å sikre en mer enhetlig vurderingspraksis​.