§ 15 Søknadsordning for pensjonstilskudd

Ved søknad om ekstra pensjonstilskudd etter første ledd skal kommunen vurdere barnehagens utgifter over tre år. Begrensningen om at det er utgiftene som overstiger fem prosent som dekkes, innebærer at utgifter opp til fem prosent høyere enn påslaget ikke dekkes, slik at det kun er det overskytende som dekkes, opp til taket i tredje ledd.

Både private ordinære, åpne og familiebarnehager kan søke. Barnehagen kan søke hvert år, basert på de siste tre årene. Det er først etter at barnehagen har fått utbetalt pensjonstilskuddet etter hovedregelen, og barnehagen kan dokumentere sine samlede pensjonsutgifter for året, at barnehagen kan søke om ekstra tilskudd etter regelen. Det innebærer at ved innføring av regelen i 2026 kan barnehagene søke basert på pensjonsutgiftene og pensjonstilskuddet i 2026, 2025 og 2024.

Etter første ledd andre punktum skal kommunen ta hensyn til at barnehagen i ett eller flere av årene som skal vurderes etter første punktum, kan ha fått tilskudd gjennom denne søknadsordningen, eller gjennom søknadsordningen i tidligere § 4a. Dersom det er tilfelle, skal beløpet telle med i vurderingen av om barnehagene oppfyller vilkårene i første punktum.

Etter andre ledd skal kommunen legge til grunn barnehagens pensjonsutgifter som fremgår av barnehagens regnskap. Når kommunen skal vurdere om vilkårene etter første ledd er oppfylt, må kommunen se på pensjonsutgiftene over tre år.

Barnehagens faktiske pensjonsutgifter finner barnehagen i regnskapet. Årlig bruk av premiefond og de ansattes egenandel skal trekkes fra. Barnehagens pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgiften av pensjonsutgiftene skal prisjusteres med kommunal deflator.

Dersom barnehagen søker om dekning av pensjonstilskudd, og regnskapet for det siste året barnehagen søker for, ikke er avsluttet, må barnehagen kunne dokumentere pensjonsutgiftene for at kommunen kan ta stilling til om vilkårene er oppfylt. Pensjonsutgiftene kan dokumenteres med samlede fakturaer for innbetalte premier til sine pensjonsleverandører i løpet av det aktuelle året.

Kommunen skal legge til kompensasjon for arbeidsgiveravgift på pensjon, det vil si arbeidsgiveravgiften som gjelder i den enkelte kommune.

Tredje ledd angir en øvre grense for kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter. Grensen beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittlig pensjonsgivende lønn i barnehagen de tre årene barnehagen søker om dekning for. Kommunen må beregne den øvre grensen for hver enkelt barnehage, hvert år barnehagen søker. Etter § 5 andre ledd har barnehagen har plikt til å hvert år rapportere om samlet pensjonsgivende lønn i regnskapsrapporteringen. Dersom regnskapet for det siste året barnehagen søker for, ikke er avsluttet, må barnehagen kunne dokumentere samlet pensjonsgivende lønn for dette året for at kommunen skal kunne beregne taket.

Tredje ledd må ses i sammenheng med første ledd første punktum, som innebærer at det kun er utgiftene som overstiger frem prosent som dekkes, inntil taket på 13 prosent av barnehagens gjennomsnittlige pensjonsgivende lønn.

Etter fjerde ledd skal både barnehagens pensjonstilskudd, lønn, pensjonsutgifter og innvilget søknadsbeløp for tidligere år indeksjusteres med kommunal deflator før kommunen beregner hva barnehagen har rett på å få dekket etter regelen. Med kommunal deflator menes faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren som brukes i prisomregningen av det kommunale rammetilskuddet (kommunal deflator inkludert pensjonskostnader). Dette fastsettes av Finansdepartementet, og offentliggjøres hver høst i Nasjonalbudsjettet. Ved indeksregulering etter første og andre ledd er det anslag fra siste tilgjengelige nasjonalbudsjett som skal brukes.

Dersom barnehagen har blitt kompensert etter overgangsordningen for samlet tilskudd i § 26, skal det gjøres fratrekk for dette ved beregningen av tilskudd etter § 15, jf. § 26 andre ledd