Veileder om reklameforbudet i skolen

Barn og unge møter et stadig økende kommersielt press. Skolen skal være en trygg og ikke-kommersialisert arena for barn og unge.

Regelverk
Sist endret: 18.09.2025

Regelverket:

Denne veilederen handler om forbudet mot reklame i skolen som er regulert i opplæringsloven.

Det er fastsatt et tilsvarende forbud i privatskoleloven, og veilederen gjelder derfor for private skoler som er godkjent etter privatskoleloven så langt det passer. Reklameforbudet gjelder ikke for private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 22-1, jf. § 22-2.

Opplæringsloven åpner for at departementet kan fastsette forskrift om hva slags reklame forbudet gjelder. Forskriftshjemmelen er ikke tatt i bruk.

Hvem har ansvaret?

Opplæringsloven pålegger kommuner og fylkeskommuner å hindre at alle elever utsettes for reklame som er egnet til å skape kommersielt press eller som er egnet til å påvirke elevenes holdninger, oppførsel og verdier.

Kommunen og fylkeskommunen kan delegere oppgaven med å overholde reklameforbudet til skolene, men kommunen og fylkeskommunen kan ikke delegere ansvaret. De må sikre at skolene ivaretar oppgaven i tråd med regelverket. Kommunen og fylkeskommunen skal uansett ha internkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at regelverket følges. 

Les mer i Veileder om internkontroll for barnehage- opplæringssektoren. 

Hvem skal forbudet verne?

Reklameforbudet skal skjerme elever mot ulovlig reklame. Det er ikke eksplisitt fastsatt at reklameforbudet gjelder for barn i skolefritidsordningen (SFO) eller for barn og unge kulturskolen, men vi anbefaler at kommunen også praktiserer et tilsvarende reklameforbud her.

Reklameforbudet gjelder ikke for de som har tegnet kontrakt om opplæring i bedrift etter kapittel 7 i opplæringsloven. Det gjelder heller ikke for voksne som mottar opplæring etter opplæringsloven kapittel 18 flg.

Hvor gjelder forbudet?

I opplæringsloven går det frem at reklameforbudet blant annet gjelder skolen sitt område, lærebøker og læremidler. Vi omtaler disse områdene særskilt under. Dette er ikke en uttømmende opplisting av hvor reklameforbudet gjelder, men områder som er trukket frem som sentrale deler av skolehverdagen for elevene. Det betyr at reklameforbudet også kan gjelde for andre områder enn det som er nevnt i loven, se forarbeidene til § 27-1.

Endringer i veilederen

18.09.2025: Presisert at det ikke er strid med reklameforbudet at skolen informerer elevene om hvilke fritidsaktiviteter som finnes i lokalsamfunnet, der hovedmålet ikke er kommersielt.

Reklameforbudet gjelder på skolens område. Skolens område omfatter bygningsmassen innvendig og utvendig, skolegården og annet uteareale.

Noen skoler bruker eksterne bygninger til undervisningslokale, svømmeundervisning eller eksterne trenings- og sportshaller som gymsal. Reklame i disse bygningene omfattes ikke av forbudet.

Læremidler, både trykte og digitale, er omfattet av reklameforbudet.

Læremidler kan for eksempel være fysiske lærebøker, apper og digitale læringsplattformer. For at de skal regnes som læremidler må de være utviklet til bruk i opplæringen, brukes jevnlig i opplæringen og dekke vesentlige deler av læreplanen i faget.1

Bruken av digitale læringsressurser, verktøy og enheter gir andre utfordringer når det gjelder reklameinnhold enn trykte læremidler. Lærebøker er lettere å kontrollere for reklame. Det gjelder ikke nødvendigvis for digitale løsninger og digitale enheter. På enkelte digitale læringsressurser kan det for eksempel vises reklame og produktomtale. Dette kan gjøre kontrollen utfordrende for kommunen og fylkeskommunen.

Dersom det er en risiko for at elevene utsettes for reklame som omfattes av forbudet gjennom bruk av digitale læringsressurser, verktøy og enheter, må kommunen og fylkeskommunen vurdere hvilke tiltak de skal iverksette for å hindre reklamen. Les mer på våre sider om råd for god digital praksis og skjermbruk i skolen.

En variert og aktuell opplæring omfatter imidlertid også bruk av mange digitale kilder hvor det vil være reklame, for eksempel bruk av nettaviser. Dette er viktige informasjonskilder som kan være til nytte dersom de brukes riktig. I forarbeidene til § 27-1 går det frem at forbudet ikke er ment å ramme bruk av slike kilder som ledd i opplæringen. Skolen vil aldri bli fullstendig fri for kommersiell påvirkning. Det er derfor viktig at skolen lærer elevene å nyttiggjøre seg disse kildene på en god måte, og øker elevenes bevissthet omkring reklame.

Dersom bruk av reklame i opplæringen har et klart opplæringsformål, er det ikke omfattet av forbudet mot reklame.

I samfunnsfag er det blant annet kompetansemål om hvordan kommersiell påvirkning virker inn på forbruk, personlig økonomi og selvbilde. I mat og helse er det kompetansemål om at elevene skal sammenligne og drøfte produktinformasjon og reklame i ulike medier, og kritisk vurdere påstander, råd og informasjon om kosthold og helse.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet skal fremme elevenes kritiske tenkning og hvordan ulike kilder og informasjon kan påvirke individ og samfunn. Etter kompetansemålene som omhandler disse emnene skal derfor elevene være i stand til å vurdere blant annet reklamens påvirkning, og reflektere omkring forbruk.

Forbrukertilsynet har utviklet Reklameskolen. Det er et undervisningsopplegg for elever i grunnskolen om hvordan videoer, tekster og interaktive oppgaver kan påvirke elever. Reklameskolen kan knyttes opp mot flere kompetansemål i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og har blant annet søkelys på reklame i sosiale medier og spill.

Innholdet i reklameforbudet

Reklame kan ha mange uttrykksformer – både tradisjonelle og mer subtile eller utradisjonelle. Uttrykksformene brukes av kommersielle aktører for å selge varer eller tjenester, samt påvirke holdninger og verdier. Det inkluderer både reklame i tradisjonell forstand, sponsing og andre former for salgsfremmende tiltak, for eksempel fra aktører innen russeindustrien. Forbudet er også ment å ramme reklame som innebærer kommersiell utnyttelse av elevenes personopplysninger, og redusere reklamepresset i tjenestene skolene bruker i undervisningen.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elever ikke utsettes for påvirkning av reklame som enten

  1. er egnet til å skape kommersielt press, eller
  2. i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier.

Hva er reklame som er egnet til å skape kommersielt press?

Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elever ikke utsettes for reklame som er egnet til å skape kommersielt press. Kommersielt press kan oppstå når reklame er egnet til å påvirke elever til å kjøpe bestemte produkter eller tjenester. Et eksempel på det er bedrifter som reklamerer for ulike produkter og ulike tjenester, for eksempel brus og klesmerker. Slike henvendelser har til hensikt å få eleven til å kjøpe et gitt produkt eller tjenester. Det skaper kommersielt press, og er derfor omfattet av forbudet.

Kommersielt press kan for eksempel foregå i skolens fellesarealer. Her kan elever være representanter for ulike kommersielle aktører. De kan be om å få benytte kantina eller andre fellesarealer på skolen for salg av diverse produkter og tjenester, som for eksempel russerelaterte effekter. Forbudet omfatter også elevinitiert markedsføring på skolens område som kan bidra til kommersielt press på elevene.

Bedriftsbesøk og partnerskap mellom skole og lokalt arbeids- og næringsliv faller utenfor reklameforbudet. Det gjør også reklame for lokalt kulturliv, for eksempel reklame for lokale konserter, teateroppsetninger, skolerevy og lignende. Det er heller ikke i strid med reklameforbudet at skolen informerer elevene om hvilke fritidsaktiviteter som finnes i lokalsamfunnet, der hovedmålet ikke er kommersielt.1  Logoeksponering fra leverandør av melkeprodukter til kantina er også tillatt. Dette står i forarbeidene til § 27-1. I visse tilfeller kan skolene motta gaver, uten at det er i strid med gratisprinsippet. Den som gir en gave kan imidlertid ikke stille krav om motytelser i form av markedsføring og reklame. Dette vil være i strid med reklameforbudet.  

Hva er reklame som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier?

Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elever ikke utsettes for reklame som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier. Dette er en annen type påvirkning enn kommersielt press.

I vurderingen av denne type reklame kan det være aktuelt å se på bildebruk, språkbruk og andre virkemidler i reklamen for å vurdere hvilke signaler den gir. Eksempler kan være reklame som skjult eller åpent sier noe om følgende:

  • hva som er attraktivt eller ikke
  • hvordan jenter eller gutter skal kle seg og oppføre seg, som skjulte former for uniformering
  • hva som er den ideelle kroppen og holdninger til de som ikke har denne
  • bildebruk eller språkbruk som stigmatiserer eller diskriminerer mennesker på grunn av etnisitet, religion, seksuell orientering, kjønn, nedsatt funksjonsevne eller lignende

Reklame fra organisasjoner, politisk reklame og reklame med religiøs påvirkning, vil også kunne omfattes av forbudet.

Les mer om adgangen til å tillate politisk reklame og medlemsverving til ulike organisasjoner, i skoletiden og på skolens område

Når reklamens påvirkning på elevenes holdninger, verdier og atferd skal vurderes, kreves det at reklamen «i stor grad» kan påvirke. Dette betyr at ikke all reklame som påvirker elevers holdninger, verdier og adferd er omfattet av forbudet. Det må gjøres en konkret vurdering av reklamens grad av påvirkning på elevene.

Elevens alder og modenhet

Reklameforbudet gjelder både elever i grunnskolen og elever i videregående skole. Et viktig moment som derfor må tas i betraktning når reklamens påvirkning skal vurderes, er elevenes alder og modenhet. Dette gjelder både for vurderingen av om reklamen er egnet til å skape kommersiell press, og i vurderingen av om reklamen i stor grad kan påvirke holdninger, adferd og verdier. Dette står i forarbeidene til § 27-1.  Elever på barnetrinnet vil i mindre grad enn eldre elever gjenkjenne reklame, og vil ofte være mindre kritiske til reklamen. Der er derfor særlig viktig å skjerme elever på de laveste trinnene.

Elever i videregående skole må forutsettes i større grad å være kritiske til reklamen. Disse elevene vil i større grad ha kjennskap til reklamen og dens påvirkning. Samtidig er det et stort kjøpepress. Påvirkning når det gjelder atferd, holdninger og verdier vil kunne prege elevenes selvoppfatning også i videregående skole. Det betyr at kommunen og fylkeskommunen må være kritisk til alle former for reklame også for elever i videregående skole.

Forholdet mellom opplæringsloven og markedsføringsloven

Det er ikke all markedsføring rettet mot barn som er omfattet av reklameforbudet i opplæringsloven. Markedsføring i sosiale medier mot barn og unge, vil i mange tilfeller ligge utenfor kommunen og fylkeskommunens ansvar. Markedsføringsloven har egne regler om reklame som er rettet mot barn, og hva som er urimelig handelspraksis mot barn. Det skal utvises særlig aktsomhet ved handelspraksis som retter seg mot barn.

Reklameforbudet i opplæringsloven gir kommunene og fylkeskommunene et ansvar, mens reglene i markedsføringsloven retter seg mot de næringsdrivende som reklamerer for produkter. Forbudet i opplæringsloven kan være et effektivt vern mot kommersielt press og påvirkning, fordi kommunene og fylkeskommunene kan stanse reklamen før den når elevene. Forbrukertilsynet, som håndhever markedsføringsloven, kan derimot gripe inn mot markedsføring som allerede har kommet ut.

Det kan være vanskelig for barn og unge å identifisere reklame på sosiale medier. Det gjelder spesielt når reklamen blandes med spill og konkurranser, eller oppfordrer barn til å sende reklamen videre til venner. Det kan også være eksterne aktører som kontakter barn og unge med «gode» tilbud og korte frister.

Les mer i Forbrukertilsynets veileder om markedsføring mot barn og unge.

Markedsføring i forbindelse med russetid

Vi har laget en film hvor en rådgiver fra Forbrukerrådet forteller det kommersielle presset i forbindelse med russetiden. Her finner du også refleksjonsspørsmål for elever, foreldre og de ansatte ved skolen. 

Til toppen