1. Beskytt de yngste elevene
Fra august 2026 er det presisert i alle læreplaner for fag at for elever på 1.-4. trinn skal bruken av digitale enheter være særskilt varsom, og ikke dominere undervisningen.
Hensikten er å bidra til en mer balansert bruk av digital teknologi på de laveste trinnene i skolen, med utgangspunkt i en føre var-tilnærming. Det er ikke nødvendig å ha én-til-én dekning av digitale enheter for å oppfylle kravene i dagens læreplanverk for denne aldersgruppen.
Dersom dere tar i bruk digitale enheter eller læremidler og ressurser må dere gjøre særskilte vurderinger.
Her finner du råd som er spesielt tilpasset de yngste elevene
2. Bruk sikre løsninger som ivaretar personvernet
Skoleeier må vurdere personvern og informasjonssikkerhet i digitale løsninger som skal tas i bruk i skolen. For å ivareta elevenes og lærernes personvern, kan skolen bare ta i bruk de digitale løsningene som skoleeier har godkjent for bruk. Slik kan man hindre at elevenes og lærernes personopplysninger misbrukes eller kommer på avveie.
Det er skoleeiers ansvar at lærerne har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre personvernvennlige valg i sin praksis.
3. Beskytt elevene mot skadelig innhold
For å begrense tilgang til skadelig innhold, anbefaler Utdanningsdirektoratet at skoleeiere sørger for alderstilpassede løsninger som begrenser tilgang til internett og apper.
Skoler bør ha filtre både på skolens nettverk og på enheten. Dette for å beskytte elever mot skadelig innhold både på skolen og dersom enheten tas med hjem.
På barneskolen anbefaler vi filter som kun åpner for innhold man har godkjent på forhånd, et "tillatt-filter". Hvis elevene bare bruker enheten på skolen, kan skoleeier vurdere enklere filterløsninger. Modenhet og den digitale dømmekraften hos elevene på ulike trinn bør alltid vurderes. Spesielt hos de eldste elevene på barneskolen (fra 5.trinn) kan enklere filterløsninger være mer aktuelle enn de vi anbefaler for de yngste. På ungdomskolen og videregående skole anbefaler vi filter som blokkerer ut innhold man ikke ønsker, et "ikke tillatt-filter".
4. Planlegg opplæringen av elevenes digitale ferdigheter
For at elevene skal utvikle nødvendige digitale ferdigheter, anbefaler Utdanningsdirektoratet at skolene utvikler planer som sikrer progresjon og sammenheng i og på tvers av fag.
Forskning viser at skolene bruker mye tid på helt grunnleggende digital opplæring i ulike fag parallelt. Det kan derfor være en fordel å se helhetlig på opplæringen og vurdere hvilke digitale ferdigheter elevene trenger i og på tvers av fagene. Opplæringen skal skje gradvis og med progresjon: fra å utvikle enkle praktiske digitale ferdigheter som å bruke et tastatur, opprette mapper og lagre et arbeid, til å utvikle mer avansert kompetanse i enkelte fag som blant annet innebærer algoritmisk tenkning og programmering.
5. Prioriter opplæring i digital dømmekraft
Utdanningsdirektoratet anbefaler at skolene prioriterer å arbeide systematisk slik at elevene utvikler digital dømmekraft. God digital dømmekraft er avgjørende for å kunne delta aktivt i samfunnet og ivareta demokratiske verdier.
Elevenes kommunikasjon og handlinger på nett både i og utenfor skoletiden påvirker læringsmiljøet. Vi anbefaler derfor å ha jevnlig dialog med elevene om hvordan man opptrer ovenfor hverandre også på nett og hvordan de opplever sin digitale hverdag.
Forskning har vist at undervisningen av digital dømmekraft gjerne begrenses til å omhandle kildekritikk. Elevene må kunne vurdere kilders relevans og troverdighet, men de må også lære nettvett, personvern, opphavsrett og etikk. Sørg for at elevene får opplæring i:
- etisk og forsvarlig opptreden på nett
- hvordan de kan identifisere og begrense risiko
- hvilke grep de kan ta dersom uønskede hendelser oppstår
6. Bruk digitale verktøy og ressurser når det er hensiktsmessig
Gode pedagogiske og didaktiske vurderinger av når digitale eller analoge verktøy er mest hensiktsmessig må gjøres av lærerne, gjerne i dialog med elevene.
Det er vanskelig å påvise hvorvidt elever lærer best digitalt eller analogt, fordi det alltid vil komme an på en rekke andre faktorer også. Det er viktig å ta bevisste valg om når ulike aktiviteter bør skje digitalt. For eksempel er det flere studier som viser at bruk av skjerm er mindre egnet når elever skal lese lengre sammenhengende tekster for å lære. Dette kan henge sammen med at det er mer kognitivt krevende å lese på skjerm enn å lese på papir, både fordi en ofte må skrolle på skjerm, det er ofte flere forstyrrelser og mer multitasking. Dette utfordrer både evnen til utholdenhet og konsentrasjon, særlig hos barn og unge som må øve på disse ferdighetene. Vær derfor bevisst på når skjerm er hensiktsmessig å ta i bruk, spesielt når det gjelder lesing.
Tilpass opplæringen ved hjelp av teknologi
Bruk teknologi for å tilpasse undervisninga til elevenes forutsetninger og behov.
Skap inkluderende digitale læringsmiljø med rom for tilpasning til den enkelte elev. Det betyr at elevene kan jobbe i samme digitale ressurs, men at en bruker den digitale teknologien til å tilpasse til elevens nivå og behov. For eksempel kan noen elever bruke diktering når de skal skrive tekster, mens andre skriver i selve tekstprogrammet. Utforsk mulighetene for tilpasning i ulike digitale verktøy.
Universell utforming er nyttig for alle elever, men særdeles viktig for enkelte.
For enkelte elever er bruk av digitale løsninger avgjørende for god læring, særlig for elever med kognitive og fysiske utfordringer. Implementer hjelpemidler som kan støtte elever med spesifikke behov som for eksempel forstørrelsesprogrammer for elever med synshemming eller kommunikasjonsenheter for elever med talevansker.
Varier opplæringen ved bruk av teknologi
Variasjon er viktig for å skape engasjement og motivasjon i læringen.
Bruk av teknologi gir mulighet for å variere både formidling av fagstoff til elevene, elevenes formidling til hverandre og elevenes arbeidsformer alene og sammen.
Bruk digitale verktøy og ressurser for å gi elevene muligheter til å være skapende og vise kompetanse gjennom tekst, lyd, bilder eller kombinasjoner av disse. En variert bruk åpner for at elevene kan kommunisere, utforske og være kreative i arbeidet sitt. Forskning viser at digitalisering kan bidra til mer individualisert læring der hver elev jobber lengre med individuelle oppgaver. Sørg derfor for at elevene er aktive deltakere i opplæringen og at arbeidsformene fremmer samarbeid og samskaping. Det er også viktig å passe på at det er variasjon i de digitale oppgaveformene, for eksempel ved at det ikke brukes uforholdsmessig mye tid på repetisjonsoppgaver med forhåndsdefinerte svar.
Læreren bør bruke digitale verktøy og læremidler på varierte måter for å formidle fagstoff til elevene. Konkretiser, aktualiser og visualiser fagstoffet for å vekke elevenes nysgjerrighet og interesse. Utdanningsdirektoratet anbefaler å bruke veileder for kvalitet i læremidler for å vurdere ulike digitale ressurser. Husk at det er reklameforbud i norsk skole. Ta hensyn til dette dersomdere vurderer å bruke nettsider og plattformer hvor elever kan eksponeres for reklame.
7. Involver elevene i skolens digitale praksis
Elevene har rett til å medvirke, og skolen skal sørge for at elevene opplever ansvar, får påvirke og reflektere over egen læring. Digital praksis og arbeidsformer er en del av opplæringen, der elevene gradvis skal få muligheten til å reflektere over egen læring. I denne utviklingen er det viktig å involvere elevene i å ta stilling til hvordan de selv bruker ulike digitale verktøy og digitale arbeidsformer som fremmer læring.
Legg til rette for at elevene får være involvert i valg av innhold, arbeidsmåter og metoder, læringsstrategier, vurderingsformer og hvilke digitale løsninger som skal benyttes i læringen. For å unngå at elevene blir passive konsumenter bør de få anledning til å reflektere over og velge hvilke digitale eller analoge løsninger som er best egnet i ulike sammenhenger.
Opplæringsloven, opplæringsforskriften og Læreplanverket for Kunnskapsløftet/ Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk gir rammer og føringer for elevmedvirkning som gjelder for all opplæring.
I den nye opplæringsloven § 10-2 er det fastsatt at elevene har rett til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter denne loven, og har rett til å ytre meningene sine fritt. Elevene skal bli hørt, og det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modenhet. Det er en tilsvarende bestemmelse i privatskoleloven § 5A-2.
8. Prioriter lærernes digitale kompetanse
For å utvikle digitalt kompetente elever, må skolene legge til rette for systematisk arbeid med utvikling av lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Teknologien utvikler seg raskt og dermed også behovet for kompetanseutvikling. Det har vært en utfordring i norsk skole at digital kompetanse i for stor grad blir hver enkelt lærers ansvar. Profesjonsfelleskapet er avgjørende for å sikre mer felles praksis.
Det er viktig at skolene investerer i videreutdanning og kompetanseheving for lærerne, slik at de kan holde seg faglig oppdatert. Arbeidet med digitale verktøy bør være en kontinuerlig prosess, der lærerne oppfordres til å eksperimentere, dele erfaringer og lære av hverandre, i trygge rammer.
Utdanningsdirektoratet anbefaler at arbeidet med kompetanse- og skoleutvikling gjøres i samarbeid med andre skoler i nettverk, i partnerskap med universitet- og høyskoler og ved bruk av Utdanningsdirektoratets kompetansepakker.
9. Ha dialog med foreldrene om skolens digitale praksis
Opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet. Samarbeidet skal bidra til å styrke elevens læring og utvikling. Skolen har ansvar for å legge til rette for å skape tillitsfull dialog om skolens digitale praksis. Foreldrene må få informasjon, kunne stille spørsmål og ha samtaler med skolen, men samtidig respektere skolens pedagogiske vurderinger om hvordan skolen skal ivareta elevenes læring og læringsmiljø.
Alle skoler har et ansvar for å utvikle elevenes digitale kompetanse allerede fra første trinn, og variere opplæringen til elevens beste ved å ta i bruk både analoge og digitale ressurser.
Skolens digitale praksis kan drøftes på foreldremøter, i foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), Kommunalt foreldreutvalg (KFU) og i andre samarbeidsarenaer med foreldrene, for å sikre medvirkning etter opplæringsloven §10-4.
I foreldremøter kan aktuelle temaer å ta opp være:
- Hvordan og hvorfor skolen bruker digitale verktøy og ressurser i opplæringen.
- Hvordan skolen ivaretar elevenes personvern og beskytter dem mot skadelig innhold på nett.
- Hvilke regler som gjelder for elevenes bruk av private enheter, mobiler og smartklokker
- Hvordan skolen arbeider med utvikling av elevenes digitale ferdigheter, inkludert digital dømmekraft.
- Foreldretilgang: Hvordan kan foreldrene kommunisere med skolen? Hvordan kan de følge med på informasjon fra skolen? Og hvordan kan foreldrene støtte barna sine ved skolearbeid som foregår på digitale enheter og læringsplattformer?
I tillegg bør foreldremøtene legge til rette for at foreldrene får mulighet til å diskutere utfordringer knyttet til barnas digitale hverdag.
Skolen bør også informere foreldre om hvor de kan finne utdypende informasjon om digital dømmekraft og trygg nettbruk for barna sine, slik som