Kompetansemål etter fysikk 1

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Å planleggje er å lage ei framdrift for å nå eit mål. Planen beskriv korleis vi har tenkt å gå fram for å oppnå målet, og kan vise samanhengen mellom aktivitetar, gjennomføring og mål.
og
Å gjennomføre er å setje i verk, utføre og fullføre, for eksempel ei oppgåve, ei undersøking eller eit planlagt arbeid.
forsøk,
Å analysere er å undersøke ei sak, ein gjenstand eller eit omgrep for å få avdekka ein bodskap eller ei meining. Å analysere kan bety grundig og systematisk behandling av enkeltelement og samanhengen mellom dei. Analysen kan òg gjelde ein arbeidsprosess.
data og trekkje konklusjonar
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
Å vurdere er å vurdere ulike sider ved eit saksforhold eller synspunkt. Det kan òg omfatte å bedømekvaliteten ved eit produkt eller ein prosess. Ei vurdering resulterer ofte i ei avgjerd, ei bedøming eller ein konklusjon.
,
Å bruke vil seie at vi gjer oss nytte av noko eller utfører ei handling for å oppnå eit mål. Å bruke hengjer nært saman med å nytte, forstått som å gjere bruk av, ta i bruk, for eksempel ein metode eller eit verktøy.
og lage modellar til å
Å beskrive er å skildre eller gi att ei oppleving, ein situasjon, ein arbeidsprosess eller eit fagleg emne. Å beskrive noko kan òg vere å bruke relevante fagomgrep for å systematisere kunnskap om emnet.
og føreseie fysiske fenomen
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
Å vurdere er å vurdere ulike sider ved eit saksforhold eller synspunkt. Det kan òg omfatte å bedømekvaliteten ved eit produkt eller ein prosess. Ei vurdering resulterer ofte i ei avgjerd, ei bedøming eller ein konklusjon.
ulike påstandar og argument om energi og klima i samfunnsaktuelle problemstillingar
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
Kjerneelementet energi og energioverføring handlar om korleis energi alltid er involvert når noko skjer, og at energien er bevart i alle fysiske prosessar. Vidare handlar det om ulike former for energi, korleis energien blir overført mellom objekt, korleis energien går frå ei energiform til ei anna, og korleis energien i dei ulike formene kan bereknast.
Å utforske handlar om å oppleve og eksperimentere og kan vareta nysgjerrigheit og undring. Å utforske kan bety å sanse, søkje, oppdage, observere og granske. I nokre tilfelle betyr det å teste ut eller evaluere arbeidsmetodar, produkt eller utstyr. I naturfaga er det å stille spørsmål og bruke data for å lage forklaringar grunnleggjande for å utforske.
,
Å analysere er å undersøke ei sak, ein gjenstand eller eit omgrep for å få avdekka ein bodskap eller ei meining. Å analysere kan bety grundig og systematisk behandling av enkeltelement og samanhengen mellom dei. Analysen kan òg gjelde ein arbeidsprosess.
og
Å beskrive er å skildre eller gi att ei oppleving, ein situasjon, ein arbeidsprosess eller eit fagleg emne. Å beskrive noko kan òg vere å bruke relevante fagomgrep for å systematisere kunnskap om emnet.
rettlinja rørsle
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
Kjerneelementet krefter og felt handlar om vekselverknaden mellom objekt. Vidare handlar det om korleis analyse av krefter kan brukast for å gjere kvantitative berekningar av rørsla kreftene forårsakar. Det handlar òg om korleis omgrepet felt blir brukt for å modellere og berekne fjernkrefter forårsaka av massar eller ladningar. Kjerneelementet handlar òg om at variasjonar i felt kan overføre energi i form av bølgjer eller indusert spenning.
Å forstå er å oppfatte meininga med noko, skjøne kva som blir kommunisert eller korleis noko heng saman.
samanhengar mellom krefter, rørsle og energi og
Å bruke vil seie at vi gjer oss nytte av noko eller utfører ei handling for å oppnå eit mål. Å bruke hengjer nært saman med å nytte, forstått som å gjere bruk av, ta i bruk, for eksempel ein metode eller eit verktøy.
dei til å gjere berekningar
Kjerneelementet krefter og felt handlar om vekselverknaden mellom objekt. Vidare handlar det om korleis analyse av krefter kan brukast for å gjere kvantitative berekningar av rørsla kreftene forårsakar. Det handlar òg om korleis omgrepet felt blir brukt for å modellere og berekne fjernkrefter forårsaka av massar eller ladningar. Kjerneelementet handlar òg om at variasjonar i felt kan overføre energi i form av bølgjer eller indusert spenning.
Å bruke vil seie at vi gjer oss nytte av noko eller utfører ei handling for å oppnå eit mål. Å bruke hengjer nært saman med å nytte, forstått som å gjere bruk av, ta i bruk, for eksempel ein metode eller eit verktøy.
numeriske metodar og programmering til å
Å modellere er å lage ei forenkla framstilling av eit naturfenomen. I fysikken er modellar ofte abstrakte, og modellering kan innebere å bruke diagram, matematiske likningar eller algoritmar. Kvaliteten til modellen blir vurdert ut frå kor godt resultata frå berekningar med modellen passar med observasjonar av verkelegheita.
og
Å utforske handlar om å oppleve og eksperimentere og kan vareta nysgjerrigheit og undring. Å utforske kan bety å sanse, søkje, oppdage, observere og granske. I nokre tilfelle betyr det å teste ut eller evaluere arbeidsmetodar, produkt eller utstyr. I naturfaga er det å stille spørsmål og bruke data for å lage forklaringar grunnleggjande for å utforske.
rørsle i situasjonar der akselerasjonen ikkje er konstant
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
Kjerneelementet krefter og felt handlar om vekselverknaden mellom objekt. Vidare handlar det om korleis analyse av krefter kan brukast for å gjere kvantitative berekningar av rørsla kreftene forårsakar. Det handlar òg om korleis omgrepet felt blir brukt for å modellere og berekne fjernkrefter forårsaka av massar eller ladningar. Kjerneelementet handlar òg om at variasjonar i felt kan overføre energi i form av bølgjer eller indusert spenning.
Å forstå er å oppfatte meininga med noko, skjøne kva som blir kommunisert eller korleis noko heng saman.
og
Å gjere greie for noko er å gi ei fagleg grunngitt forklaring av eit saksforhold, ei problemstilling eller noko vi skal undersøke eller gjennomføre.
konsekvensar av at rørslemengd og energi er bevart, og
Å bruke vil seie at vi gjer oss nytte av noko eller utfører ei handling for å oppnå eit mål. Å bruke hengjer nært saman med å nytte, forstått som å gjere bruk av, ta i bruk, for eksempel ein metode eller eit verktøy.
dette i berekningar
Kjerneelementet energi og energioverføring handlar om korleis energi alltid er involvert når noko skjer, og at energien er bevart i alle fysiske prosessar. Vidare handlar det om ulike former for energi, korleis energien blir overført mellom objekt, korleis energien går frå ei energiform til ei anna, og korleis energien i dei ulike formene kan bereknast.
Kjerneelementet krefter og felt handlar om vekselverknaden mellom objekt. Vidare handlar det om korleis analyse av krefter kan brukast for å gjere kvantitative berekningar av rørsla kreftene forårsakar. Det handlar òg om korleis omgrepet felt blir brukt for å modellere og berekne fjernkrefter forårsaka av massar eller ladningar. Kjerneelementet handlar òg om at variasjonar i felt kan overføre energi i form av bølgjer eller indusert spenning.
Å utforske handlar om å oppleve og eksperimentere og kan vareta nysgjerrigheit og undring. Å utforske kan bety å sanse, søkje, oppdage, observere og granske. I nokre tilfelle betyr det å teste ut eller evaluere arbeidsmetodar, produkt eller utstyr. I naturfaga er det å stille spørsmål og bruke data for å lage forklaringar grunnleggjande for å utforske.
korleis energi kan gå frå ei form til ei anna, og
Å vurdere er å vurdere ulike sider ved eit saksforhold eller synspunkt. Det kan òg omfatte å bedømekvaliteten ved eit produkt eller ein prosess. Ei vurdering resulterer ofte i ei avgjerd, ei bedøming eller ein konklusjon.
energikvalitet og verknadsgrad i slike overgangar
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
Kjerneelementet energi og energioverføring handlar om korleis energi alltid er involvert når noko skjer, og at energien er bevart i alle fysiske prosessar. Vidare handlar det om ulike former for energi, korleis energien blir overført mellom objekt, korleis energien går frå ei energiform til ei anna, og korleis energien i dei ulike formene kan bereknast.
Å gjere greie for noko er å gi ei fagleg grunngitt forklaring av eit saksforhold, ei problemstilling eller noko vi skal undersøke eller gjennomføre.
samanhengane mellom ladning, spenning og elektrisk energi og
Å utforske handlar om å oppleve og eksperimentere og kan vareta nysgjerrigheit og undring. Å utforske kan bety å sanse, søkje, oppdage, observere og granske. I nokre tilfelle betyr det å teste ut eller evaluere arbeidsmetodar, produkt eller utstyr. I naturfaga er det å stille spørsmål og bruke data for å lage forklaringar grunnleggjande for å utforske.
effektomsetning i elektriske krinsar
Kjerneelementet energi og energioverføring handlar om korleis energi alltid er involvert når noko skjer, og at energien er bevart i alle fysiske prosessar. Vidare handlar det om ulike former for energi, korleis energien blir overført mellom objekt, korleis energien går frå ei energiform til ei anna, og korleis energien i dei ulike formene kan bereknast.
Å forstå er å oppfatte meininga med noko, skjøne kva som blir kommunisert eller korleis noko heng saman.
omgrepet temperatur og forklare korleis tilført varme til eit system fører til temperaturendring i dette systemet
Kjerneelementet energi og energioverføring handlar om korleis energi alltid er involvert når noko skjer, og at energien er bevart i alle fysiske prosessar. Vidare handlar det om ulike former for energi, korleis energien blir overført mellom objekt, korleis energien går frå ei energiform til ei anna, og korleis energien i dei ulike formene kan bereknast.
Å utforske handlar om å oppleve og eksperimentere og kan vareta nysgjerrigheit og undring. Å utforske kan bety å sanse, søkje, oppdage, observere og granske. I nokre tilfelle betyr det å teste ut eller evaluere arbeidsmetodar, produkt eller utstyr. I naturfaga er det å stille spørsmål og bruke data for å lage forklaringar grunnleggjande for å utforske.
,
Å samanlikne er å undersøke likskapar og skilnader mellom to eller fleire forhold.
og
Å beskrive er å skildre eller gi att ei oppleving, ein situasjon, ein arbeidsprosess eller eit fagleg emne. Å beskrive noko kan òg vere å bruke relevante fagomgrep for å systematisere kunnskap om emnet.
stråling frå lekamar med ulik temperatur og overflate
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
Å bruke vil seie at vi gjer oss nytte av noko eller utfører ei handling for å oppnå eit mål. Å bruke hengjer nært saman med å nytte, forstått som å gjere bruk av, ta i bruk, for eksempel ein metode eller eit verktøy.
modellar av strålingsbalansen til jorda til å gjere berekningar, og
Å vurdere er å vurdere ulike sider ved eit saksforhold eller synspunkt. Det kan òg omfatte å bedømekvaliteten ved eit produkt eller ein prosess. Ei vurdering resulterer ofte i ei avgjerd, ei bedøming eller ein konklusjon.
korleis endringar på jordoverflata og i atmosfæren påverkar denne balansen
Kjerneelementet energi og energioverføring handlar om korleis energi alltid er involvert når noko skjer, og at energien er bevart i alle fysiske prosessar. Vidare handlar det om ulike former for energi, korleis energien blir overført mellom objekt, korleis energien går frå ei energiform til ei anna, og korleis energien i dei ulike formene kan bereknast.
Å beskrive er å skildre eller gi att ei oppleving, ein situasjon, ein arbeidsprosess eller eit fagleg emne. Å beskrive noko kan òg vere å bruke relevante fagomgrep for å systematisere kunnskap om emnet.
ulike atommodellar og
Å drøfte er å belyse ei sak ved å trekke fram ulike sider av saka, og argumentere både for og imot. Drøftinga kan slutte med ein konklusjon. Å drøfte kan vi gjere sjølvstendig og i dialog med andre. Ordskifte mellom fleire om eit saksforhold kan bety det same som å diskutere.
korleis observerbare effektar støttar eller utfordrar dei
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
Kjerneelementet materie, tid og rom handlar om byggjesteinane i naturen og korleis desse opptrer i tid og rom og til saman utgjer heile den fysiske verda vår. Vidare handlar det om utviklinga av dei teoretiske modellane og tenkjemåtane som blir brukte for å beskrive og forklare oppbygginga av alt, frå det minste til det største i universet.
Å forstå er å oppfatte meininga med noko, skjøne kva som blir kommunisert eller korleis noko heng saman.
omgrepet fusjon og
Å vurdere er å vurdere ulike sider ved eit saksforhold eller synspunkt. Det kan òg omfatte å bedømekvaliteten ved eit produkt eller ein prosess. Ei vurdering resulterer ofte i ei avgjerd, ei bedøming eller ein konklusjon.
korleis ulike grunnstoff kan dannast når stjerner lever, kolliderer og døyr
Kjerneelementet energi og energioverføring handlar om korleis energi alltid er involvert når noko skjer, og at energien er bevart i alle fysiske prosessar. Vidare handlar det om ulike former for energi, korleis energien blir overført mellom objekt, korleis energien går frå ei energiform til ei anna, og korleis energien i dei ulike formene kan bereknast.
Kjerneelementet materie, tid og rom handlar om byggjesteinane i naturen og korleis desse opptrer i tid og rom og til saman utgjer heile den fysiske verda vår. Vidare handlar det om utviklinga av dei teoretiske modellane og tenkjemåtane som blir brukte for å beskrive og forklare oppbygginga av alt, frå det minste til det største i universet.

Undervegsvurdering

Undervegsvurderinga skal bidra til å fremje læring og til å utvikle kompetanse i fysikk 1. Elevane viser og utviklar kompetanse i faget når dei bruker fagomgrep, teoriar og modellar til å beskrive, forklare og drøfte samanhengar i og mellom fysiske fenomen. Elevane viser og utviklar òg kompetanse når dei reflekterer over korleis fysikken blir brukt i praktiske situasjonar og i situasjonar i samfunnet. Elevane viser og utviklar òg kompetanse gjennom ei utforskande tilnærming til faget der dei planlegg, gjennomfører og presenterer eigne forsøk og undersøkingar. Vidare viser og utviklar elevane kompetanse når dei argumenterer for metodeval, reflekterer over funn og kritisk vurderer kjelder og informasjon.

Læraren skal leggje til rette for elevmedverknad og stimulere til lærelyst ved å ta i bruk varierte metodar der elevane arbeider praktisk og utforskande og blir oppmuntra til å bruke fagomgrep, teoriar og modellar i samarbeid med andre. Læraren skal vere i dialog med elevane om utviklinga deira i å bruke kompetanse i fysikk 1 i resonnement, i argument og i praktisk arbeid. Elevane skal få høve til å prøve og feile. Med utgangspunkt i kompetansen elevane viser, skal dei få høve til å setje ord på kva dei opplever at dei får til, og reflektere over si eiga faglege utvikling. Læraren skal gi rettleiing om vidare læring og tilpasse opplæringa slik at elevane kan bruke rettleiinga for å utvikle kompetansen sin i fysikk 1.

Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal vere uttrykk for den samla kompetansen eleven har ved avslutninga av opplæringa etter fysikk 1. Læraren skal planleggje og leggje til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måtar som inkluderer forståing, refleksjon og kritisk tenking, i ulike samanhengar. Læraren skal setje karakter i fysikk 1 basert på kompetansen eleven har vist ved å bruke kunnskapar og ferdigheiter i faget til å utforske fysiske fenomen, formidle samanhengar og argumentere for og kritisk vurdere løysingar på ulike faglege problem, både skriftleg, munnleg og praktisk.

Fysikk (FYS01‑02)
Kompetansemål og vurdering

Forklaring