Hva sier forskning om leseopplæring?

Elevene trenger å kunne lese både for å gjennomføre skolegangen sin, for senere utdanning, og for deltakelse i arbeidslivet og i demokratiet.^{1Frønes 2025}

Elevene leser mindre, og leselysten og motivasjonen til å lese har gått nedover de siste årene. Dette ser vi både i Norge og i andre land.^{2Jensen 2019, 2023, Wagner mfl. 2024}

Vi presenterer her nyere forskning som ser på hva som kan påvirke elevenes leseopplæring.

Tid og motivasjon påvirker leseopplæringen

Elever som bruker tid på å lese, mestrer lesing bedre. Dette handler ikke bare om å være god til å lese tekst. Det handler også om å oppleve glede og mestring ved å lese, om å utvikle et kritisk og analytisk blikk, og å forstå egen læring bedre.^{3Frønes mfl. 2025}

Elever som ikke bruker tid på å lese, leser langt dårligere enn elever som leser, uavhengig av om de leser under en halvtime eller to timer.^{4 Roe 2020}

Når vi ser at færre leser på fritiden, må vi flytte lesingen inn i fellesskapet på skolen. Ved å skape en sterk lesekultur på skolen kan alle elever få mulighet til å oppnå fordelene ved lesing. Med et fellesskap rundt lesingen kan skolen være med på å utjevne sosiale forskjeller.^{5Frønes mfl. 2025}

Det er viktig at elever får nok lesetrening tidlig, slik at de opplever mestring og ser på seg selv som en god leser. Da slipper de også å stadig måtte streve med leseutfordringer i fagene på skolen, som kan gå ut over motivasjonen.^{6 Wagner mfl. 2024} Det er ingen fasit på hvordan elvene best lærer å lese. Noen leser før de skriver, og noen skriver før de kan lese.^{7 Frønes mfl. 2025}

Ledelsen må prioritere lesing på skolen

Lesing foregår ikke bare i klasserommet. Ledelsen må også ta ansvar for å skape en lesekultur på skolen.

Ledelsen må skape engasjement for lesing og legge til rette for at lesing gjøres naturlig i hele det profesjonelle læringsfellesskapet: gjennom faglig påfyll, valg av satsningsområder, kompetanseheving, satsing på skolebibliotek, bred involvering, tett oppfølging og kulturbygging sammen med foreldre og resten av nærmiljøet.^{8Frønes mfl. 2025}

En studie gjennomført av forskere ved Universitetet i Stavanger viser at lærere som opplever at de har god dialog med sine ledere og får tillit og støtte i arbeidet, opplever større mestringstro og skaper trygge klassemiljøer for elevene. Dette ser de også igjen i elevenes leseferdigheter.^{9 Jensen mfl. 2024}

Jobb aktivt med lesing i alle fag

Faglig trygge lærere er nøkkelen til å styrke elevens lese – og skriveferdigheter. Norskfaget har et spesielt ansvar når det kommer til opplæringen i å kunne lese. Dette inkluderer alt fra grunnleggende avkoding og lesing, til å forstå og reflektere over ulike tekster i ulike sjangre.

For å gi god støtte til elevene er det viktig å jobbe systematisk med tekster som elevene møter i flere fag. Det er helt nødvendig for læringen i for eksempel samfunnsfag og naturfag at elevene forstår ord og uttrykk i tekstene.

Dette betyr ikke at lesemåtene og tekstene i alle fagene skal bli like. Tvert imot betyr det at elevene må få lære ulike måter å lese på i ulike fag. Eksempelvis vil lesestrategiene i matematikk være ulike strategiene som brukes i historie.

Elevene trenger å lære seg ulike strategier for å lese ulike typer tekster. Ved å jobbe aktivt med tekst før, under og etter lesing, kan man forberede elevene på lesingen, hjelpe dem til å sortere ut det viktigste og forstå hva teksten handler om.^{10Frønes mfl. 2025}

Viktig å involvere hjemmet

Elevenes sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunn har betydning for hvor gode lesere elevene får bli. Skolen kan ikke alene skape leselyst og lesetrang hos barn og unge. Gode vilkår for lesing skapes i et samspill mellom hjem, skole, bibliotek, fritidstilbud og andre samfunnsarenaer.^{11 Frønes mfl. 2025}

Skolen og lærere spiller en ekstra viktig rolle for å motivere og inspirere elever som ikke kommer fra hjem med god tilgang til bøker, og med voksne som leser og motiverer barna til å lese.

Hjelp og inspirasjon til å finne tekster som gir elevene lyst til å lese, kan ha blitt ekstra viktig i takt med økt konkurranse fra digitale flater på fritiden.^{12 Roe 2020}

Foresatte som liker å lese, er viktige rollemodeller for egne barn, og kan påvirke barnas lesemotivasjon og gi dem et positivt selvbilde knyttet til det å være en leser. Dette er igjen viktig for barnas leseferdigheter.^{13 Walgermo mfl. 2018}

5. klassinger som har foreldre som liker å lese, gjør det gjennomgående bedre i PIRLS enn barn av foreldre som er mindre interessert i lesing.^{14 Mullis mfl. 2023, Strand og Wagner 2024}

Den internasjonale undersøkelsen Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) undersøker tiåringers leseferdigheter.

Elevene må forstå hvorfor de skal lese

Å streve med lesingen kan gjøre elever demotiverte, noe som igjen fører til dårligere leseferdigheter og lite leselyst.^{15 McBreen og Savage 2020}

Det er ikke alle elever som liker å lese. Det er heller ikke alle elever som finner litteratur som de har lyst til å lese. Kanskje særlig for disse elevene, men også for alle elever er det viktig at de forstår hvorfor de skal lese en gitt tekst. Dette bidrar til å øke motivasjonen for lesingen – hvorfor skal de orke å lese en tekst uten å ha en god grunn for det?^{16Frønes mfl. 2025}

Særlig å kunne fordype seg i tekst over tid, såkalt langlesing gir mange fordeler. Lesere som mestrer langlesing, har gjerne et stort ordforråd og gode leseferdigheter, men de har også evne til konsentrasjon over tid, det vi kaller kognitiv utholdenhet.

Etter hvert opparbeider de seg evnen til å følge komplekse tankerekker og resonnementer som gir dem en bred plattform for refleksjon og kritisk tenkning.^{17Mangen 2022}

Høytlesning er viktig både for leseferdigheter og gode opplevelser

Både yngre og eldre kan ha stort utbytte av høytlesing. Høytlesing kan bedre elevers lesing, inkludert ordforråd, leseforståelse, flyt og kunnskap om hvordan fortellinger er bygget opp.

Høytlesing gir også elever tilgang på tekster som kan være mer komplekse enn de får til å lese selv.^{18 Håland mfl. 2020}

Å lese høyt for elevene er også et av de enkleste og viktigste grepene for å styrke lesekulturen. Høytlesning sikrer at alle elevene får delta i en litterær opplevelse sammen. Det er en måte å inkludere alle i et kulturelt fellesskap på, sikre at elevene har noen felles referanser og gi dem tilgang til språk og tanker.

Høytlesning fremmer også evnen til å lytte, og elevene møter nye ord og får utviklet ordforrådet sitt.^{19 Frønes mfl. 2025}

Høytlesingen skaper rom for et fellesskap hvor alle har den samme tilgangen til teksten, uavhengig av hjemmebakgrunn og tidligere erfaringer med lesing.^{20Hennig 2019}

Høytlesing kan også gi elevene gode opplevelser og muligheter for å ta andres perspektiver og utvikle empati og sosial kompetanse.^{21 Goodwin 2020} Forskning tyder i tillegg på at barns interesse for lesing henger sammen med hvor mye de blir lest for.^{22Stangeland mfl. 2025}

Observasjoner i et utvalg klasserom viser at det foregår lite høytlesning som en del av undervisningen på første trinn og andre-trinn.^{23 Bjørnestad mfl. 2024} Det betyr ikke at det ikke leses høyt for elevene, men dette er noe som oftere skjer f.eks. i spisetiden.^{24Håland 2020, Bjørnestad mfl. 2024}

Når vi snakker om høytlesning, tenker vi ofte på skjønnlitteratur. Men også i arbeid med fagtekster er det bra om læreren leser hele eller deler av teksten høyt sammen med elevene for å skape forståelse for språk og innhold, dele refleksjoner, modellere gode lesemåter, stoppe opp ved ord og uttrykk, vise frem tekstens struktur osv.^{25 Frønes mfl. 20205}

Noen elever opplever aldri høytlesing hjemme, og det er viktig at lærerne leser høyt for elevene også på ungdomstrinnet og videregående.^{26Støle og Wagner 2024a}

Skolebiblioteket gir elevene tilgang til variert litteratur og en alternativ læringsarena

Tilgang til skolebibliotek er positivt for elevers lesing, inkludert språkutvikling og ordforråd.^{27 Fredwall og Bergan 2023}

For at elevene skal opparbeide leselyst må de lese mye. For å kunne lese mye er det behov for tilgang på et godt utvalg av litteratur tilpasset elevgruppen, og denne litteraturen må finnes i umiddelbar nærhet til elevene. Desto fjernere bøkenes verden står fra hverdagslivets deres, desto viktigere blir bibliotekaren og andre voksne med kunnskap om bøker.^{28 Frønes mfl. 2025}

Ved å tilby ny og relevant litteratur får elevene mulighet til å finne ut hva de liker å lese, og velge bøker de vil lese, både på skolen og i fritiden. På skolebiblioteket kan elevene og lære informasjonssøk og kildekritikk, og det kan være et positivt bidrag til skolens psykososiale miljø.

Mange elever trenger hjelp til å finne bøker om det er de interessert i. På skoler med bemannede skolebibliotek vil bibliotekar kunne hjelpe elevene med å finne bøker de liker.

En skolebibliotekar vil også kunne hjelpe elevene til å finne egnede og gode kilder til skoleoppgaver, og være en viktig samarbeidspartner for læreren i mange fag. Bibliotekaren kan også finne god litteratur for undervisning i fagene.^{29Frønes mfl. 2025}

Heving av lærerens kompetanse i hvordan skolebiblioteket kan brukes på en god måte i opplæringen, kan bidra til at skolebiblioteket brukes mer. Bibliotekarenes kompetanse er med det et viktig supplement til lærernes kompetanse.^{30 Hauge mfl. 2021}

Elever må kunne lese både på papir og på skjem

Gjennom skolegangen må elevene lære seg å lese godt uansett hvilket medium de leser på.^{31 Roe og Blikstad-Balas 2022, Frønes mfl. 2025}

Om det er papir eller skjerm som er best egnet, avhenger av hva som er formålet med lesingen.^{32 Frønes mfl. 2025} Lesing på skjerm og papir krever litt ulike strategier.^{33 Roe og Blikstad-Balas 2022}

Når vi leser på nett trenger vi noen spesialiserte strategier for å følge med på vår egen lesning, navigere og finne frem til tekster og for å kritisk vurdere teksters troverdighet, og at de er til å stole på.^{34 Frønes mfl. 2025}

Hvor godt elevene leser på skjerm påvirkes blant annet av hvor gode leseferdighetene er i utgangspunktet. Det betyr at de med solide leseferdigheter påvirkes mindre av om de leser på skjerm eller papir.^{35Delgado mfl. 2018, Salmerón mfl. 2021}

Skjermbrukutvalget har gått gjennom forskning som handler om lesing i ulike formater som skjerm og papir. Utvalget finner at skjerm er særlig lite egnet når en skal lese lengre, sammenhengende informasjonstekster.^{36 Skjermbrukutvalget 2023}

Leseforståelsen er dårligere når elevene leser lengre tekst på skjerm. Dette kan skyldes at det er mer kognitivt krevende å lese digitalt enn å lese på papir.^{37 Jensen mfl. 2023}

Det å lese på skjerm, kan gi flere distraksjoner og mer multitasking. Dette kan være ekstra krevende for barn og unge, som må øve på utholdenhet og konsentrasjon.^{38 Firth mfl. 2019}