Hvordan bruke Pride i undervisningen?

Norsk skole er bygget på verdier som inkludering, respekt for menneskeverd, likestilling og likeverd. Også læreplanene er tydelige på at skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer likeverd og likestilling.
Å markere Pride i skolegård og klasserom kan ha stor betydning for barn og unges opplevelse av å høre til og bli akseptert. Det kan være en god anledning til å signalisere til alle barn og unge at de hører til i fellesskapet, og at skolen er et trygt sted for alle.

Det er de voksnes ansvar å skape trygge rom og støtte elevene. Alle elever har rett til et trygt og godt og skolemiljø, og skolen har plikt til å arbeide systematisk mot mobbing, diskriminering og trakassering.

Å markere Pride er i tråd med skolens verdier

Å bli sett og akseptert kan være livsviktig for en person som ikke opplever at de passer inn i normen. Barn og unge som har det slik, har større risiko for å oppleve mobbing, krenkelser, vold, overgrep, seksuell trakassering og hatkriminalitet, og å få dårligere psykisk og fysisk helse. Elevundersøkelsen viser at barn og unge som oppgir annen kjønnskategori enn "gutt" eller "jente", er mest utsatt for mobbing, og har det langt verre på skolen enn medelevene.

Skolen i Norge er ikke verdinøytral. Dagens verdigrunnlag har vokst frem over mange år, og det er tydelig forankret i lov og læreplaner.

Pride-måneden er en god anledning til å gjøre undervisningen aktuell og relevant, og vi oppfordrer alle skoler til å bruke muligheten Pride gir, til dette.

Elevene skal i skolen lære om temaene seksualitet, kropp og grensesetting. De skal reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse. Undervisningen skal gi elevene språk og begreper som gjør dem i stand til å sette egne grenser og forstå andres, og samtidig skape rom for refleksjon rundt følelser, relasjoner og respekt i møte med andre. Gjennom dette arbeidet kan skolen bidra til et læringsmiljø der alle elever opplever trygghet, likeverd og tilhørighet.

Skolen har ansvar for utdanning og danning og skal skape gode samfunnsborgere som er forberedt for dagens og framtidens samfunn. Kjønns- og seksualitetsmangfold er en del av dette samfunnet og noe vi alle vil berøres av på ulike måter.

Regnbueflagget er har spesielt blitt debattert de siste årene. Flagget har siden 1970-tallet blitt brukt som et symbol på skeivt mangfold og inkludering. Det brukes i dag av lokalsamfunn, utesteder og andre institusjoner for å vise at skeive personer er velkomne, og at det er trygt for dem å være seg selv. Synlige regnbueflagg i klasserom og skolegård kan gi et tydelig signal til elevene. Det viser at skolen forplikter seg til å følge opp sitt verdigrunnlag, ikke bare i juni – men hele året.

Velg ulike aktiviteter knyttet til kompetansemål og læreplan

Skolen velger hvordan de underviser om, og markerer Pride. Ved å ha et faglig fokus knyttet til kompetansemål og læreplan, blir undervisning om Pride en naturlig del av opplæringen.   
I tillegg kan skoler legge opp til aktiviteter som retter oppmerksomheten mot fellesskap, likeverd og trygghet for alle mennesker.

Eksempler kan være:

• å lese og arbeide med fortellinger som viser ulike måter å leve livene sine på
• invitere eksterne til skolen som kan dele sine erfaringer
• å bruke bøker, filmer eller historier som viser ulike liv
• la elevene lage egne budskap om hva som skaper et trygt og inkluderende skolemiljø. 

Slike aktiviteter kan gjennomføres innenfor fag, tverrfaglig eller som del av skolens arbeid med skolemiljøet.

Skap rom for trygge diskusjoner

En del skoleledere og ansatte er usikre på hvordan de kan gå inn i temaer knyttet til kjønn og seksualitetsmangfold, og møter foreldre som er skeptiske til at skolen skal markere Pride.

At skoler markerer Pride, betyr ikke at man skal la være å diskutere ulike synspunkter knyttet til spørsmål om kjønn og seksualitet. Tvert imot er det en god anledning nettopp til å diskutere ulike syn i klasserommet. Fri ytring og diskusjon er helt avgjørende for å lykkes med å fremme likeverd og motvirke fordommer og diskriminering. Lærerne og skolen har ansvar for at klassen blir en trygg ramme der alle kan ytre seg.

Med fremveksten av sosiale medier, der ytterpunkter forsterkes og ekkokamre oppstår, trenger barn og elever mer enn noen gang å diskutere synspunkter de blir eksponert for, som bidrar til å forme holdningene deres.

Eksempler kan være: 

• Hvorfor kan dette temaet være ekstra sårbart for noen?
• Hva betyr det å vise respekt når vi er uenige om noe? 
• Hvorfor tror dere noen har ulike meninger om Pride?
• Hva er forskjellen på å være uenig og å si noe som sårer?

Dersom klassen ikke allerede har dette, kan det være en fin anledning til å lage felles regler for gode samtaler i klassen.

Involver elevene i planleggingen

Samtaler om normer, stereotyper og diskriminering er naturlige temaer i mange ulike fag i skolen. Å involvere elevene til en idédugnad om hvordan klassen vil løfte likeverd og trygghet, kan skape positivt engasjement.

Læreplanene er på et overordnet nivå og beskriver hva elevene skal lære i de ulike fagene. Identitet, kropp og grensesetting er sammensatte temaer, og det er viktig at skolen og lærerne legger opp undervisningen på en måte som tar hensyn til at elever og elevgrupper er forskjellige. Enkelte elever kan ha ulike erfaringer, behov eller kulturelle referanser, og skolen må tilrettelegge for at alle skal kunne delta på en trygg og meningsfull måte.

Eksempler på involvering kan være:

• La elevråd eller grupper være med å planlegge undervisning og markeringer knyttet til Pride
• Elevene kan komme med forslag til aktiviteter som kan styrke trygghet og inkludering i klassen 
• De kan foreslå temaer eller spørsmål de ønsker å diskutere 
• Elevene planlegger og gjennomfører en enkel aktivitet for resten av klassen eller skolen

Bruk inkluderende språk

Språket skolen bruker, kan både få elever til å føle seg inkludert og til å føle seg utenfor. Inkluderende språk handler om å snakke om elever og foresatte på en måte som åpner for fellesskap, uten å plassere barn og unge i faste kategorier. Når skolen bruker ord som beskriver situasjoner og erfaringer, heller enn å sette merkelapper på hvem folk er, kan det bidra til å redusere skiller mellom "oss" og "dem".

På denne måten viser skolen at det er normalt å være forskjellig, og at det finnes mange måter å være på. Samtidig blir det tydelig at skolen har ansvar for å skape et trygt miljø for alle elever, uansett hvordan de ser på seg selv – nå eller senere i livet. Målet er at alle elever, uavhengig av bakgrunn, interesser eller hvem de er, skal kjenne seg igjen i måten skolen snakker til dem og om dem.

Barn og unge er forskjellige på mange måter, både i erfaringer, bakgrunn, interesser og hvordan de uttrykker seg. Når skolen er inkluderende for alle, gjør den det som er hovedoppgaven: å gi alle barn og unge et trygt sted der de kan utvikle seg, lære og være seg selv.

Eksempler kan være å bruke formuleringer som:

• "de av oss som" i stedet for "de som"
• "foreldre" i stedet for "mor og far"
• snakk om forelskelse og kjærlighet på en måte som også normaliserer følelser mellom personer av samme kjønn

I gjennomgang av tekster eller oppgaver kan man også peke aktivt på hvordan språk kan inkludere eller ekskludere, og la elevene reflektere over alternative formuleringer. 

Kjønn og identitet er relevant i læreplanene

Overordnet del av læreplanverket sier at skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer likeverd og likestilling. I læreplanene er temaene seksualitet, kropp og grensesetting mer vektlagt enn tidligere. 

Kompetansemålene beskriver hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger elevene skal utvikle gjennom opplæringen, og de danner grunnlaget for undervisningen i alle skolefag.

Relevante kjerneelementer og tverrfaglige tema

I læreplanene er tre tverrfaglige temaer løftet frem som sentrale for elevenes danning og forståelse av samfunnet. Temaene springer ut av store, aktuelle samfunnsutfordringer som krever innsats både fra individet og fellesskapet. Skolen skal legge til rette for at elevene får lære om disse temaene på tvers av fag, og utvikle innsikt i utfordringer, dilemmaer og sammenhenger. Videre understrekes det at kompetansen utvikles gjennom arbeid med problemstillinger i fagene, og at målene uttrykkes i relevante kompetansemål.

De tre tverrfaglige temaene er:

• Folkehelse og livsmestring
• Demokrati og medborgerskap
• Bærekraftig utvikling

Seksualitet og identitet er temaer som inngår i flere fag, blant annet som del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Elevene skal lære om kropp og seksualitet på barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående opplæring i fag som naturfag, samfunnsfag og KRLE. Elevene skal blant annet lære om kropp, helse og grensesetting knyttet til seksualitet, og reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse. 

Folkehelse og livsmestring

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema handler om å støtte elevenes utvikling av både psykisk og fysisk helse, og gi dem kompetanse til å gjøre gode og ansvarlige valg i livet. Det legger vekt på at barn og unge skal utvikle trygg identitet og et positivt selvbilde, og forstå hva som påvirker hvordan de mestrer hverdagen. Temaet omfatter blant annet helse, levevaner, seksualitet, rusmidler, mediebruk og personlig økonomi. Elevene skal også få innsikt i mellommenneskelige relasjoner, kunne sette egne grenser og håndtere tanker og følelser på måter som fremmer god livsmestring.

Demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema skal gi elevene innsikt i hvordan individer og fellesskap påvirker hverandre, og hvordan demokratiske prosesser fungerer i praksis. Temaet tar utgangspunkt i utfordringer og dilemmaer som berører oss lokalt, nasjonalt og globalt, og viser hvordan kunnskap, samarbeid og aktive valg kan bidra til løsninger. Elevene skal lære å se sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser og utvikle forståelse på tvers av fag. Målet er å styrke deres evne til å delta i samfunnet, utøve medborgerskap og ta ansvar i demokratiske fellesskap.

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema skal hjelpe elevene å forstå sentrale samfunnsutfordringer og hvordan de kan håndteres. Temaet bygger på innsikt i sammenhengen mellom miljømessige, sosiale og økonomiske forhold, og hvordan dagens valg påvirker både nåværende og fremtidige generasjoners muligheter. Elevene skal lære at menneskers levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt, og utvikle kompetanse til å ta etiske og miljøbevisste valg. Temaet omfatter problemstillinger knyttet til blant annet klima, miljø, fattigdom, ressursfordeling, likestilling og utdanning, samt teknologiens rolle i både å skape og løse utfordringer.

Relevante fagspesifikke kjerneelementer

Kjerneelementene i læreplanen beskriver de mest sentrale og overordnede aspektene ved hvert skolefag. De fungerer som en rettesnor for hva elevene skal oppnå gjennom sin skolegang og reflekterer verdier og prinsipper som er essensielle for å forstå fagets rolle i samfunnet. Ved å ta utgangspunkt i kjerneelementene, sikrer lærerne at undervisningen holder seg relevant, meningsfull og i tråd med læreplanens intensjoner.

Kjerneelementene gir tydelige føringer for hvordan temaer som seksualitet, kropp, selvfølelse, identitet og mangfold kan integreres på en naturlig og pedagogisk måte i undervisningen.