Skolen skal være et trygt og inkluderende fellesskap. Dette følger av formålsbestemmelsene og overordnet del av læreplanen, som løfter fram menneskeverd, likeverd, demokrati og medvirkning.
Samtidig viser undersøkelser og forskning at barn og unge som ikke kjenner seg igjen i samfunnets etablerte forventninger til kjønn, kropp, uttrykk og seksualitet, har forhøyet risiko for å oppleve mobbing, krenkelser, vold, overgrep, seksuell trakassering og hatkriminalitet. De har også økt risiko for dårligere psykisk og fysisk helse.
Det er de voksnes ansvar å skape trygge rom og støtte elevene. Alle elever har rett til et trygt og godt og skolemiljø, og skolen har plikt til å arbeide systematisk mot mobbing, diskriminering og trakassering.
Å markere Pride er i tråd med skolens verdier
Skolen skal ta hensyn til mangfoldet av barn og unge, og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet. Å markere Pride er en god anledning til å løfte felles verdier som skolen bygger på, med utgangspunkt i læreplanverket. Skolen har ansvar for utdanning og danning og skal skape gode samfunnsborgere som er forberedt for dagens og framtidens samfunn. Kjønns- og seksualitetsmangfold er en del av dette samfunnet og noe vi alle vil berøres av på ulike måter.
Skolen skal bidra til at elevene får kunnskap om seksualitet og utvikler et positivt syn på seksualitet. Et positivt forhold til egen kropp, positiv selvfølelse og opplevelse av selvbestemmelse er viktig for god helse og livskvalitet.
Undervisningen skal gi elevene språk og begreper som gjør dem i stand til å sette egne grenser og forstå andres, og samtidig skape rom for refleksjon rundt følelser, relasjoner og respekt i møte med andre. Gjennom dette arbeidet kan skolen bidra til et læringsmiljø der alle elever opplever trygghet, likeverd og tilhørighet.
Bruk inkluderende språk
Språket skolen bruker, kan bidra til både avstand og tilhørighet. Inkluderende ordbruk handler om å omtale elever og foreldre på måter som åpner fellesskapet, uten å plassere barn og unge i faste kategorier. Skolen kan bidra til å redusere «oss–dem»-skiller ved å bruke et språk som beskriver erfaringer og situasjoner heller enn identiteter.
Slik signaliseres det at variasjon er en naturlig del av menneskelige erfaringer, samtidig som skolen tydeliggjør sitt ansvar for å skape trygge rammer for alle elever, uavhengig av hvordan de forstår seg selv – nå eller senere i livet. Målet er at alle elever uavhengig av bakgrunn, interesser eller identitet, skal kjenne seg igjen i måten skolen snakker til dem og om dem.
Barn og unge er ulike i erfaringer, bakgrunn, personlighet, interesser, identitet og uttrykk. Når skoler og barnehager er inkluderende for alle, gjør de det som er deres kjerneoppdrag: å gi alle barn og unge en trygg plass å vokse, lære og være hele mennesker.
Velg ulike aktiviteter tilpasset alder og modenhet
En del skoleledere og ansatte er usikre på hvordan de kan gå inn i temaer knyttet til kjønn og seksualitetsmangfold, og møter foreldre og elever som er skeptiske til at skolen skal markere Pride. I møte med disse bør skolen gjøre det tydelig at målet er trygghet for alle barn og unge.
Skolen velger hvordan de underviser om, og markerer Pride. Som all undervisning, skal dette tilpasses elevenes alder og modenhet. Ved å ha et faglig og alderstilpasset fokus, og knytte det til kompetansemål og læreplan, kan skolen tydelig vise at undervisning om Pride er en del av opplæringen.
Involver elevene
I tillegg kan skoler legge opp til aktiviteter som retter oppmerksomheten mot fellesskap, likeverd og trygghet for alle mennesker.
Eksempler kan være å lese og arbeide med fortellinger som viser ulike måter å leve livene sine på, utforske mangfold i vennskap og familier, eller la elevene lage egne budskap om hva som skaper et trygt og inkluderende skolemiljø. Slike aktiviteter kan gjennomføres innenfor fag, tverrfaglig eller som del av skolens arbeid med skolemiljøet.
Samtaler om normer, stereotyper og diskriminering er også naturlig i mange fag. Å involvere elevene til en idédugnad om hvordan klassen vil løfte likeverd og trygghet, kan skape positivt engasjement.
Tilpass undervisningen til elevene
Læreplanene er på et overordnet nivå og beskriver hva elevene skal lære i de ulike fagene. Identitet, kropp og grensesetting er sammensatte temaer, og det er viktig at skolen og lærerne legger opp undervisningen på en måte som tar hensyn til at elever og elevgrupper er forskjellige. Enkelte elever kan ha ulike erfaringer, behov eller kulturelle referanser, og skolen må tilrettelegge for at alle skal kunne delta på en trygg og meningsfull måte.
Det er opp til lærerne og skolen å bestemme det konkrete innholdet og hvordan de legger opp undervisningen. De kjenner elevene sine, og vet hva som er viktig å vektlegge for den enkelte elevgruppe. Det betyr også at skolen har fleksibilitet i å kunne variere innhold, språk og arbeidsmåter ut fra alder, modenhet og lokale forhold, samtidig som opplæringen er tydelig forankret i læreplanens kompetansemål.
Kjønn og identitet er relevant i læreplanene
Overordnet del av læreplanverket sier at skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer likeverd og likestilling. I læreplanene er temaene seksualitet, kropp og grensesetting mer vektlagt enn tidligere.
Kompetansemålene beskriver hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger elevene skal utvikle gjennom opplæringen, og de danner grunnlaget for undervisningen i alle skolefag.
Samfunnsfag
Etter 2. trinn
- Samtale om følelser, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekteres.
- Samtale om vennskap og tilhørighet og hva som påvirker relasjoner.
Etter 4. trinn
- Samtale om identitet, mangfold og fellesskap og reflektere over hvordan det kan oppleves ikke å være en del av fellesskapet.
Etter 7. trinn:
- Reflektere over variasjoner i identiteter, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og egne og andres grenser knyttet til følelser, kropp, kjønn og seksualitet, og drøfte hva en kan gjøre om grenser blir brutt.
Etter 10. trinn:
- Reflektere over hvordan identitet, selvbilde og egne grenser blir utviklet og utfordret i ulike fellesskap, og presentere forslag til hvordan en kan håndtere påvirkning og uønskede hendelser.
Naturfag
Etter 4. trinn
- Samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon.
Etter 7. trinn:
- Gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet.
Etter 10. trinn:
- Drøfte spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse.
KRLE
Etter 4. trinn
- Beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn.
Etter 7. trinn:
- Gjøre rede for ulike syn på barndom, familie og samliv i religioner og livssyn.
Etter 10. trinn:
- Gjøre rede for og reflektere over ulike syn på kjønn og seksualitet i kristendom og andre religioner og livssyn.
Norsk
Musikk
Etter 7. trinn:
- Undersøke hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom, og skape uttrykk som utfordrer stereotypier.
Kunst og håndverk
Etter 7. trinn:
- Undersøke hvordan kjønnsroller vises i kulturelle uttrykk før og nå, og lage visuelle uttrykk som utfordrer stereotypier.
Relevante kjerneelementer og tverrfaglige tema
I læreplanene er tre tverrfaglige temaer løftet frem som sentrale for elevenes danning og forståelse av samfunnet. Temaene springer ut av store, aktuelle samfunnsutfordringer som krever innsats både fra individet og fellesskapet. Skolen skal legge til rette for at elevene får lære om disse temaene på tvers av fag, og utvikle innsikt i utfordringer, dilemmaer og sammenhenger. Videre understrekes det at kompetansen utvikles gjennom arbeid med problemstillinger i fagene, og at målene uttrykkes i relevante kompetansemål.
De tre tverrfaglige temaene er:
- Folkehelse og livsmestring
- Demokrati og medborgerskap
- Bærekraftig utvikling
Seksualitet og identitet er temaer som inngår i flere fag, blant annet som del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Elevene skal lære om kropp og seksualitet på barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående opplæring i fag som naturfag, samfunnsfag og KRLE. Elevene skal blant annet lære om kropp, helse og grensesetting knyttet til seksualitet, og reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse.
Folkehelse og livsmestring
Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema handler om å støtte elevenes utvikling av både psykisk og fysisk helse, og gi dem kompetanse til å gjøre gode og ansvarlige valg i livet. Det legger vekt på at barn og unge skal utvikle trygg identitet og et positivt selvbilde, og forstå hva som påvirker hvordan de mestrer hverdagen. Temaet omfatter blant annet helse, levevaner, seksualitet, rusmidler, mediebruk og personlig økonomi. Elevene skal også få innsikt i mellommenneskelige relasjoner, kunne sette egne grenser og håndtere tanker og følelser på måter som fremmer god livsmestring.
Demokrati og medborgerskap
Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema skal gi elevene innsikt i hvordan individer og fellesskap påvirker hverandre, og hvordan demokratiske prosesser fungerer i praksis. Temaet tar utgangspunkt i utfordringer og dilemmaer som berører oss lokalt, nasjonalt og globalt, og viser hvordan kunnskap, samarbeid og aktive valg kan bidra til løsninger. Elevene skal lære å se sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser og utvikle forståelse på tvers av fag. Målet er å styrke deres evne til å delta i samfunnet, utøve medborgerskap og ta ansvar i demokratiske fellesskap.
Bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema skal hjelpe elevene å forstå sentrale samfunnsutfordringer og hvordan de kan håndteres. Temaet bygger på innsikt i sammenhengen mellom miljømessige, sosiale og økonomiske forhold, og hvordan dagens valg påvirker både nåværende og fremtidige generasjoners muligheter. Elevene skal lære at menneskers levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt, og utvikle kompetanse til å ta etiske og miljøbevisste valg. Temaet omfatter problemstillinger knyttet til blant annet klima, miljø, fattigdom, ressursfordeling, likestilling og utdanning, samt teknologiens rolle i både å skape og løse utfordringer.
Relevante fagspesifikke kjerneelementer
Kjerneelementene i læreplanen beskriver de mest sentrale og overordnede aspektene ved hvert skolefag. De fungerer som en rettesnor for hva elevene skal oppnå gjennom sin skolegang og reflekterer verdier og prinsipper som er essensielle for å forstå fagets rolle i samfunnet. Ved å ta utgangspunkt i kjerneelementene, sikrer lærerne at undervisningen holder seg relevant, meningsfull og i tråd med læreplanens intensjoner.
Kjerneelementene gir tydelige føringer for hvordan temaer som seksualitet, kropp, selvfølelse, identitet og mangfold kan integreres på en naturlig og pedagogisk måte i undervisningen.
| Skolefag | Utvalgte kjerneelementer |
|---|---|
| Samfunnsfag | Undring og utforskning Nysgjerrighet, kildebruk og kritisk vurdering av kilder. Understreker viktigheten av å reflektere over samfunnsstrukturer, normer og hvordan disse påvirker mennesker. |
| Naturfag | Kropp og helse Kroppens systemer, fysisk og psykisk helse. Dekker temaer som pubertet, seksualitet, grenser og reproduksjon, og er direkte relevant for prosjektets fokus på normkritikk og forståelse for egen og andres kropp. |
| KRLE | Kunne ta andres perspektiv Innenfra-/utenfra-perspektiv, respekt, mangfoldskompetanse. Handler om å gi elevene innsikt i egne og andres liv, verdier og tro, og er en viktig ramme for prosjektets arbeid med selvfølelse og mangfold. |
| Kunst og håndverk | Kulturforståelse Kulturarv, visuell kultur, identitet, samtidsuttrykk. Kan brukes til å utforske hvordan kultur og medier påvirker kroppsidealer og selvfølelse. |
| Matematikk | "Utforsking og problemløsing". Lete etter mønstre, utvikle metoder, algoritmisk tenking. kan gi rom for diskusjoner om statistikk og data rundt temaer som kroppsidealer og mangfold. |
| Musikk | "Kulturforståelse". Forstå musikkens kulturelle forankring og betydning, lokalt og globalt. I musikkfaget handler dette om å utforske hvordan musikk speiler og påvirker identitet, samfunn og kultur. Dette åpner for refleksjon rundt hvordan musikk både kan utfordre og opprettholde normer knyttet til kropp, seksualitet og identitet. |