Støtte til å jobbe med leseferdigheter

Det er fire områder som har særlig stor innvirkning på i hvor stor grad eleven kan lese og tolke tekster med flyt og forståelse:

• ordlesing
• språkforståelse
• staving
• forståelse av setninger og tekster

Dette er også de områdene som måles i kartleggingsprøvene i lesing. Disse områdene er valgt ut fordi de forteller oss mer om senere leseferdigheter enn andre områder.

Når elever har lave ferdigheter på ett eller flere av områdene, må skolen følge ekstra godt med på leseutviklingen til eleven. Nyere tilnærminger til lesing legger vekt på at skolen må gi meningsfull, god og intensiv opplæring til elever som strever.

Ved å modellere ekstra tydelig og synliggjøre arbeidsmåter og strategier for å lese vanskelige ord, gir dere eleven verktøy til å forstå teksten. Det kan være hensiktsmessig å kombinere arbeidet med leseflyt og arbeidet med å modellere lesestrategier.

Grunnleggende prinsipper for god leseopplæring i klasserommet

• Sikker bokstavkunnskap. For elever som strever med ordlesing og staving bør skolen undersøke om eleven kan gjenkjenne, huske og skrive bokstavene og bruke denne kunnskapen når de leser ord.
• Tekst med rett vanskegrad. For at elevene skal få leselyst må tekstene de jobber gi dem muligheter for å oppleve mestring. Mestring handler både om at eleven må oppleve å få det til, samtidig som at teksten på ulike måter utfordrer eleven.
• Tekster som vekker interesse. Finn tekster som handler om noe elevene interesserer seg for eller kan kjenne seg i igjen i. Hjelp elevene med å finne relevans i tekstene de skal lese.
• Flere leseøkter i uka i grupper eller i hel klasse. Når en tekst blir repetert er det viktig at elevene får nye oppdrag og tilnærminger til teksten. Eleven skal oppleve at det gir mening å lese teksten flere ganger.

Ordlesing

En forutsetning for å kunne lese med flyt, er sikre og automatiserte avkodingsferdigheter på ordnivå. Å være eksplisitt og modellere lesing av vanskelige ord for eleven, for så la eleven trene på det som er vanskelig, gir ofte gode resultater. Ord som kan være utfordrende å lese er for eksempel ord som leses annerledes enn de skrives, slik som ord med dobbelt konsonant, stumme lyder, diftonger eller konsonantforbindelser.

Språkforståelse

Barns leseforståelse har tett sammenheng med ordforrådet deres. Dersom en elev strever med språkforståelse er det sannsynlig at eleven også vil streve med leseforståelse. Arbeid med språk og ord vil hjelpe eleven med å forstå tekstene dere jobber med.

Spørsmål for å forberede arbeidet med en tekst er for eksempel:

• Hvilke ord i teksten er sentrale for at elevene skal forstå innholdet?
• Hvilke ord kan dere anta at eleven er usikker på?
• Gjelder det bare fagspesifikke ord, eller er det også andre meningsbærende ord i teksten som det kan være behov for å jobbe med?

For å gi god støtte til elevene er det viktig å jobbe med tekstene som eleven møter i alle fag, ikke bare tekstene som brukes i selve leseopplæringa.

Staving

Å stave handler om at elevene kan omkode talelydene til bokstaver og skrevne ord. En del ord skrives lydrett og har en mer direkte kobling mellom lyd og bokstav, og mellom lydsekvenser og skrevne ord. Ved å se på elevens ferdigheter i staving kan læreren få oversikt over aspekter som er viktige i lesing, men som er vanskelige å få øye på når eleven leser. Å følge opp elever som strever med staving, handler både om å sikre at de har god bokstavkjennskap og om å gjøre skrivemåter og bokstavmønster tydelige i undervisningen.

Forståelse av setninger og tekster

For å ha god leseflyt må man forstå det man leser, mens man leser. Å lese og arbeide med interessante tekster er svært viktig for å fremme leseforståelse.

Tre forskningsbaserte tilnærminger til tekst

Å aktivere bakgrunnskunnskap

Elevene får gjøre antakelser om hva teksten handler om og hva slags type tekst der er, før lesingen. Elevene kan se på tittelen, illustrasjoner og andre trekk ved teksten. En annen del av å aktivere bakgrunnskunnskap, er å snakke om det elevene kan og vet om teksten eller temaet før den leses. Dette bidrar til å skape forventinger til hva teksten handler om, og forberede elevene på lesingen.

Å stille spørsmål til teksten

Elevene skal formulere spørsmål som de kan stille til teksten. Dersom elevene ikke finner svaret direkte i teksten, må de lese videre for å lete etter svaret. Dersom de fremdeles ikke finner svaret, må de resonere seg fram. Dette vil hjelpe elevene med å hente ut mening fra teksten.

Å oppsummere teksten

Elevene får hjelp med å løfte fram det viktigste i teksten. Det kan både være sentrale ord, fakta og hendelser som beskrives i teksten. Ved å gjengi viktige ord og begreper kan elevene vise at de har forstått hva teksten handler om. Slik kan elevene få støtte til å sortere ut det viktigste i teksten, og til å forstå hva teksten handler om.

Refleksjonsspørsmål

• Hva mester elevene i vår gruppe eller på vår skole? Hva har vi gjort i undervisningen tidligere som gjør at elevene mestrer dette?
• Har vi elever som strever med kun ett av områdene som er beskrevet? Hvordan kan vi tilpasse undervisningen for disse elevene?
• Har vi elever som strever med flere av områdene? Kan vi se noen sammenhenger? Hvordan kan vi tilpasse undervisningen for disse elevene?
• Hvordan kan vi jobbe med å vekke elevenes interesse for tekstene de skal lese?

Ressurssider: 

Oppfølging av kartleggingsprøvene

Å arbeide med språk og vokabular, Språkløyper (uis.no)

Lese- og skrivevansker 3. – 7. trinn, Språkløyper (uis.no)

Lesing som grunnleggende ferdighet framhever at «tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter». Tekster som kombinerer ulike elementer, kaller vi sammensatte tekster.

Sammensatte tekster effektiviserer kommunikasjonen, men krever også at elevene forstår: 

• samspillet mellom de ulike delene av teksten 
• hvordan delene påvirker helheten 
• hvordan de ulike tekstelementene (bilder, tekst, illustrasjon, tabell, graf osv.) utdyper, forankrer, forsterker, og/eller kontrasterer hverandre.

Eksempel på å lese en sammensatt tekst

Vi har plukket ut en tekst fra nasjonale prøver i lesing som viser noen utfordringer med det å lese en sammensatt tekst med god forståelse. Utfordringene i denne teksten har overføringsverdi til andre tekster med tilsvarende utforming.

Refleksjonsspørsmål 

Spørsmål som det kan være naturlig å stille når dere arbeider med en sammensatt tekst, kan være:

• Hva er hovedhensikten med denne teksten?
• Hvorfor tror dere tekstskaperne har valgt å ta med de ulike elementene?
• Hva ville skjedd med vår forståelse av teksten dersom vi hadde tatt bort noen av elementene?
• Hva hadde skjedd med vår forståelse hvis informasjonen hadde blitt presentert bare med verbaltekst (skriftlig eller muntlig tekst)?
• Hva er fordelen med å presentere informasjonen med illustrasjoner?

Lesing innebærer blant annet å reflektere over og vurdere tekster på en selvstendig måte. Dette spenner fra å kommentere innholdet i tekster med utgangspunkt i egne meninger til å forholde seg kritisk til en tekst.

Kritisk lesing berører mange aspekter ved det å kunne lese. Det kan for eksempel handle om å vurdere og forstå ulike argumenter i en tekst der flere stemmer kommer til orde. I lærebøker er det ofte én fortellerstemme som formidler lærestoff på en entydig og udiskutabel måte. Det kan være vanskelig for elever å sammenholde ulike synspunkter i en tekst der det ikke finnes en tydelig konklusjon eller rett svar på en problemstilling. Derfor kan det være nyttig å la elevene øve på å lese (autentiske) tekster der et tema blir belyst fra flere ulike sider.

Eksempel på å lese tekster med flere stemmer

Teksten «Drager» er en populærvitenskapelig artikkel som var med i den nasjonale prøven for åttende trinn i 2015 .

Teksten handler om hvorfor det finnes historier og myter om dragelignende vesener i nesten alle kulturer og samfunn. Det er to forskere som uttaler seg i teksten. De kommer med ulike forklaringer som elevene må skille fra hverandre og ta stilling til. I teksten er det er ord med konkurrerende informasjon. Teksten byr også på leseutfordringene som har overføringsverdi til andre tekster der flere personer uttaler seg om samme tema.

Refleksjonsspørsmål

Spørsmål som det kan være naturlig å stille når dere arbeider med en tekst der ulike aktører uttaler seg om samme tema:

• Hvem uttaler seg i teksten, og hvorfor?
• Hva mener de ulike aktørene?
• Hvilke argumenter bruker aktørene for å underbygge synspunktene sine?
• Hvorfor er den ene aktøren uenig med den andre?