Modulstrukturert opplæring for voksne i videregående

Modulstrukturert opplæring er ett av flere tiltak i fullføringsreformen som skal bidra til at flere voksne kan ta fag- eller svennebrev, og at norsk arbeidsliv får dekket sitt behov for kvalifisert arbeidskraft.

Opplæringen blir bedre tilpasset voksnes behov, utgangspunkt og livssituasjon, slik at det blir det enklere å veksle mellom opplæring, arbeid og andre forpliktelser.

Modulstrukturert opplæring mot fag- eller svennebrev er en opplæringsmodell i utvalgte lærefag for de som har rett til videregående opplæring for voksne. Opplæringsmodellen skiller seg fra andre ordninger for ungdom og voksne, både når det gjelder organisering, tidsbruk og innhold. Formålet med opplæringsmodellen er at den voksne raskt og effektivt skal oppnå den kompetansen som er nødvendig for å bestå eksamen og fag- eller svenneprøven i det aktuelle lærefaget. Nivået på sluttkompetansen er den samme som for ordinært løp. 

Som for opplæring for voksne ellers, har ikke lærefag som er modulstrukturert en fastsatt lengde på opplæringstiden. At det ikke er fastsatt opplæringstid, betyr at det ikke finnes en bestemt varighet – for eksempel et visst antall måneder eller år – som alle deltakere må følge. I stedet tilpasses lengden på opplæringen ut fra den voksnes realkompetanse og progresjon i opplæringen.

Intensjonen med modulstrukturert opplæring er at opplæringen skal foregå i en lærebedrift. For å oppnå dette, er det en forutsetning at fylkeskommunen samarbeider med lærebedriften om opplæringen. Fylkeskommunen har stor fleksibilitet på i hvordan opplæringen organiseres. Dette står i § 18-6 i opplæringsloven. 

Når skal det gis opplæring etter modulstrukturerte læreplaner?

Når fylkeskommunen tilbyr opplæring i et lærefag som er modulstrukturert, skal opplæringen for voksne gis etter den modulstrukturerte læreplanen. Dette står i opplæringsforskriften § 14-1. Det betyr at voksne som søker inntak til et modulstrukturert lærefag, ikke kan få opplæring etter den ordinære læreplanen i faget. Fylkeskommunen kan likevel velge å ta inn den voksne til videregående opplæring for ungdom, men dette er ikke en rettighet. Dette står i opplæringsloven § 18-3.  

For at en voksen skal få opplæring i et modulstrukturert lærefag, må den voksne søke om inntak til utdanningsprogrammet hos fylkeskommunen. Fylkeskommunen tar imot og behandler søknader fortløpende. Dette står i opplæringsforskriften § 13-3. Når fylkeskommunen har fattet vedtak om inntak til lærefaget, skal fylkeskommunen formidle voksne som har rett til læreplass til en lærebedrift. Når voksne deltakere får opplæring i bedrift, gjelder kapittel 7 i opplæringsloven for den delen av opplæringen. Voksne som ikke blir formidlet til læreplass, har rett til å få et annet opplæringstilbud i lærefaget som er organisert av fylkeskommunen. Det står i opplæringsloven § 18-6 og opplæringsforskriften § 13-6.

Formidling til læreplass 

Dersom den voksne blir formidlet til læreplass, skal lærebedriften og fylkeskommunen skrive kontrakt om opplæring med den voksne. I kontrakten skal det blant annet fremgå hvem som har ansvaret for de ulike delene av opplæringen. For eksempel kan fylkeskommunen ta ansvaret for opplæringen i kompetansemål fra fellesfag og programfag på vg1 og vg2. Det er også naturlig at fylkeskommunen tar ansvar for opplæringen i modulen for norsk og samfunnskunnskap.  
 
Det må også fremgå av lærekontrakten hvor lenge opplæringen skal vare. Dersom det viser seg at den voksne har behov for kortere eller lengre opplæringstid enn angitt i kontrakten, kan kontrakten endres. Det står i opplæringsloven § 7-2.  

Innhold i læreplanene 

Modulene omfatter innholdet fra den ordinære læreplanen for vg3 i faget. I tillegg er det tatt inn kompetansemål fra vg1 og vg2 som er relevante. Kompetansemål fra lavere trinn skal legges til dersom de er nødvendig for å oppnå sluttkompetansen og ikke allerede inngår i kompetansemålene i vg3-læreplanen. Kompetansemål dette gjelder er merket med hvor de er hentet fra. Det er fagenes egenart som bestemmer hvor mange kompetansemål som hentes fra vg1 og vg2.

Alle de modulstrukturerte opplæringsløpene skal ha opplæring i utvalgte kompetansemål fra norsk/norsk for språklige minoriteter og samfunnskunnskap. Disse er lagt til en egen læreplan som er felles for alle opplæringsløpene. Læreplanen inneholder relevante kompetansemål fra norsk vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram og samfunnskunnskap vg1 og vg2.  

Formålet med læreplanen er å sørge for at deltakeren tilegner seg kompetansen i norsk og samfunnskunnskap som trengs for å jobbe som fagarbeider i norsk arbeidsliv, og å delta som medborger i samfunnet. Modulen tilbys i to varianter, hvor én variant er utviklet for språklige minoriteter. Den voksne skal kun ha opplæring i én av disse. Det stilles ingen vilkår for å tilby opplæringen etter læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for språklige minoriteter. Det betyr at fylkeskommunen kan velge selv hvilken læreplan som passer den aktuelle voksne deltakeren.  

Norsk og samfunnskunnskap for språklige minoriteter har et særlig ansvar for språklæring. Gjennom læreplanen skal deltakeren utvikle muntlig og skriftlig kompetanse på norsk, utvikle og utvide ordforråd og begrepsapparat og skal kunne lytte til, forstå og delta i faglige samtaler. Dette er beskrevet i kjerneelementet Språk og tekst i bruk. Læreplanen skal også utvikle muntlige og skriftlige ferdigheter, samt leseferdigheter på norsk. Dette er beskrevet i de grunnleggende ferdighetene i læreplanen. Læreplanen inneholder flere kompetansemål enn ordinær læreplan i norsk og samfunnskunnskap. Kompetansemålene har også samme faglige nivå som den ordinære. Voksne deltakere som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, har også rett til forsterket opplæring i norsk. Det står i § 19-8 i opplæringsloven. 

Sammenheng mellom opplæring og vurdering

Modulstrukturert opplæring må forstås i lys av vurderingsordningene som gjelder for lærlinger som får opplæring i bedrift etter den ordinære vg3-læreplanen. Modulene har ulike deler av et opplæringsløp frem til sluttvurderingen. Det skal gis opplæring i alle modulene. Unntaket er delene som er godkjent gjennom realkompetansevurdering, før eksamen eller fag- og svenneprøven. 

Modulene er selvstendige opplæringsenheter, men det er faglige sammenhenger. Deltakeren kan ta én eller flere moduler samtidig. Kompetanse som er utviklet i en modul vil kunne videreutvikles gjennom opplæringen i andre moduler. I praksis kan deltakeren videreutvikle kompetansen sin gjennom hele opplæringsperioden, frem til eksamen eller fag-og svenneprøven. 

All vurdering som skjer i løpet av opplæringen av modulene frem til sluttvurderingen, er underveisvurdering.

Underveisvurdering

Deltakere i modulstrukturert opplæring har samme rett til underveisvurdering som andre.

For voksne deltakere er uttrykket halvårsvurdering erstattet av midtveisvurdering. Dette utgjør en språklig presisering ettersom opplæring for voksne ikke følger et fastsatt skoleår på samme måte for elever.

Midtveisvurderingen er en del av underveisvurderingen. Deltakeren skal få informasjon om hva hen mestrer etter kompetansemålene, og få veiledning om hvordan hen kan utvikle kompetansen sin. Midtveisvurdering for voksne deltakere er regulert i opplæringsforskriften § 15-9. Deltakerne skal få midtveisvurdering både underveis i opplæringen av modulen, og ved avslutningen av den enkelte modul.

Midtveisvurdering i opplæringen

Midtveisvurderingen skal gjennomføres midtveis i opplæringen av den enkelte modulen, eller minst hvert halvår der opplæringsperioden strekker seg over en lengre periode.  

Om opplæringsperioden er svært kort, skal det ikke gis midtveisvurdering midt i opplæringen. Hva en “svært kort” opplæringsperiode er, må vurderes konkret, men kan for eksempel være aktuelt hvis opplæringen kun er én til to måneder. Deltakeren kan allikevel få en tilbakemelding tilsvarende en midtveisvurdering, men det er ikke en rettighet eller et krav i forskriften.  

Midtveisvurderingen gis uten karakter, tilsvarende som det gjøres i dag for de med læretid i bedrift. 

Vurdering ved avslutning av modulen

Deltakeren skal få én vurdering med karakter ved avslutningen av opplæringen i modulen. Dette er regnes som en midtveisvurdering med karakter. Karakteruttrykket som skal brukes er; 

• ·«Godkjent» - tilsvarer tilfredsstillende eller god kompetanse i modulen.
• «Ikke godkjent» tilsvarer lav kompetanse i modulen

Se også opplæringsforskriften § 15-3 og § 15-9. 
 
Vurderingen som gis ved avslutningen av opplæringen er en underveisvurdering. Uavhengig av om modulen blir «godkjent/ikke godkjent» skal deltakerne få råd om hvordan de kan videreutvikle kompetansen sin frem til fag- eller svenneprøven f.eks. gjennom de andre modulene. 

Når er avslutningen av opplæringen i modulen?

Avslutningen er når deltakeren har oppnådd karakteren “Godkjent”.  
 
En deltaker som får opplæring i bedrift, har inngått en kontrakt om opplæring hvor tidsperioden for opplæringen er satt. Dersom kontrakten utløper før deltakeren er vurdert til å ha vist tilstrekkelig kompetanse i en eller flere moduler, kan lærebedriften og deltakeren avtale å forlenge kontrakten. Deltakeren kan også snakke med fylkeskommunen for å få opplæring i modulen som ikke er godkjent. Det er få tilfeller der en deltaker gjennomfører opplæringen uten å få karakteren «Godkjent». Dersom deltakeren har gjennomført opplæringen uten å bli vurdert til å ha tilstrekkelig kompetanse, kan opplæringen avsluttes med karakteren «Ikke godkjent». 

Les mer om oppmelding til og tidspunkt for eksamen og fag- og svenneprøven i delen om sluttvurdering.

Dialog om tidspunkt for midtveisvurderingen

Det skal være dialog mellom den som skal gjennomføre midtveisvurderingen og deltakeren om forventet tidspunkt for midtveisvurderingen, både underveis i og ved avslutningen av opplæringen

Hvem gjør midtveisvurderingen

Dersom opplæringen er gitt av flere personer, skal midtveisvurderingen gjøres av den som har stått for hoveddelen av opplæringen, i samråd med de andre. Dette gjelder både underveis (uten karakter) og ved avslutningen av modulen (med karakter).

Sluttvurdering

Sluttvurderingen skal gi informasjon om kompetansen til deltakeren ved avslutningen av opplæringen. Det er to sluttvurderinger

• fag- eller svenneprøve
• sentralt gitt skriftlig eksamen.  

Deltakerne skal oppnå den kompetansen som er nødvendig for å bestå eksamen og fag- eller svenneprøven. Nivået på sluttkompetansen er den samme for alle kandidater uavhengig av veien til fag- eller svennebrev.

Kompetansemål som er tatt inn fra vg1 og vg2 i den modulstrukturerte læreplanen inngår verken i eksamen eller fag- og svenneprøven. 

Det er ikke sluttvurdering i den modulstrukturerte læreplanen for norsk og samfunnskunnskap. Deltakeren skal, på lik linje med de andre modulene, få én karakter (godkjent/ikke godkjent) ved avslutningen av opplæringen i modulen.

Fag- og svenneprøven

Fag- og svenneprøvene er de samme uavhengig av om opplæringen har fulgt modulstrukturerte læreplaner eller ikke. Prøvene  tar utgangspunkt i den ordinære læreplanen for vg3 i faget. Prøven kan ikke avlegges tidligere enn tre måneder før læretiden er over, og det er lærebedriften eller fylkeskommunen som melder opp den voksne til prøven. Dette står i opplæringsforskriften §§ 9-55 og 9-56. 

Før oppmelding til fag- eller svenneprøve må deltakeren ha fått realkompetansevurdert og/eller gjennomført opplæringen i alle modulene, og bestått eksamen.

Eksamen

Det er kompetansemålene i den ordinære vg3-læreplanen i lærefaget som er grunnlag for prøving og vurdering til eksamen. Eksamenen blir utarbeidet sentralt og sensurert lokalt, og er den samme eksamen som gis for praksiskandidater, kandidater som følger særløp m.fl. Selv om eksamen er den samme, er det ulike krav i tillegg til å ha bestått eksamen for å kunne melde seg opp til fag- og svenneprøven, avhengig av de ulike veiene frem til fag- eller svennebrev. 

Det er fylkeskommunen som melder opp deltakeren til eksamen. Oppmeldingsfristen til eksamen er kun to ganger i året. Fylkeskommunen har derfor anledning til å melde opp deltakeren til eksamen før opplæringen er avsluttet i alle modulene. Eksamen kan ikke gjennomføres før deltakeren har fått karakter i alle modulene. 

Vitnemål og kompetansebevis

Les «Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet – 2025» punkt 13, hvordan dokumentasjonen skal føres i modulstrukturert opplæring for voksne, inkludert føring av godkjent realkompetanse. 

Kommunen og fylkeskommunen kan gi videregående opplæring blant annet til voksne som ikke har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende jf. opplæringsloven § 9-7 og § 18-5. Det betyr at det åpnes for at voksne kan få opplæring både i moduler på videregående nivå og nivået under videregående nivå samtidig. Dette kalles kombinasjonsløp. Med ny opplæringslov heter grunnskole for voksne nå forberedende opplæring for voksne.

Å kunne kombinere moduler fra nivået under videregående opplæring med opplæring i lærefag, kan gi kortere og mer effektive opplæringsløp. Dette forutsetter samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen. Kombinasjonsløpet er ingen egen opplæringsmodell, men opplæring i moduler fra læreplaner i videregående opplæring for voksne og forberedende opplæring for voksne samtidig.

Udir og HK-dir har det faglige ansvaret for innhold, informasjon, veiledning og utvikling av ressurser og støttemateriell for kombinasjonen av de to nivåene.