Retten til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk
Elever med kvensk eller norskfinsk bakgrunn som går på grunnskoler i Troms og Finnmark, har rett til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk.
Informasjonen i denne teksten gjelder opplæring etter læreplanen i kvensk eller finsk som andrespråk (KEF01-01). Retten til opplæring i kvensk eller finsk er regulert i opplæringsloven § 3-3.
Elever som har rett til opplæring i kvensk eller finsk
Elever med kvensk eller norskfinsk bakgrunn som går på en grunnskole i Troms og Finnmark, har rett til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk. Eleven har rett til slik opplæring selv om det ikke er andre elever ved skolen som ønsker opplæring i kvensk eller finsk.[1] Retten gjelder kun opplæring i ett av språkene og bare som andrespråk.[2] Elevene har ikke rett til opplæring på kvensk eller finsk.
Kommuner i Troms og Finnmark må sørge for at elever og foreldre får informasjon om retten til opplæring i kvensk eller finsk.[3]
Frem til 8. trinn er det foreldrene til eleven som kan kreve at de får opplæring i kvensk eller finsk. Elever på 8. til 10. trinn velger selv om de skal ha slik opplæring.[4]
Skoler i og utenfor Troms og Finnmark kan velge å tilby opplæring i kvensk eller finsk til elever som ikke har krav på det.[5]
Retten til opplæring i kvensk eller finsk gjelder bare for grunnskolen, ikke videregående opplæring. Videregående skoler kan likevel velge å tilby slik opplæring.
Hva menes med kvensk/norskfinsk bakgrunn?
Det er ikke presisert i regelverket hva som menes med kvensk/norskfinsk bakgrunn, og det er ikke gitt noen kriterier for å definere slik bakgrunn. Det stilles derfor ikke krav om å dokumentere kvensk/norskfinsk bakgrunn for å ha rett til opplæring i kvensk eller finsk.
Innholdet i retten til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk
1. til 7. trinn
Elever på 1. til 7. trinn som har kvensk eller finsk som andrespråk, og som ikke følger Kunnskapsløftet Samisk, har flere timer totalt i første- og andrespråket enn andre elever har i norsk. Dette kan organiseres på ulike måter, enten ved at elevene har 190 tilleggstimer eller ved at kommunen omdisponerer timer etter opplæringsloven § 1-6.[6] Dette følger av fag- og timefordelingen.
8. til 10. trinn
Elever med opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk følger ordinær læreplan i norsk. De er unntatt kravet om skriveopplæring og vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Dette framgår av opplæringsforskriften § 1-11. De som blir trukket ut til eksamen i norsk skriftlig på 10. trinn, har én eksamensdag og skriver på hovedmålet sitt denne dagen.
Elever som har opplæring etter læreplanen i kvensk eller finsk som andrespråk, er fritatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag på 8. til 10. trinn. Elevene skal likevel få slik opplæring, dersom de ønsker det. Dette står i opplæringsforskriften § 1-10. De timene som frigjøres, brukes til forsterket opplæring i et språk de allerede har et grunnlag i, for eksempel kvensk eller finsk. Kommunen avgjør organiseringen og fordelingen av timene. Elever som får opplæring i fremmedspråk, kan velge et lavere timetall i fremmedspråk (minimum 190 timer mot ordinært 222 timer). Dette fremgår av fag- og timefordelingen.
Elevene får én standpunktkarakter i kvensk eller finsk etter 10. trinn. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Dette står i læreplanen for faget.
Videregående opplæring
Opplæringen i kvensk eller finsk som andrespråk i videregående opplæring skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan. Elevene har likevel rett til fritak fra skriveopplæring i det skriftspråket de har som sidemål. Dette står i opplæringsforskriften § 5-9. Elever som ikke får skriveopplæring i sidemål, skal heller ikke ha standpunktkarakter eller annen vurdering i sidemål.
Elever i studieforberedende utdanningsprogram som har kvensk eller finsk som andrespråk, har minimum samme timetall som andre elever. Elevene har rett til fritak fra opplæring i fremmedspråk etter opplæringsforskriften § 5-7. Dersom de velger å ha opplæring i fremmedspråk får de høyere timetall enn andre elever.
Elever i yrkesfaglige utdanningsprogram som har kvensk eller finsk som andrespråk, har noen få timer mer enn andre elever i utdanningsprogrammet. Dette følger av fag- og timefordelingen.
Elever som har hatt kvensk eller finsk som andrespråk på 8. til 10. trinn, men ikke fortsetter med det i videregående opplæring, skal ha opplæring i skriftlig sidemål. De har likevel rett til fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Dette står i opplæringsforskriften § 9-21. Elever som ikke hadde opplæring i fremmedspråk i grunnskolen, må også ha opplæring i fremmedspråk nivå I + II over tre år i videregående opplæring. Det følger av opplæringsloven § 5-6 tredje ledd.
Elever i yrkesfaglige studieprogram får én standpunktkarakter i kvensk eller finsk etter vg2, og kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Dette står i læreplanen i faget.
Elever på vg3 studieforberedende utdanningsprogram og vg3 påbygging til generell studiekompetanse skal ha to standpunktkarakterer i kvensk eller finsk som andrespråk, én skriftlig og én muntlig. Elevene kan trekkes ut til skriftlig og muntlig eksamen. Dette står i læreplanen i faget.
Organisering av opplæringen
Også elever i grunnskolen som får opplæring i kvensk eller finsk har rett til å gå på sin nærskole, og utgangspunktet er at opplæringen skal gis der. Elever i videregående skole får opplæring i kvensk eller finsk ved den skolen de er tatt inn til.
Skolen kan gi opplæringen i kvensk eller finsk som fjernundervisning, for eksempel dersom det ikke er kvalifiserte lærere på skolen.
Les mer om vilkårene for fjernundervisning
Les mer om kravene for å undervise i fag
Mulighet for å bytte mellom kvensk og finsk underveis i opplæringen
Elevene kan bytte mellom å få opplæring i kvensk og finsk, men de har bare rett til opplæring i ett av språkene om gangen. Det er faget eleven hadde ved avslutningen av opplæringen som føres på vitnemålet. Et bytte bør skje så tidlig at det blir grunnlag for vurdering med karakter i faget.
Krav om enkeltvedtak
Kommunen skal fatte enkeltvedtak når den tar stilling til om en elev har rett til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk.