At barnehagemiljøet skal være trygt betyr blant annet at barna ikke skal komme til skade og at barna skal føle at barnehagen er et trygt sted å være. Trygghet handler også om å vite at barnehagen tar tak hvis noe skjer.
At barnehagemiljøet skal være godt, kan blant annet handle om at barna skal trives i barnehagen, at de er inkludert i barnegruppen og opplever å være betydningsfulle for fellesskapet. Det å gå i barnehagen skal være en positiv opplevelse.
Det er barnas subjektive opplevelse av barnehagemiljøet som avgjør om det er trygt og godt. De ansatte i barnehagen må være bevisste på hva som påvirker det enkelte barns opplevelse av barnehagemiljøet.
Både det fysiske og det psykososiale miljøet har stor betydning for barns trivsel og utvikling. Psykososialt miljø handler om de sider ved barnehagemiljøet som er av særskilt betydning for barns følelsesmessige, sosiale og kognitive læring og utvikling. Lek, vennskap, omsorg og det å høre til, er eksempler på kriterier for et godt psykososialt miljø.
Psykososialt miljø består av psykologiske forhold, sosiale forhold i barnehagen og samspillet mellom disse. Det vil si at det psykososiale miljøet forstås som de mellommenneskelige forholdene i barnehagen, det sosiale miljøet og hvordan barn og personalet opplever dette.
Sosialt møtested
Barnehagen er et sosialt møtested for barn og voksne. For mange barn er barnehagen det primære stedet for å møte andre barn, få venner og delta i lek og fellesskap. Det å få venner og leke er vevd inn i et komplekst system eller nettverk av fenomen og prosesser som står i gjensidig påvirkning.
Å høre til
Det er viktig for barn å høre til i en egnet gruppe, hvor de har mulighet til å etablere vennskap og lek som grunnlag for å utvikle sosial kompetanse. Slik kompetanse er blant annet viktig for å trene på å løse konflikter og håndtere følelser som for eksempel lojalitet og svik. I et slikt miljø bør det legges vekt på lek, skapende virksomhet og variert aktivitet.
Anerkjennelse
Et miljø som fremmer lek, vennskap og fellesskap for alle barn stiller krav til barnehagens omsorgskultur, der mye vil dreie seg om blant annet anerkjennelse. Ifølge sosialfilosofen Axel Honneths teori, er anerkjennelse det mennesket trenger mest, det som bygger menneskets selvforhold og legger grunnlaget for individets frie og vellykkede selvrealisering og sunne psykiske utvikling (Jordet 2020, s. 89). Dette anerkjennelsesbegrepet handler om noe mer enn den mest hverdagslige betydningen, der anerkjennelse ofte er synonymt med ros. En annen forståelse av begrepet, basert på Anne-Lise Løvlie Schibbye, er at anerkjennelse handler om omsorg, varme og empati i nære relasjoner, som er avgjørende for menneskets sunne selvutvikling og psykiske helse (ibid).
Fysisk miljø og aktiviteter
Det fysiske miljøet er også av betydning for det psykososiale miljøet fordi det skaper betingelser for barns deltagelse og aktivitet. For eksempel kan trange eller overmøblerte rom, eller ensidig tilrettelegging for såkalte bord-aktiviteter gjøre det vanskelig for enkelte barn å utfolde seg i samsvar med sitt behov. Hvis barnehagen i tillegg har et sett med regler som sterkt begrenser hva barn kan gjøre og hvor, settes deltagelse og utfoldelse under enda større press. Dette kan blant annet gi grobunn for konflikter, eller medføre at noen får vansker med å finne sin plass i lek og aktivitet. Det siste kan i neste omgang medføre begrensede muligheter for sosiale erfaringer, og et skjørt grunnlag for sosial utvikling og kompetanse. Et godt psykososialt miljø er preget av variasjon i aktiviteter.
Kilde
Jordet, A. N. (2020). Anerkjennelse i skolen. En forutsetning for læring. Cappelen Damm Akademisk