Kollektiv kompetanseutvikling i videregående opplæring

Målet er å styrke profesjonelle læringsfelleskap og forbedre praksis, i partnerskap med universiteter og høgskoler, eller i samarbeid med fagskoler eller andre relevante kompetansemiljøer. 

Artikkel
Sist endret: 23.01.2026

Tilskuddsordningen skal støtte kollektiv kompetanseutvikling i videregående opplæring, inkludert fag- og yrkesopplæring og videregående opplæring for voksne.

Det er Utdanningsdirektoratet som forvalter tilskuddsordningen. Fylkeskommunene er tilskuddsmottakere, og tildeler midlene til aktører og tiltak ut fra fylkeskommunens langsiktige plan med prinsipper for fordeling av tilskuddsmidler i tråd med kompetansebehov. Planen har fylkeskommunen utarbeidet i samarbeid med samarbeidsforum som består av representanter for aktørene i ordningen.

Tilskuddsordning for kollektiv kompetanseutvikling i videregående opplæring er én av tre tilskuddsordninger som til sammen skal bidra til å øke kompetansen og kvaliteten i barnehager, grunnskoler og videregående opplæring, i fagskolene og hos universiteter og høgskoler. De øvrige to ordningene er:

Det er fylkeskommunen, statlig og privat skoleeier som har ansvar for utvikling av kompetansen blant ansatte og ledere i videregående opplæring. Planleggingen av kollektiv kompetanseutvikling skal ses i sammenheng med individuelle tiltak for kompetanseutvikling som for eksempel videreutdanning. 

Hvem kan fylkeskommunene tildele tilskuddet til?

Fylkeskommunene kan tildele midler til

  • offentlige, statlige og private videregående skoler
  • lærebedrifter med aktive lærekontrakter og samarbeidsorgan for lærebedrifter
  • universiteter, høgskoler, fagskoler og andre relevante kompetansemiljøer

Målgruppen for kompetansetiltakene i tilskuddsordningen er lærere, ledere og andre ansatte i fylkeskommunale, private og statlige videregående skoler og videregående opplæring for voksne. Instruktører og faglige ledere i lærebedrifter og prøvenemndsmedlemmer er også omfattet. I tillegg inngår ansatte i PP-tjenesten, oppfølgingstjenesten og andre relevante tjenester i fylkeskommunen i målgruppen. 

Hva skal midlene brukes til?

Midlene skal brukes til kompetanseutviklingstiltak som styrker profesjonelle læringsfellesskap i og mellom videregående skoler og lærebedrifter. Det er opp til fylkeskommunen, i samarbeid med samarbeidsforumet, å vurdere hvordan midlene skal fordeles og brukes. Tiltakene skal være forankret i lokalt definerte behov basert på en samlet vurdering av kompetansebehov. Vurderingen skal være basert på inkluderende prosesser med videregående skoler og lærebedrifter. Medbestemmelse skal ivaretas i tråd med gjeldende avtaler mellom partene i arbeidslivet.

Målene i nasjonalt og samisk læreplanverk utgjør sammen med mål for grunnopplæringen, rammen for bruken av midlene. Kompetansetiltak skal også bidra til å forebygge utenforskap, fremme inkludering og gi tilpasset opplæring. Tiltak kan være tverrfaglige og rettet mot en bredere målgruppe i laget rundt elevene, lærlingene og voksne deltakere.

Midlene skal bidra til å sikre at samiske perspektiver blir ivaretatt i videregående opplæring i tråd med læreplaner.

Saksgang

  • Utdanningsdirektoratet fordeler midlene til fylkeskommunene ut fra en beregningsmodell med objektive kriterier. Fylkeskommunene får et tilskuddsbrev fra Utdanningsdirektoratet innen 1. mars. 
  • Hver fylkeskommune etablerer et samarbeidsforum med representanter fra skoler, lærebedrifter, universiteter, høgskoler og fagskoler, eller andre relevante kompetansemiljøer, og partene i arbeidslivet. 
  • Fylkeskommunen utarbeider i samarbeid med samarbeidsforum en langsiktig plan med prinsipper for fordeling av tilskuddsmidler i tråd med kompetansebehov.
  • Fylkeskommunen fastsetter selv hvordan behov meldes inn og hvilke frister som gjelder. 
  • Fylkeskommunen fatter vedtak og fastsetter fordelingen av tilskuddsmidler i tråd med tildelingskriteriene og langsiktig plan. 
  • Fylkeskommunen utbetaler midlene til de aktuelle målgruppene.
  • Fylkeskommunen rapporterer årlig til Utdanningsdirektoratet.

Tiltakene skal involvere hele eller deler av kollegiet ved en eller flere skoler eller opplæringsarenaer. Det er opp til fylkeskommunen, i samarbeid med samarbeidsforumet, å vurdere hvordan midlene skal fordeles og brukes, basert på lokale behov og rammer. Vurderingen skal være basert på inkluderende prosesser med videregående skoler og lærebedrifter. Medbestemmelse skal ivaretas i tråd med gjeldende avtaler mellom partene i arbeidslivet.  

Hospitering og yrkesfaglærer 2 kan benyttes som tiltak, så lenge det er i tråd med formålet med tilskuddsordningen og tiltakene organiseres på en sånn måte at det kommer profesjonsfellesskapet til gode.

Kompetansetiltak som får støtte, skal bidra til konkrete og planlagte endringer i praksis. Målet er å styrke det profesjonelle læringsfellesskapet både innad i den enkelte videregående skole og lærebedrift, og på tvers av disse. Tiltakene skal legge til rette for samarbeid, refleksjon og felles utvikling, slik at ansatte sammen kan utvikle og forbedre praksis over tid.

Kompetansetiltakene skal gjøre de ansatte bedre i stand til å forebygge utenforskap og bidra til et inkluderende læringsmiljø. Tiltakene skal også gjøre det lettere å gi et pedagogisk tilbud som er tilpasset den enkelte elev og lærlings behov – både for elever og lærlinger i ordinær opplæring og for dem som har individuelt tilrettelagt opplæring. Målet er at alle elever, voksne deltakere, lærlinger og praksisbrevkandidater skal oppleve mestring, tilhørighet og faglig utvikling.

Tiltakene skal konkretiseres, planlegges og gjennomføres i partnerskap mellom fylkeskommunen og universiteter og høgskoler eller i samarbeid med fagskoler og andre relevante kompetansemiljøer. Det er også mulig å samarbeide med fagskoler og andre relevante kompetansemiljøer om tiltakene. Dette er særlig aktuelt innen fag- og yrkesopplæring.

Universiteter og høgskoler skal sørge for at erfaringene fra partnerskapet styrker lærerutdanningene. På denne måten bidrar også kompetansetiltakene til å videreutvikle lærerutdanningen og gjøre den mer praksisnær. 

Hva er samarbeidsforum?

Samarbeidsforum er et rådgivende organ som opprettes av fylkeskommunen. Formålet med samarbeidsforum er lokal forankring av behovet for kompetanseutvikling, og at aktørene i fellesskap skal gjøre strategiske og langsiktige prioriteringer for kompetanseutvikling i egen region.

Forumet skal bestå av representanter fra

  • fylkeskommunale og private videregående skoler og lærebedrifter
  • universiteter og høgskoler, fagskoler eller andre relevante kompetansemiljøer,
  • partene i arbeidslivet lokalt og de mest sentrale arbeidstakerorganisasjonene

I aktuelle fylker kan de statlige samiske videregående skolene inkluderes.   

Representanter for yrkesopplæringsnemnda, Statped, pedagogisk-psykologisk-tjeneste og andre relevante aktører kan inviteres til å delta.  

Samarbeidsforumet må ivareta tilstrekkelig representativitet og ha en hensiktsmessig størrelse.  

Forumet skal

  • vurdere hvordan behovene for kompetanseutvikling kan ivaretas.
  • i samarbeid med fylkeskommunen utarbeide en langsiktig plan med prinsipper for fordeling av tilskuddsmidler i tråd med kompetansebehov
  • gi tilbakemelding på fylkeskommunens forslag til fordeling av midler

Langsiktig plan

Fylkeskommunen skal i samarbeid med samarbeidsforum utarbeide en langsiktig plan med prinsipper for fordeling av tilskuddsmidlene. Planen skal legge føringer for:

  • fordeling av midler mellom studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram med utgangspunkt i lokale behovsvurderinger og målene for tilskuddsordningen
  • fordeling av midler mellom skole og lærebedrift
  • fordeling av midler mellom universitet, høgskoler, fagskoler og andre relevante kompetansemiljøer   
  • prioriterte tematiske områder, herunder fordeling av midler til spesialpedagogikk og inkluderende praksis
  • kriterier for tildeling dersom behovsvurderingene overstiger budsjettrammen  

For å sikre langsiktighet og forutsigbarhet kan samarbeidsforum bli enige om en lokal fordeling basert på årsverk i fylkeskommunen, geografiske forskjeller og særlige utfordringer knyttet til enkelte målgrupper. Dette skal i så fall synliggjøres i langsiktig plan. En langsiktig plan for kollektiv kompetanseutvikling bør fortrinnsvis gå over flere år, slik at det gir rom for forutsigbarhet for ulike aktører og reelle muligheter til å få gjennomført kompetanseutviklingen.

I det helhetlige systemet for karriere- og kompetanseutvikling skal individuell og kollektiv kompetanseutvikling ses i sammenheng, bygge på hverandre og utfylle hverandre. Det kan derfor være hensiktsmessig å vurdere andre kompetanseutviklingstiltak ved utarbeiding av den langsiktige planen. 

Fordelingsmodell

Tilskuddsmidlene fordeles mellom fylkeskommunene basert på disse objektive kriteriene:

  • Grunntilskudd til alle fylkeskommuner for å sikre likeverdige muligheter til å etablere kompetansetiltak, uavhengig av elevtall.
  • Antall elever i videregående opplæring (inkludert voksne), samt antall lærlinger og lærekandidater.
  • Sentralitetsindeks, som skal kompensere for kostnader knyttet til reise og tilgang til sentrale funksjoner som universiteter, høgskoler og fagskoler. Sentralitetsindeksen er utviklet av Statistisk sentralbyrå (SSB).

Rapportering

Fylkeskommunen skal rapportere årlig til Utdanningsdirektoratet på bruken av tilskuddsmidlene og måloppnåelse.

Les også

Begreper

Kollektiv kompetanseutvikling:  Kollektiv kompetanseutvikling i videregående opplæring handler om at hele eller deler av personalgruppen/kollegiet utvikler sin kompetanse sammen.

Partnerskap: Partnerskap i denne ordningen er et forpliktende og langsiktig samarbeid mellom videregående opplæring og universiteter og høgskoler, med gjensidig nytte av å samarbeide. Formålet er å utvikle den kollektive kunnskapen i i videregående opplæring slik at tilbudet til elever, lærlinger og voksne deltakere skal ha likeverdig og høy kvalitet. Målet med partnerskapene er at praksisen i videregående opplæring skal bli mer forskningsbasert, og at erfaringer og oppdatert praksiskunnskap skal tilbakeføres og bidra til å styrke lærerutdanningene.  

Samiske perspektiver: Midlene skal bidra til å sikre at samiske perspektiver blir ivaretatt i videregående opplæring i tråd med læreplaner. Det nasjonale forumet for samisk språk og kultur, som er etablert innenfor ordningene for kompetanseutvikling for å ivareta samiske perspektiver i det enkelte fylket og på tvers av flere fylker, skal være en ressurs for ordningene. Forumet skal bidra til å styrke kompetanseutvikling for alle lærere og for samiske lærere spesielt. Vi deler samiske perspektiver inn i: kultur og tradisjon, samiske språk, kunst og håndverk, og urfolks rettigheter. Statsforvalteren i Nordland forvalter forumet. Ta kontakt med Statsforvalteren for mer informasjon.

Til toppen