Brukt på en god måte, kan digitale enheter, digitale verktøy og digitale ressurser bidra positivt til elevers læring og motivasjon. På den annen side, kan bruk av teknologi i undervisningen også ha negative konsekvenser, som mindre læring, tap av konsentrasjon og mangel på menneskelig samhandling. Det kan også føre til uønskede hendelser som brudd på personvern, utstenging og andre negative handlinger 1.
God digital tilgang betyr ikke at all læring skjer på skjerm
Norske elever rapporterer i undersøkelsen ICILS at de bruker digital teknologi oftere enn elever i andre land som deltar i den samme undersøkelsen. At lærere og elever har tilgang på digitale hjelpemidler, betyr ikke nødvendigvis at det er like mange skjermer oppe som antall elever, eller at alle læringsaktiviteter skjer på skjerm.
En undersøkelse blant elever på tiende trinn og vg3 fra 2024 viser at 95 prosent av undervisningstimene inneholder noe innslag av digitale hjelpemidler i en eller annen form. Likevel er det ikke nødvendigvis slik at alle elevene sitter foran hver sin skjerm. Eksempler på bruk av digitale verktøy kan være at elever jobber i en gruppe hvor én av dem noterer på pc, eller at noen elever jobber på skjerm, mens andre velger papir. Det kan også være kun lærerens skjerm som brukes, uten at elevene jobber digitalt. Det kan også være slik at elevene bruker en læringsplattform for å finne oppgaver som så gjøres uten skjerm 2.
Omtrent halvparten av rektorene i en utvalgsundersøkelse oppgir at elevene begynte å bruke digitale enheter på skolen allerede i første klasse. De fleste andre svarer at elevene begynte med dette i andre eller tredje klasse. 3. Observasjoner i klasserom viser at det på første og andre trinn i norsk skole er lite bruk av nettbrett og andre digitale ressurser, ut over lærernes bruk av digitale tavler 4.
Avgjørende med digital kompetanse hos lærerne
Lærerens kompetanse er helt grunnleggende for å kunne utnytte potensialet i digitale verktøy. Læreren må ha kunnskap om digitale læringsressurser og hvordan disse kan brukes i undervisningen 5 .
Ulike studier gir ulike funn på hvor god digital kompetanse lærerne har. En internasjonal studie viser at 7 av 10 norske lærere vurderer at de har stort eller visst behov for faglig utvikling knyttet til bruk av digital teknologi i undervisningen. Den samme studien viser at 22 prosent av lærerne mener at bruk av digitale verktøy i fagene er det område de i størst grad trenger mer kunnskap om 6. Andre studier viser at lærere har god digital kompetanse 7. Videre viser en annen studie at de aller fleste lærerne mener at de har god eller svært god kompetanse når det gjelder å ta i bruk ulike digitale verktøy. De mener også at de har god eller svært god kompetanse når det gjelder å finne frem til nyttige undervisningsressurser på internett, og å vurdere kvaliteten på disse 8.
Ny teknologi kan gi variasjon og tilpasning i opplæringen
Nyere forskning viser at digital teknologi gir rom for variasjon og valgfrihet i undervisningen 9. Tall fra 2023 viser at 72 prosent av 9. klassingene i Norge daglig bruker digital teknologi til skolearbeid på skolen. 49 prosent bruker digital teknologi til skolearbeid utenom skolen 10.
Teknologien kan gi elevene større valgfrihet. For eksempel kan elevene velge om de vil lage en tegneserie for hånd, skrive en søknad i tekstbehandler eller lage mer avanserte tegneserier i egnet program 11.
Variert digital kompetanse hos elever
Det er stor variasjon i elevens digitale kompetanse. Noen elever har avansert digital kompetanse på enkeltområder, og andre mangler helt grunnleggende digitale ferdigheter 12. På grunn av den varierte kompetansen hos elevene, er det viktig at læreren tilpasser undervisningen til elevenes ulike utgangspunkt. Det kan for eksempel være lurt å tilby elevene å velge om de vil jobbe analogt eller digitalt i samme time, eller variere fra time til time. På denne måten kan elevene veksle mellom ulike arbeidsmåter med samme oppgave.
Sett av tid til opplæring i elevenes digitale ferdigheter
En stor andel norske elever mangler helt grunnleggende digitale ferdigheter. Blant annet mangler en stor andel elever kompetanse i å kunne gi egnet navn på filer, lagre filer på egnet sted, organisere mapper og finne igjen dokumenter som allerede er lagret. En stor andel av elevene behersker ikke datamaskin som verktøy 13. Observasjonsstudier fra norske klasserom antyder også at selv om elevene ofte bruker digitale verktøy, er bruken slik at de ikke utvikler digital kompetanse på mer avansert nivå 14.
Det brukes også mye tid på helt grunnleggende digital opplæring i flere ulike fag parallelt 15. Forskerne understreker derfor at det kan være lurt å se helhetlig på opplæringen av de grunnleggende digitale ferdighetene, i stedet for at denne opplæringen potensielt tar tid fra undervisning i flere fag parallelt.
Digital dømmekraft må handle om mer enn kildekritikk
Et annet tema som kan være lurt at lærere ser på i fellesskap, er hvordan undervisningen sikrer at elevene utvikler god digital dømmekraft 16. Nyere forskning har vist at undervisning om digital dømmekraft ofte begrenses til å handle om kildekritikk. Digital dømmekraft handler imidlertid om mer enn dette. Det kan for eksempel handle om å diskutere med elevene hva trygg og etisk samhandling på nett, opphavsrett, personvern og datasikkerhet innebærer. Digital dømmekraft dreier seg både om trygg, etisk og hensiktsmessig bruk av digital teknologi. Et praktisk eksempel som forskerne trekker frem til undervisningen, er å gi elevene oppgaver som speiler virkelige situasjoner de kan møte på nettet, slik at de kan øve på å ta etiske og informerte valg.
Lærere påpeker selv at digital dømmekraft også i stor grad dreier seg om å velge bort teknologi når det passer bedre å bruke andre typer læremidler og ressurser i klasserommet 17.
Nyttig for elever med særskilte behov
For elever med ulike funksjonsnedsettelser eller lærevansker har teknologi og universell utforming gjort skolehverdagen lettere 18.
Digitale verktøy kan være nyttige for å gi elevene mer tilpasset opplæring, og de kan muliggjøre enda bedre og mer spisset støtte til elever med særskilte behov som for eksempel funksjonsnedsettelser, dysleksi og konsentrasjonsvansker 19.
Mer krevende å lese lengre tekster på skjerm
Skjermbrukutvalget har gått gjennom forskning som handler om lesing i ulike formater som skjerm og papir. Utvalget finner at skjerm er særlig lite egnet når en skal lese lengre, sammenhengende informasjonstekster 20.
Lavere leseforståelse på skjerm når en leser lengre tekster, kan henge sammen med at det er mer kognitivt krevende å lese på skjerm enn å lese på papir. Samtidig leser mange mer overfladisk på skjerm enn dersom de leser den samme teksten på papir 21. Det kan være flere forstyrrelser og mer multitasking når vi jobber på skjerm, og mange får lavere leseforståelse når de leser på skjerm sammenlignet med lesing på papir. Dette utfordrer både evnen til utholdenhet og konsentrasjon, særlig hos barn og unge som må øve på disse ferdighetene 22.
Elever med lave leseferdigheter kan ha utbytte av å lese på skjerm 23. Digitale hjelpemidler gir muligheter som papiret ikke gir 24. Tilpasninger som kan gjøres er f.eks. bruk av digitale hjelpemiddel for å kunne oppfatte tekst og/eller bilde, som leselist og tekst til tale-program 25.
Elevene må kunne lese både på skjerm og papir
Selv om mange elever vil kunne ha best utbytte av å lese lengere tekster på papir, betyr det ikke at vi i skolen skal begrense all lesing på skjerm. Leseopplæringen skal forberede elevene på et samfunn der lesing vil foregår både på skjerm og papir, og det er derfor viktig å bevisstgjøre elevene på forskjellene mellom mediene. Mange elever tror de leser like godt uavhengig av lesemedium, selv om det ikke er tilfellet 26. Det er også ulike lesestrategier som kan være relevante for lesing på skjerm og papir, så det er viktig å bevisstgjøre elevene på hvordan de leser best i begge formater.
Når en elev skal lære seg å lese vil det stort sett være mest hensiktsmessig å lese på papir. En metastudie blant barn fra 1-8 år viser at de har lavere forståelsesscore når de leser digitale bøker sammenlignet med papirbøker. Den samme studien viser at støtte fra voksne når eleven leser på papir gir en utvikling i leseforståelsen sammenlignet med når eleven leser digitalt. Imidlertid, viser studien også at når digitale bøker inneholder historie-kongruente forbedringer, som interaktive elementer, lyd, animasjoner eller andre multimedia-funksjoner leser de yngste elevene bedre enn på papir 27.
En annen studie har også vist at skjermlesing være en god innfallsport til lesing, da det kan virke enklere og mer overkommelig 28. I valget mellom skjerm og papir er det altså viktig å se på hvilken sammenheng lesingen foregår i, og hva som er formålet med lesingen 29.
Skjerm i skriveopplæringen har både fordeler og ulemper
Et større forskningsprosjekt 30 om skriveopplæring blant de yngste elevene, har undersøkt skriving på tastatur, og på papir. Studien viser at de ulike skriveformene har ulike fordeler, og at elevene derfor gjerne kan gjøre begge deler. Mange elever som skriver digitalt, skriver mer og lengre tekster raskere, sammenlignet med når de lærer å skrive for hånd.
Skolen har en viktig rolle i å lære barna å samhandle på nett
Skolen er en arena hvor vennskap utvikles – både i undervisningen, i friminuttene og på skoleveien. Digitale kommunikasjonsformer dominerer mye av de unges fritid, blir skolehverdagen og det fysiske samværet som skjer der, sannsynligvis en enda viktigere del av deres sosiale liv enn før 31.
Samtidig vet vi også at det er en økning i andel elever som opplever å bli mobbet digitalt. Eksempler er at elevene blir kalt stygge ting, holdt utenfor eller baksnakket, eller at det spres sårende ting om eleven på nettet. Rundt en tredjedel av de som blir mobbet digitalt oppgir at de ble mobbet av elever i klassen 32.
Skolen har en viktig rolle i å sørge for at elevene utvikler kompetanse og innsikt i hvordan de kan beskytte seg selv og andre på nett i situasjoner med mobbing og diskriminering 33.
Reklame og skadelig innhold i digitale ressurser
Mange barn og unge følger «influensere» som promoterer produkter og tjenester rettet mot kropp og utseende, og selv om reklameinnhold skal merkes, kan det være krevende å forstå hva som er hva. Utvalget som så på digitalisering i skolen, mener at det er viktig at elevene lærer om hvordan reklame påvirker oss. Skoleeiere, skoleledere og lærere må ha et bevisst forhold til reklame i digitale ressurser 34.
Viktigheten av dette understrekes av reklameforbudet som er i skolen: Det er rom for skjønn for å skape variasjon i undervisningen. Likevel skal ikke skolene tillate reklame som er egnet til å skape kommersielt press mot elevene, eller reklame som i stor grad kan påvirke elevenes holdninger, atferd og verdier.
En tredjedel av tenåringer i alderen 13–18 år har blitt eksponert for hatmeldinger rettet mot grupper eller enkeltpersoner og/eller skremmende eller voldelige bilder eller filmer, flere ganger på nettet i løpet av det siste året.
Rundt to av ti har flere ganger sett innhold knyttet til måter å bli tynn på og/eller salg av alkohol. I overkant av en av ti har flere ganger sett planlegging av slåssing eller slåsskamper, selvskading og/eller salg av narkotika 35.
Graden av eksponering av skadelig innhold øker med alder. Det er en økning i andelen som har blitt eksponert for skadelig innhold sammenlignet med 2022 og 2020 36.
Ifølge opplæringsloven § 12-2 skal skolemiljøet fremme inkludering, helse, trivsel og læring – også når de har tilgang til digitale ressurser. Tilgang til internett kan øke risikoen for at elevene utsettes for innhold de ikke skal se, noe skolen ikke skal bidra til.