Hovedområder
Faget er strukturert i hovedområder, og det er formulert kompetansemål innenfor disse områdene. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Måloppnåelse på et område utvikler samtidig kompetanse på de andre.
Mat og helse har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen.
Oversikt over hovedområder:
Årstrinn | Hovedområde | ||
1.- 10. | Mat og livsstil | Mat og forbruk | Mat og kultur |
Mat og livsstil
I hovedområdet Mat og livsstil dreier det seg om å utvikle ferdighet og motivasjon for å velge en helsefremmende livsstil. Å sette sammen ernæringsmessig god mat i samsvar med anbefalinger fra helsemyndighetene for et sunt kosthold er grunnlag for opplæringen innenfor hovedområdet. Det blir lagt vekt på at maten er variert, innbydende og velsmakende. Refleksjon rundt sammenhengen mellom mat, livsstil og helse er viktig.
Mat og forbruk
Hovedområdet mat og forbruk dreier seg om å bli kjent med ulike matvarer, varemerking, produksjon og om mennesket som kritisk og ansvarlig forbruker. Det skal legges vekt på å utvikle ferdigheter og motivasjon for å kunne velge en livsstil som tar hensyn til menneske og miljø. Erfaring med innhøsting fra naturen og refleksjon rundt økonomisk og helsemessig verdi av egen innsats i forhold til matauke er vektlagt i hovedområdet. Hovedområdet dreier seg også om å være prisbevisst ved innkjøp og å kunne oppbevare mat riktig. Dette har også med matøkonomi å gjøre. Innenfor hovedområdet inngår entreprenørskap fra idé til ferdig produkt som skapende prosess.
Mat og kultur
I hovedområdet Mat og kultur legges det vekt på erfaring med tradisjonell mat fra samisk, norsk og nordisk kultur. Mat og måltidsskikker fra andre urfolk, ulike kulturer og religioner inngår i hovedområdet. Hovedområdet dreier seg også om å lære ulike tilberedningsmåter. Både tillaging og presentasjon av mat er knyttet til teknologi og design.
Side 2 Av 9