Gjennomføring av videregående opplæring for 2019-kullet

Hovedpunkter

• 72 prosent fullførte med studie- eller yrkeskompetanse på normert tid. To år senere hadde andelen økt til 82 prosent.
• Sammenlignet med 2018-kullet fullfører flere elever på normert tid på yrkesfag, mens andelen går litt ned på studieforberedende.
• Nedgangen på studieforberedende er størst blant jenter.
• Idrettsfag har høyest fullføring. Her fullfører 93 prosent av elevene innen to år etter normert tid.
• Det er færre unge mellom 16 og 25 år som står utenfor videregående opplæring enn i 2024.

82 prosent fullfører innen to år etter normert tid

Elevene som startet i videregående opplæring høsten 2019, fikk hele skoleløpet sitt preget av pandemien. Tiltak som hjemmeundervisning, avlyste eksamener og oppheving av fraværsgrensen preget deres utdanningsløp. I likhet med de to foregående kullene oppnådde 82 prosent av elevene som begynte på vg1 i 2019 studie- eller yrkeskompetanse innen to år etter normert tid.

Av elevene som startet på et studieforberedende utdanningsprogram fullførte 91 prosent innen to år etter normert tid, og tilsvarende andel er 71 prosent for de som startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Sammenlignet med 2018-kullet er endringene små. På studieforberedende går andelen ned med 0,4 prosentpoeng, mens den er den er uendret på yrkesfag. Ser vi lengre tilbake, har fullføringen økt med 2 prosentpoeng på studieforberedende og 3 prosentpoeng på yrkesfag siden 2014-kullet.

Flere yrkesfagelever fullfører på normert tid

Totalt fullførte 72 prosent av elevene på normert tid, samme andel som i de to foregående kullene. Av elevene som startet på et studieforberedende utdanningsprogram fullførte 86 prosent på normert tid, og av de som startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram fullførte 56 prosent. Til tross for tre skoleår uten eksamener går andelen som fullfører på normert tid ned med 1 prosentpoeng blant elever på studieforberedende sammenlignet med 2018-kullet. På yrkesfaglige utdanningsprogrammer går andelen derimot opp med 1,7 prosentpoeng.  

En mulig forklaring på forskjellen mellom studieforberedende og yrkesfag kan være at yrkesfagelevene i større grad enn elevene på studieforberedende fikk være til stede på skolen under pandemien fordi opplæringen i større grad krever tilgang til lokaler og utstyr. Dermed kan yrkesfagelevene ha opplevd pandemiårene som mindre tyngende enn elevene på studieforberedende. I Elevundersøkelsen 2021 svarte elevene på studieforberedende i langt større grad enn elevene på yrkesfag at deres skolehverdag var negativt påvirket av pandemien.

Færre jenter fullfører studieforberedende på normert tid

Jentene fullfører og består i større grad videregående opplæring enn guttene. Av de som startet på studieforberedende er det 3 prosentpoeng flere jenter enn gutter som fullfører innen to år etter normert tid. På yrkesfaglige løp er kjønnsforskjellen noe større, 6 prosentpoeng flere jenter enn gutter fullfører.

På studieforberedende har imidlertid fullføringsandelen blant jentene har gått litt ned sammenlignet med 2018-kullet. Andelen som gjennomfører på normert tid synker med 1,8 prosentpoeng for jentene, mens den er tilnærmet uendret for guttene. For yrkesfag går andelen som gjennomfører på normert tid opp for både jenter og gutter, med henholdsvis 1,5 og 1,8 prosentpoeng sammenlignet med 2018-kullet.

Også denne utviklingen speiler funnene i undersøkelser av elevers skolehverdag. Elevundersøkelsen 2021 viser at flere jenter enn gutter opplevde at skolehverdagen ble negativt påvirket av pandemien. Også Ungdataundersøkelsen (nva.no) finner at det var flere jenter enn gutter som opplevde pandemitiden negativt.

Høyest fullføring i Oslo

Oslo har den høyeste fullføringsandelen av fylkene. 85 prosent av elevene som startet i videregående opplæring høsten 2019 fullførte innen to år etter normert tid. Fullføringsandelen er lavest i Finnmark med 73 prosent.

Hvor mange elever som fullfører videregående opplæring, henger nært sammen med karakterene de hadde i grunnskolen (se Tabell 14870 Statistisk sentralbyrå). Elever på yrkesfag kan også møte utfordringer med å få læreplass. I tillegg har enkelte yrkesfaglige utdanningsløp normert tid på fem år. Viktige forklaringer på at Oslo har høyest fullføringsgrad kan derfor være at elevene har generelt høye grunnskolekarakterer og en lav andel som velger yrkesfag, sammenlignet med de andre fylkene.

Sammenlignet med 2018-kullet endrer andelen som fullfører og består seg relativt lite i de fleste fylker. Endringen er størst i Finnmark og Nordland. I disse fylkene går fullføringsandelen ned med 2 prosentpoeng sammenlignet med 2018-kullet.

I hvert kull fullfører omtrent 2,5 prosent av elevene med planlagt grunnkompetanse. Disse elevene regnes ikke som fullført i statistikken. Andelen av 2019-kullet som fullfører med grunnkompetanse er høyest i Østfold og Buskerud, med henholdsvis 4,4 og 3,8 prosent. I Finnmark oppnådde 1,3 prosent av elevene planlagt kompetanse på lavere nivå.

93 prosent av elevene på idrettsfag fullfører

Det er store forskjeller mellom de ulike utdanningsprogrammene i hvor mange av elevene som fullfører. Av de studieforberedende utdanningsprogrammene har idrettsfag den høyeste fullføringsandelen – 93 prosent, og medier og kommunikasjon den laveste med 83 prosent. Fullføringsandelen på det største studieforberedende utdanningsprogrammet, studiespesialisering, er 92 prosent.  

Innen yrkesfag er elektro og datateknologi utdanningsprogrammet med høyest fullføring med 82 prosent. Restaurant- og matfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet som har den laveste andelen elever som fullfører med 52 prosent. Den lave fullføringsandelen skyldes både at mange elever fullfører med grunnkompetanse og at mange slutter før de har fullført opplæringen, henholdsvis 24 og 16 prosent. Andelen som slutter innen de har fullført opplæringen er høyest innen design og håndverk, med 26 prosent.  

Sammenlignet med 2018-kullet, øker fullføringsandelen mest på naturbruk og teknologi- og industrifag som begge øker med 2 prosentpoeng. Nedgangen er størst på kunst, design og arkitektur, der fullføringsandelen synker med 5 prosentpoeng. Også på musikk, dans og drama og bygg- og anleggsteknikk synker fullføringsandelen en del, med rundt 4 prosentpoeng.

Nedgang i antall unge uten og utenfor videregående opplæring

I 2025 var det 75 000 unge i aldersgruppen 16–25 år som verken har fullført og bestått videregående opplæring eller deltar i videregående opplæring. Det er 5000 færre enn i 2024, til tross for at antall unge i denne aldersgruppen totalt har økt. De utgjorde 11,5 prosent av de unge i denne aldersgruppen. Blant gutter er andelen 13 prosent og blant jenter er den 10 prosent.

Etter flere år med en nedgang i andelen unge uten og utenfor videregående opplæring, snudde utviklingen i 2023. I 2025 ser vi imidlertid at andelen går ned med 0,8 prosentpoeng sammenlignet med 2024. Endringene de siste fire årene har vært størst blant 19- og 20-åringene.

Det er naturlig å se endringene i unge uten og utenfor i 2022–2025 i sammenheng med utviklingen i antall bosatte ukrainske flyktninger. I 2025 var antall nyankomne med midlertidig kollektiv beskyttelse halvparten så mange som i 2022 og 2023 (ssb.no).

At nyankomne ukrainske ungdommer ikke er registrerte som elever i videregående opplæring kan blant annet skyldes at de deltar i et kommunalt opplæringstilbud, venter på dokumentasjon på at de har fullført videregående opplæring i hjemlandet eller foretrekker å følge ukrainsk opplæring via fjernundervisning.

Nær halvparten av unge uten og utenfor videregående opplæring er i arbeid

48 prosent av dem som verken har bestått eller deltar i videregående opplæring er i arbeid. Det er tilsvarende andel som i 2024.

Andelen unge uten og utenfor videregående opplæring varierer fra 16 prosent i Finnmark til 10 prosent i Rogaland og Oslo. Finnmark har den høyeste andelen unge uten og utenfor videregående opplæring som er i arbeid med 57 prosent. Lavest andel i arbeid har Agder og Østfold, med 44 prosent.