Skolebidragsindikatorer for grunnskolen for 2024+2025

Hovedfunn

Én av fem skoler har et lavere skolebidrag enn landsgjennomsnittet.
To av tre skoler har et skolebidrag som ikke skiller seg fra landsgjennomsnittet.
Oslo har flest skoler som bidrar mer, og færrest skoler som bidrar mindre, enn landsgjennomsnittet på både barne- og ungdomstrinnet.
Blant de ti største kommunene er det kun Oslo og Bærum som bidrar mer enn landsgjennomsnittet på både barne- og ungdomstrinnet.

Elevgrunnlaget har betydning for skolenes resultater

Skolebidragsindikatorene viser mindre spredning mellom skolene enn det de faktiske resultatene på nasjonale prøver og eksamen viser. Det betyr at en del av skolene som har lave resultater, har elever som har kommet langt i forhold til sitt utgangspunkt, og motsatt.

Indikatorene for 5.–7. trinn og 8.–10. trinn viser begge at spredningen i skolenes bidrag er betydelig mindre enn i de faktiske resultatene. På 1.–4. trinn skiller det derimot ikke like mye mellom skolenes bidrag og deres faktiske resultater. Det henger sammen med at skolebidragene på 5.–7. trinn og 8.–10. trinn er basert på både elevenes familiebakgrunn og tidligere resultater på nasjonale prøver, mens skolebidragene på 1.–4. trinn kun er basert på elevenes familiebakgrunn. Elevenes tidligere resultater har større betydning for deres nåværende resultater enn deres familiebakgrunn har, og justerer derfor bedre for forskjeller i elevgrunnlaget mellom skoler.

Hva er skolebidragsindikatorer?

Skolebidragsindikatorene gir en indikasjon på hvor mye av elevenes læringsutbytte som skyldes skolens fortjeneste. De tar hensyn til at skolene har elever med ulik bakgrunn og forutsetninger.

Statistisk sentralbyrå beregner skolebidragsindikatorene ved hjelp av en statistisk modell som kontrollerer for elevenes forutsetninger og bakgrunn. Skolebidraget tilsvarer forskjellen mellom de forventede – kontrollert for elevens forutsetninger og bakgrunn – og de faktiske læringsresultatene til skolens elever.

Les mer om hvordan skolebidragsindikatorene beregnes i SSBs dokumentasjon av skolebidragsindikatorer for grunnskolen

Hvis skolebidraget er null, indikerer det at skolen bidrar som forventet, det vil si på nivå med landsgjennomsnittet. Hvis skolebidraget er positivt, indikerer det at skolen bidrar mer enn forventet. Hvis skolebidraget er negativt, indikerer det at skolen bidrar mindre enn forventet.

For 1.-4. trinn kontrolleres det kun for bakgrunn (foreldres utdanning, husholdningsinntekt og innvandringsbakgrunn), fordi det ikke finnes tidligere resultater.
For 5.-7. trinn kontrolleres det for elevenes tidligere resultater (resultater på nasjonale prøver 5. trinn) i tillegg til familiebakgrunn.
For 8.-10. trinn kontrolleres det for elevenes tidligere resultater (resultater på nasjonale prøver 8. trinn) i tillegg til familiebakgrunn.

Les mer om hva skolebidragsindikatorer er

Spredning

Spredning er et statistisk mål på hvor stor variasjon det er mellom skolene. Vi bruker forskjellen mellom 10. og 90. persentil, det vil si de midterste 80 prosent av skolene, som spredningsmål.

Én av seks skoler bidrar mer enn forventet på 1.–4. trinn

På 16 prosent av de offentlige skolene presterer elevene signifikant høyere på nasjonale prøver på 5. trinn enn det som er forventet ut fra deres kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes inntekts- og utdanningsbakgrunn. Samtidig presterer elevene signifikant lavere enn forventet på 19 prosent av skolene. På 65 prosent av skolene er skolebidraget ikke signifikat forskjellig fra landsgjennomsnittet. Det vil si at vi ikke med sikkerhet kan si at elevene presterer høyere eller lavere enn forventet.

Det er stor variasjon mellom fylkene i hvor stor andel av skolene som bidrar mer eller mindre enn forventet. Oslo har flest skoler som bidrar mer enn forventet. På 57 prosent av de offentlige skolene presterer elevene høyere på nasjonale prøver på 5. trinn enn det som er forventet ut fra deres bakgrunn. Kun 3 prosent av skolene bidrar mindre enn forventet. I Troms har 37 prosent av skolene et skolebidrag som er lavere enn forventet, og ingen av de 46 skolene bidrar mer enn forventet.

Sammenlignet med skolebidragene i 2023+2024, er det 2 prosentpoeng færre skoler som presterer signifikant over landsgjennomsnittet. Den fylkesvise endringen fra 2023+2024 til 2024+2025 i andelen skoler som bidrar mer enn forventet er relativt liten. Andelen skoler som bidrar mindre enn forventet øker mest i Finnmark, fra 24 prosent i 2023+2024 til 38 prosent i 2024+2025. Når vi omtaler endringer over tid er det viktig å være bevisst på at skolebidragsindikatorene kun gir informasjon om relative endringer mellom skolene over tid, ikke om det skjer en reell utvikling i skolenes bidrag.

Én av seks skoler bidrar mer enn forventet på 5.–7. trinn

På 15 prosent av skolene presterer elevene signifikant høyere enn forventet på nasjonale prøver på 8. trinn, gitt deres familiebakgrunn og prestasjoner på nasjonale prøver på 5. trinn. På 20 prosent av skolene presterer elevene signifikant lavere enn forventet. For 65 prosent av skolene kan vi ikke med sikkerhet si at elevene presterer høyere eller lavere enn forventet.

Det er stor variasjon mellom fylkene i hvor stor andel av skolene som bidrar mer eller mindre enn forventet. Oslo har den høyest andelen skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet, 62 prosent. I Troms er det ingen av de 47 skolene som har et skolebidrag som er signifikat høyere enn landsgjennomsnittet.

Kun 4 prosent av de offentlige skolene i Oslo bidrar mindre enn landsgjennomsnittet. I Finnmark bidrar 41 prosent av skolene mindre enn landsgjennomsnittet.

Sammenlignet med skolebidragene i 2023+2024 er det 2 prosentpoeng færre skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet. I Oslo, Østfold, Rogaland og Møre og Romsdal øker andelen skoler som bidrar mer enn landssnittet, mens utviklingen er stabil eller negativ i de resterende fylkene.

Én av seks skoler bidrar mer enn forventet på 8.–10. trinn

På 16 prosent av skolene presterer elevene signifikant høyere enn forventet på skriftlig eksamen på 10. trinn, gitt deres familiebakgrunn og prestasjoner på nasjonale prøver på 8. trinn. På 21 prosent av skolene presterer elevene signifikant lavere enn forventet. For 63 prosent av skolene kan vi ikke med sikkerhet si at elevene presterer høyere eller lavere enn forventet.

Oslo har den høyest andelen skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet også for ungdomstrinnet, 38 prosent. Likevel er ikke andelen skoler i Oslo som bidrar over snittet så markant forskjellig fra andre fylker som for indikatorene på barnetrinnet.

Kun 2 prosent av de offentlige skolene i Oslo bidrar mindre enn landsgjennomsnittet. I Østfold og Telemark bidrar over én tredjedel av skolene mindre enn landsgjennomsnittet.

Den fylkesvise endringen i andelen skoler som bidrar mer enn landssnittet er størst i Møre og Romsdal – andelen skoler som bidrar mer enn landsgjennomsnittet går ned fra 24 prosent i 2023+2024 til 13 prosent i 2024+2025. Andelen som bidrar mindre enn landsgjennomsnittet øker mest i Telemark – fra 16 prosent i 2023+2024 til 35 prosent i 2024+2025.

Skolene i Oslo og Bærum bidrar mer enn forventet på alle trinn

Generelt sett er forskjellene mellom de ti mest folkerike kommunene relativt små. Forskjellene er naturlig nok størst på 1.-4. trinn, fordi disse indikatorene justeres kun for elevenes bakgrunn. Når det i tillegg justeres for tidligere resultater, slik det gjøres for de to andre trinnindikatorene, er forskjellene mindre. Ingen av de ti største kommunene har et bidrag som er signifikant lavere enn landsgjennomsnittet når det justeres for elevenes tidligere resultater.

På 1.-4. trinn skiller det 2,3 skalapoeng, mens på 5.-7. trinn og 8.-10. trinn skiller det henholdsvis 1,5 skalapoeng og 1,8 karakterpoeng mellom kommunene. På de to indikatorene på barnetrinnet skiller Oslo seg ut ved å ha et tydelig høyere bidrag enn de andre kommunene. Det er ikke tilfelle på ungdomstrinnet.

På 1.–4. trinn har Oslo og Bærum et kommunebidrag som er signifikant over landsgjennomsnittet, mens Trondheim har et bidrag som ligger signifikant under landsgjennomsnittet. Kommunebidraget for Stavanger, Drammen, Bergen, Kristiansand, Asker og Lillestrøm er ikke signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet.

På 5.–7. trinn har Oslo, Bærum og Drammen et kommunebidrag som er signifikant høyere enn landsgjennomsnittet. De resterende kommunene har et kommunebidrag som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet.

På 8.–10. trinn har fem av kommunene –Trondheim, Bærum, Oslo og Asker og Bergen – et kommunebidrag som er signifikant høyere enn landsgjennomsnittet. De resterende fem kommunene har et kommunebidrag som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet.