Elevene blir stadig bedre i engelsk

Hovedfunn

• Årets elevkull presterer litt bedre i regning og engelsk, og likt i lesing, sammenlignet med fjorårets kull.
• Guttene presterer bedre enn jentene i regning, mens i lesing er det motsatt. I engelsk presterer guttene og jentene mer jevnt.  
• 94 prosent av elevene på 8. trinn deltok på prøvene høsten 2025.  

Elevene presterer bedre i engelsk

Etter en tydelig nedgang fra 2022 til 2023, har elevenes lese- og regneprestasjoner vært relativt stabile. I lesing har elevenes prestasjoner vært stabile de siste tre årene. I regning har prestasjonene variert litt mer. Årets elevkull presterer litt bedre i regning enn fjorårets kull, men på samme nivå som 2023-kullet. I engelsk presterer elevene 0,6 skalapoeng mer enn i fjor.

Sammenlignet med 2022 har lese- og regneprestasjonene gått ned med 1,3 skalapoeng, mens prestasjonene i engelsk har gått opp med 1,1 skalapoeng.

Fordelingen av elever på de fem mestringsnivåene viser at andelen elever som presterer på det laveste mestringsnivået (nivå 1) i lesing går litt ned fra i fjor. Samtidig øker andelen elever på det nest laveste mestringsnivået (nivå 2). Til sammen er det 35 prosent av elevene som presterer på de to laveste mestringsnivåene i lesing. Det er 5 prosentpoeng flere enn i 2022. 

I samme periode har andelen på de to høyeste mestringnivåene gått ned med 6 prosentpoeng. Det tilsvarerer 3700 færre elever på de to høyeste mestringsnivåene. 

I regning presterer 34 prosent på de to laveste mestringsnivåene, 2 prosentpoeng ned fra i fjor. Andelen på de to laveste mestringsnivåene er likevel 5 prosentpoeng høyere enn i 2022. Det tilsvarer 3200 flere elever på de to laveste mestringsnivåene. 

I engelsk har andelen elever på de to laveste mestringsnivåene gått jevnt nedover fra 2022. I år øker også andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene med 3 prosentpoeng. 

Guttene presterer best i regning, og jentene i lesing

Kjønnsforskjellen i 2025 er størst i regning, og minst i engelsk. Guttene presterer i snitt 3,4 skalapoeng mer enn jentene i regning, mens jentene presterer i snitt 2,3 skalapoeng mer enn guttene i lesing. I engelsk presterer guttene og jentene relativt likt.    
 
I engelsk er utviklingen siste år lik for kjønnene, mens i lesing og regning er utviklingen motsatt for gutter og jenter. Guttenes prestasjoner i regning øker med 1,2 skalapoeng, mens jentenes prestasjoner endrer seg lite fra i fjor. I lesing går jentenes prestasjoner opp 0,4 skalapoeng, mens guttenes prestasjoner går ned 0,3 skalapoeng.  
 
Sammenlignet med 2022-kullet er det størst nedgang i guttenes leseferdigheter og i jentene regneferdigheter. Både gutter og jenter presterer bedre i engelsk enn i 2022. 

Fordelingen av elever på mestringsnivå viser at det er flere gutter enn jenter som presterer på de to laveste mestringsnivåene i lesing (nivå 1 og 2). I år øker denne andelen med 1,6 prosentpoeng for guttene, mens den går ned med 0,6 prosentpoeng for jentene. Sammenlignet med 2022 har andelen elever på de to laveste mestringsnivåene økt fra 32 til 40 prosent for guttene, og fra 27 til 30 prosent for jentene. 

I regning presterer flere jenter enn gutter på de to laveste mestringsnivåene. For guttene går andelen på de to laveste mestringsnivåene ned med 4 prosentpoeng fra i fjor, mens tilsvarende andelen endrer seg lite for jentene. Sammenlignet med 2022 har andel elever på de to laveste mestringsnivåene i regning økt fra 25 til 28 prosent for guttene, og fra 33 til 41 prosent for jentene. 

I engelsk har andelen elever på de to laveste mestringsnivåene de siste tre årene gått ned både for gutter og jenter, men litt mer for guttene enn jentene. Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene har gått litt mer opp for jentene enn guttene. Det er nå en tredjedel blant begge kjønn som presterer på de to høyeste mestringsnivåene. 

Dobbelt så mange på høyeste mestringsnivå på 9. trinn som på 8. trinn

Elever på 9. trinn gjennomfører de samme nasjonale prøvene i lesing og regning som elever på 8. trinn. Det betyr at vi kan sammenligne ferdigheten for disse to kullene, og få en indikasjon på ferdighetsutviklingen mellom 8. og 9. trinn. Det er likevel viktig å huske at prøvene er laget etter kompetansemålene for 7. trinn, og dermed ikke måler hele bredden av elevenes ferdigheter på 9. trinn.  

Elevene på 9. trinn får i snitt 52,6 skalapoeng i lesing og 52,7 skalapoeng i regning. Det er 4 skalapoeng mer enn elevene på 8. trinn. 

Andelen elever som presterer på de to laveste mestringsnivåene (nivå 1 og 2) er betydelig lavere på 9. trinn enn på 8. trinn. Det er størst forskjellen mellom 8. og 9. trinn i andelen elever på høyeste mestringsnivå. På 9. trinn er det mer enn dobbelt så mange elever som presterer på høyeste mestringsnivå i lesing og regning som på 8. trinn.

94 prosent av elevene på 8. trinn deltok på prøvene

Høsten 2025 gjennomførte 61 000 elever på 8. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. I tillegg gjennomførte 60 000 elever på 9. trinn de samme prøvene i lesing og regning.  

Andelen som deltar på prøvene på 8. trinn er tilsvarende som i 2024, 94 prosent. 

Andelen som ble fritatt fra å gjennomføre en prøve er lik som i fjor. Omtrent 4 prosent av elevene ble fritatt fra å gjennomføre prøven i regning og engelsk, og litt flere, 4,6 prosent, ble fritatt fra leseprøven. 

I tillegg til de som blir fritatt er det også noen få elever som ikke deltar, for eksempel på grunn av sykdom. Knapt 2 prosent av elevene er registrert som «Ikke deltatt». Det er en liten nedgang fra i fjor.

Færrest elever på laveste mestringsnivå i Oslo  

Det skiller 6 skalapoeng mellom fylkene i lesing og regning, og 5 skalapoeng i engelsk. 

Andelen elever på laveste mestringsnivå i lesing varierer fra 7 prosent i Oslo til 17 prosent i Finnmark. I regning varierer andelen på laveste mestringsnivå fra 9 prosent i Oslo til 17 prosent i Innlandet og Telemark. Fylkesforskjellene er noe mindre i engelsk.  Andelen på laveste mestringsnivå varierer fra 4 prosent i Oslo til 10 prosent i Innlandet og Telemark.