Elevenes leseferdigheter fortsetter å gå litt ned

Hovedfunn

• Årets elevkull presterer litt svakere i lesing og engelsk, og omtrent likt i regning, sammenlignet med fjorårets kull.
• Guttene presterer bedre enn jentene i regning og engelsk, mens i lesing er det motsatt. 
• Kjønnsforskjellen er størst i regning. 33 prosent av jentene og 23 prosent av guttene presterer på det laveste mestringsnivået.
• 92 prosent av elevene deltok på prøvene i lesing, og 93 prosent i regning og engelsk. 

Elevene presterer litt svakere i lesing og engelsk 

Elevenes prestasjoner i lesing og engelsk i 2025 er litt svakere enn i fjor. Prestasjonene i regning er tilsvarende som i fjor. 

Leseprestasjonene til elevene på 5. trinn har gått jevnt nedover siden 2022, med totalt 1,3 skalapoeng. I regning har det vært en svak negativ utvikling i elevenes prestasjoner siden 2022, men ikke så sterk som i lesing. I engelsk gikk prestasjonene litt opp de to foregående årene, og litt ned igjen i år, slik at utviklingen fra 2022 til 2025 i praksis er stabil.  

Flere elever presterer på laveste mestringsnivå i lesing  

I lesing presterer 29 prosent av elevene på laveste mestringsnivå (mestringsnivå 1). Denne andelen har økt med 6 prosentpoeng siden 2022. Det tilsvarer 3400 flere elever på laveste mestringsnivå. Andelen elever som presterer på høyeste mestringsnivå (mestringsnivå 3) i lesing har i samme periode gått ned med 4 prosentpoeng. 

I regning presterer 28 prosent av elevene på laveste mestringsnivå, litt færre enn i fjor. Andelen har økt med 3 prosentpoeng siden 2022. Det tilsvarer nesten 1500 flere elever på laveste mestringsnivå. Andelen elever på høyeste mestringsnivå har endret seg lite fra 2022. 

I engelsk presterer 24 prosent av elevene på laveste mestringsnivå. Andelen på laveste mestringsnivå har gått ned med 0,5 prosentpoeng siden 2022. Denne endringen tilsvarer 300 færre elever på laveste mestringsnivå. 

Guttene presterer best i regning og engelsk, og jentene i lesing

Kjønnsforskjellen er størst i regning. Guttene presterer i snitt 3,1 skalapoeng høyere enn jentene på regneprøven. I lesing presterer jentene best, 1,7 skalapoeng mer enn guttene. I engelsk presterer guttene 1 skalapoeng mer enn jentene.

I fjor gikk jentenes prestasjoner i regning en del ned, og guttenes prestasjoner litt opp. I år går utviklingen i motsatt retning, 0,7 skalapoeng opp for jentene og 0,6 skalapoeng ned for guttene. Samlet sett har det vært en svak negativ utvikling i elevenes regneferdigheter siden 2022, en nedgang på henholdsvis 0,7 og 0,4 skalapoeng for gutter og jenter.

I lesing og engelsk har utviklingen for jenter og gutter vært ganske lik. Både blant gutter og jenter har leseferdighetene gått ned siden 2022, med henholdsvis 1,4 og 1,2 skalpoeng for gutter og jenter. I engelsk har prestasjonene til jenter og gutter økt like mye, med 0,3 skalpoeng sammenlignet med 2022. 

Fordelingen av elever på mestringsnivå viser at hver fjerde jente og hver tredje gutt presterer på laveste mestringsnivå i lesing i 2025. Utviklingen i andelen elever på laveste mestringsnivå i lesing har vært ganske lik for gutter og jenter. Andelen på laveste mestringsnivå har økt med 6 prosentpoeng i perioden 2022–2025 for begge kjønn. Nedgangen i andelen elever på høyeste mestringsnivå i den samme perioden har vært litt større for jenter enn gutter.

33 prosent av jentene og 23 prosent av guttene presterer på det laveste mestringsnivået. Andelen elever på laveste mestringsnivå har økt for begge kjønn i perioden 2022–2025, med 2 prosentpoeng for guttene og 3 prosentpoeng for jentene. Regneprøven i 2024 skiller seg ut ved at andelen elever på laveste mestringsnivå økte relativt mye blant jentene, mens den gikk litt ned blant guttene.  

I 2025 presterer 27 prosent av jentene og 22 prosent av guttene på laveste mestringsnivå i engelsk. Sammenlignet med 2022 er det kun små endringer i fordeling på mestringsnivå for begge kjønn.  

Fortsatt høy deltakelse på de nasjonale prøvene 

Høsten 2025 gjennomførte rundt 57 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. 92 prosent av elevene deltok på prøvene i lesing, og 93 prosent deltok på prøvene i regning og engelsk. Det er tilsvarende deltakelse som i fjor.

Andelen som fritas fra å gjennomføre prøvene er lik som i fjor. Rundt 6 prosent ble fritatt fra å gjennomføre prøvene i regning og engelsk, og 7 prosent i lesing.  
I tillegg til de som ble fritatt er det også noen få elever som ikke deltar, for eksempel på grunn av sykdom. I 2025 er det rundt én prosent av elevene som er registrert som «Ikke deltatt», slik som i 2024.   

Færrest elever på laveste mestringsnivå i Oslo

Det skiller 5 skalapoeng mellom fylkene i regning, og henholdsvis 4 og 3 skalapoeng i lesing og engelsk.

Det er relativt store fylkesforskjeller i andelen elever på laveste mestringsnivå. Andelen elever på laveste mestringsnivå i lesing varierer fra 21 prosent i Oslo til 35 prosent i Møre og Romsdal. I regning varierer andelen på laveste mestringsnivå fra 21 prosent i Oslo til 36 prosent i Finnmark. I engelsk er fylkesforskjellene betydelig mindre enn for lesing og regning. Andelen på laveste mestringsnivå varierer fra 22 prosent i Oslo til 28 prosent i Innlandet.