Fraværet fortsetter å øke

Hovedfunn

• Elevene har typisk ni dager og åtte enkelttimer fravær. Det er én dag og én time mer enn i fjor.
• Jentene har typisk én fraværsdag og to fraværstimer mer enn guttene.
• Elevenes fravær har en tydelig sammenheng med deres karakterer.
• Elevene i Finnmark og Vestfold har flest fraværsdager, mens elevene i Oslo har flest enkelttimer med fravær.

Både dags- og timefraværet øker

En elev på 10. trinn har typisk ni dager og åtte enkelttimer fravær i 2024–25. Det er én dag og én time mer enn i 2022–23. Sammenlignet med før pandemien, skoleåret 2018–19, er det en økning på tre dager og tre timer. Tall fra Ungdataundersøkelsen 2025 viser også at andelen ungdomsskoleelever som svarer at de har skulket skolen er høyere enn før pandemien.

Økt elevfravær etter pandemien er ikke et særnorsk fenomen. I flere OECD-land, inkludert USA, Danmark, Storbritannia og Australia, økte elevfraværet markant etter pandemien. De siste årene har fraværet gått noe ned igjen i disse landene, men fraværet er fremdeles høyere enn før pandemien.

* Regjeringen innførte unntak fra reglene for fraværsføring. I hele eller deler av skoleåret ble fravær som skyldtes helsegrunner ikke ført på vitnemålet.

Jentene har mer fravær enn guttene

Jentene har typisk én fraværsdag og to fraværstimer mer enn guttene. Både for guttene og jentene øker timefraværet med én dag og én time sammenlignet med i 2023–24.

Både timefraværet og dagsfraværet har økt for begge kjønn sammenlignet med før pandemien. Det typiske timefraværet har likevel økt mer blant jentene enn guttene. Sammenlignet med 2018–19 har timefraværet til jentene økt med fire timer, mens timefraværet til guttene har økt med to timer.

Litt flere elever med 20 fraværsdager eller mer

Trenden med at flere og flere elever har relativt høyt fravær fortsetter. I 2024–25 har 18 prosent av elevene 20 fraværsdager eller mer. Det er 1 prosentpoeng flere enn i fjor, og dobbelt så mange som før pandemien.

Andelen elever med færre enn fem fraværsdager går ned med 4 prosentpoeng, og utgjør nå 24 prosent av elevene. Det er en nedgang på 19 prosentpoeng sammenlignet med før pandemien, skoleåret 2018–19.

Flere elever med 20 fraværstimer eller mer

Timefraværet har endret seg i takt med dagsfraværet de siste tre skoleårene. Hver femte elev har nå 20 enkelttimer fravær eller mer. Det er 1,7 prosentpoeng flere enn i fjor.

Samtidig har andelen som har færre enn fem fraværstimer sunket med 3 prosentpoeng fra i fjor, til 35 prosent. Sammenlignet med før pandemien, skoleåret 2018–19, er det en nedgang på 11 prosentpoeng.

Tydelig sammenheng mellom elevenes fravær og deres karakterer

Elevenes fravær har en tydelig negativ sammenheng med deres karakterer. Jo høyere grunnskolepoeng elevene har, desto færre fraværsdager har de. Elever med 30 grunnskolepoeng eller lavere har betydelig høyere fravær enn det som er vanlig når vi ser alle elevene under ett. De med 20 grunnskolepoeng eller lavere har flest fraværsdager, men her er det snakk om en meget liten gruppe elever, omtrent 700 elever.

Elever som ikke får beregnet grunnskolepoeng er en mangfoldig elevgruppe, noe som gjenspeiles i et stort avvik mellom median og gjennomsnittlig antall fraværsdager. Mer konkret skyldes det store avviket mellom median og gjennomsnitt at en uforholdsmessig høy andel, 14 prosent av elevene, har null fraværsdager. Samtidig har også en relativt høy andel, 20 prosent, mer enn 80 fraværsdager.

Elever som går på skoler som ikke gir karakterer og elever som er fritatt og/eller mangler vurdering i mer enn halvparten av fagene er begge en del av denne elevgruppen. Både elever med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og nyankomne elever tilhører sistnevnte elevgruppe. Det gjør også elever som ikke får karakter i fag fordi læreren mangler vurderingsgrunnlag, f.eks. grunnet høyt fravær.

Elevene i Finnmark og Vestfold har flest fraværsdager

Elevene i Finnmark og Vestfold har det høyeste dagsfraværet, mens elevene i Oslo har det høyeste timefraværet.  Elevene i Rogaland har det laveste dagsfraværet, og er i tillegg blant fylkene med lavest timefravær.

Kun i Oslo har elevene høyere timefravær enn dagsfravær.

Elevene i Oslo har lavest dagsfravær, men høyest timefravær

Dagsfraværet i de ti største kommunene varierer fra 8–10 dager. I Asker, Bærum og Fredrikstad har elevene typisk 10 fraværsdager, mens i Oslo er dagsfraværet 8 dager.

Timefraværet varierer mer enn dagsfraværet i disse kommunene, fra 7–11 timer. Oslo og Bærum har det høyeste timefraværet med 11 timer, mens Fredrikstad, Kristiansand, Drammen og Bergen alle har 7 fraværstimer.

I flertallet av de største kommunene er dagsfraværet høyere eller tilsvarende som timefraværet. Unntaket er Oslo og Bærum, hvor timefraværet er høyere enn dagsfraværet.

Et interessant funn er at timefraværet i kommunen øker i takt med kommunens sentralitet, mens dagsfraværet er mindre påvirket av kommunens sentralitet. Oslo og Bærum er to av de totalt fem kommunene som er klassifisert i sentralitetsklasse 1, altså de mest sentrale kommunene (SSBs sentralitetsindeks).