Den naturlige skolesekken - sluttrapport, 2009

Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med Miljøverndepartementet lansert ”Den naturlige skolesekken” (DNS) som skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om fenomener i naturen, bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnskolen. DNS er faglig forankret i læreplanene i fellesfagene naturfag, samfunnsfag, mat og helse og kroppsøving.

Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å gjennomføre et pilotprosjekt fram til sommerferien 2009 i samarbeid med direktoratet for naturforvaltning.

Med utgangspunkt i oppdragsbrevet har Naturfagsenteret fått ansvaret for den daglige driften av piloteringen som omfatter 11 skoler, ressursgruppe og referansegruppe. I tillegg skal senteret utvikle et nettsted med diverse læringsressurser (www.natursekken.no).

Det er foretatt en begrenset evaluering av prosjektet gjennom spørreskjema og rapportering fra skolene i regi av Naturfagsenteret, se vedlegg 1.

Utdanningsdirektoratets vurderinger

Naturfagsenterets rapport og evaluering av DNS peker på at arbeidet med DNS på skolene kan være motiverende for læring. Dette kan illustreres med et elevsitat fra en 7.klassing:

”Det fineste med uteskolen er at vi gjør andre ting. Vi lærer noe nytt hele tida, og vi sitter ikke stille. Vi får gjøre ting selv ikke bare høre om det. Da lærer i alle fall jeg mye bedre. Vi lærer om dyr og natur, og jeg får mye praktisk erfaring i naturfag, matte og i matlaging. Uteskole er ikke bare kroppsøving og naturfag. Det er også mye samfunnsfag og norsk. Vi er mye friere og vi får bestemme mer ute. Uteskole er morsomt fordi vi kan leke. Altfor lite nå i 7.klasse forresten.

”Dette sitatet setter søkelys på flere sentrale sider ved Den naturlige skolesekken:

  • Vektlegging av et praktisk innhold i opplæringen
  • Vektlegging av samspillet i naturen (bærekraftig utvikling)
  • Vektlegging av fysisk aktivitet
  • Bidrag til implementering av Kunnskapsløftet
    - Læreplaner for fag
    - Generell del og prinsipper for opplæringen
    - Lokalt arbeid med læreplanene

I Kunnskapsløftet er hele timerammen til den enkelte elev knyttet til bestemte fag og kompetansemål. Det er ikke avsatt ekstra tid til å arbeide med generell del av læreplanverket innenfor den ordinære fag- og timefordelingen, dette må skje gjennom arbeidet med fagene. I dette perspektivet kan DNS tilføre opplæringen en ekstra dimensjon ved sin vektlegging av vitenskapelig arbeidsmåte, flerfaglighet, tverrfaglig samarbeid og bruk av nærmiljøet og naturen som læringsarena.

Å bruke naturen som læringsarena åpner for at elever kan lære om kultur, forbruk, miljø, norsk flora og fauna og om samspillet i naturen i praktiske sammenhenger. Samtidig er naturen en ypperlig arena for ulike former for fysisk aktivitet. Ved å legge ut eksempler på gode flerfaglige undervisningsopplegg på nettsiden (natursekken.no), vil det være lettere for lærere å ta elevene med ut.

Forskerspiretenkningen fra læreplanen i naturfag eller nysgjerrigpermetoden (Norsk forskningsråd) har blitt brukt i undervisningsoppleggene. Elevene blir utfordret til å undre seg, stille spørsmål, reflektere og arbeide vitenskapelig ut fra sitt nivå.

I pilotprosjektet har vi observert at skolene trenger veiledning til å realisere innholdet i Kunnskapsløftet, både når det gjelder lokalt arbeid med læreplanene, grunnleggende ferdigheter, vurdering og tilpasset opplæring. Naturfagsenteret har hatt flere veiledningssamtaler med skolene. Dette vil kunne øke den generelle kompetansen om Kunnskapsløftet på skolene og kanskje bidra til skoleutvikling.

Utdanningsdirektoratets anbefalinger

Utdanningsdirektoratet anbefaler at satsingen på Den naturlige skolesekken fortsetter fordi DNS er et viktig bidrag til implementering av hele læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Vi anbefaler at nettsiden som administreres av Naturfagsenteret, utvides med flere undervisningsopplegg og at DNS utvides til å omfatte alle fellesfagene.

Vi anbefaler at Naturfagsenteret får ansvar for kompetanseutvikling knyttet til DNS og at dette ses i sammenheng med implementeringen av Kunnskapsløftet.

Konsekvenser av anbefalingene

Det må avsettes midler for budsjettåret 2010. Inneværende prosjektperiode er det tildelt 4 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet (se side 8 vedlegg 1).