Hvordan bruker UH-sektoren informasjonen fra Deltakerundersøkelsen for lærere?

Rapporten undersøker hvilken informasjon tilbydere av videreutdanning for lærere trenger fra Deltakerundersøkelsen for å sikre at tilbudene har god kvalitet. Analysene viser at undersøkelsen i stor grad dekker tilbydernes behov for kunnskap. Både informasjon om deltakernes motivasjon og grunn til å studere, og spesifikk informasjon om studiene ved det enkelte lærested, framstår som viktig.

Om rapporten

Deltakerundersøkelsen for lærere er en spørreskjemaundersøkelse rettet mot lærere som tar videreutdanning i regi av satsingen «Kompetanse for Kvalitet». Undersøkelsen har vært gjennomført årlig fra 2010 til 2020 og det er behov for revisjon.

Hensikten med denne rapporten er å finne ut hva tilbyderne av videreutdanning ønsker seg av informasjon fra Deltakerundersøkelsen for lærere for å sikre videreutdanningstilbud av god kvalitet. Dette gir kunnskapsgrunnlag for vidreutvikling av Deltakerundersøkelsen for lærere. Datakilden er intervjuer med tolv ansatte ved universiteter og høyskoler som jobber med videreutdanning for lærere.

Hovedfunn

  • Deltakerundersøkelsen brukes aktivt av tilbyderne
  • Mange tilbydere har også egne evalueringer
  • Noen forslag til endringer av spørsmål og svaralternativer
  • Flere peker på at undersøkelsen ikke må bli for lang

Deltakerundersøkelsen brukes aktivt av tilbyderne

Tilbydere av videreutdanning bruker både den institusjonsspesifikke rapporten og hovedrapporten for å sikre god kvalitet på studiene. Rapportene brukes mer aktivt og systematisk på overordnet nivå, enn på fag- og emnenivå.

Noen opplever at resultatene fra Deltakerundersøkelsen kan bli noe gjentakende fra år til år. Andre kommer inn på at resultater om at lærern har endret praksis etter deltakelse, er en svært viktig indikator på videreutdanningens kvalitet.

Noen informanter forteller at tilbakemeldingene de får i Deltakerundersøkelsen påvirker hvordan de tenker om lærerutdanningene.

Mange tilbydere har også egne evalueringer

Mange av unversitenene og høyskolene har egne studentevalueringer. Disse gjennomføres oftest midtveis i et semester eller studieår, slik at de har tid til å justere kursen. Interne evalueringer kan ikke ivareta deltakernes anonymitet på samme måten som Deltakerundersøkelsen.

Rapporten viser at institusjonene bruker både interne evalueringer og Deltakerundersøkelsen for å vurdere kvaliteten, sammenligne seg med andre tilbydere og øke forståelsen for målgruppen og hvordan denne også endrer seg. Respondentene gir uttrykk for at egne evalueringer og Deltakerundersøkelsen utfyller hverandre.

Noen forslag til endringer av spørsmål og svaralternativer

Få av informantene har konkrete forslag til endringer eller kutt av spørsmål. Det er likevel tre områder som peker seg ut som innspill til endringer

  • Noen informanter gir uttrykk for at spørsmålene om digital kompetanse ikke treffer godt nok og bør revideres.
  • Ikke alle lærere tar videreutdanning fordi de skal undervise i faget. Det bør derfor tas høyde for at også disse kan svare på spørsmål på en adekvat måte. 
  • Noen ønsker å inkludere spørsmål om lærerne tar det faget de helst ville tatt, dersom de kunne velge fritt. Dette for å belyse om det er slik at mange tar de fagene det satses spesielt på og som skoleledere og skoleeiere ønsker.

Flere peker på at undersøkelsen ikke må bli for lang

Flere informanter kommer inn på at Deltakerundersøkelsen ikke må bli for lang. NIFU ser det som en mulig løsning at noen tema ikke besvares av alle, slik at halvparten får ett tema og den andre halvparten får et annet. Dette vil gjøre at hver enkelt deltaker får en kortere undersøkelse, uten at antallet som svarer på hver del blir kritisk lav. Videre kan det være en mulighet at ikke alle tema er med i alle Deltakerundersøkelser, for eksempel kan noen tema være med annet hvert år. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!