Evaluering av tilskudd til minoritetsspråklige førskolebarn

Bakgrunnen for evalueringen er at antall minoritetsspråklige barn i barnehage økt med 145 prosent fra 2006 til 2013, mens tilskuddssatsen har gått ned med 46 prosent. I tillegg mottar nå nesten alle landets kommuner midler fra ordningen.

Evalueringen har spesielt hatt fokus på tre områder:

• Utforming – overordnede prinsipper som ligger til grunn for tilskuddsordningen.
• Forvaltning – hvordan forvaltes ordningen på de ulike forvaltningsnivåene.
• Måloppnåelse – i hvilken grad og på hvilken måte nås målsettingene for ordningen.

Noen funn

Rambøll mener tildelingskriteriene hovedsakelig er gode, men at lav tilskuddssats per barn gjør at små kommuner med få barn får lite ut av midlene. Ordningen har dermed større betydning for kommuner med mange minoritetsspråklige barn, enn de med få barn.

Måloppnåelsen avhenger av kommunestørrelse og kompetanse. Større kommuner har bedre forutsetninger for å danne kompetansemiljøer og har dermed bedre forutsetninger til å gjennomføre tiltak i tråd med intensjonene for ordningen.

Kun halvparten av kommunene bidrar med egne midler til språkstimuleringstiltak ut over midler fra ordningen. Dette bryter med forutsetningen for tilskuddet, som er ment som et supplement til kommunens egen innsats.

Det er lite fokus på måling av resultater og effekter av språkstimuleringsinnsatsen, noe som gjør det vanskelig å si noe om hva midlene fra ordningene i realiteten fører til. Ordningen bidrar til mange gode tiltak i kommunene, og et fokus på de minoritetsspråklige barnas behov. Men det er vanskelig å si noe om tilskuddsordningens resultater isolert fra øvrige faktorer.