Bondevik-regjeringen innledet i 2000 en økt satsing på å videreutvikle en god, kvalitetsbevisst og tidsmessig skole. Det skulle satses midler i periode på fire år. Det er totalt blitt bevilget 670 millioner kroner til satsingen i grunnskolen.
Forskerne slår fast at selv om man ikke kan påvise hvor stor del av utviklingen som skyldes den sentrale satsingen på kvalitetsutviklingen, og hvor stor del som skyldes andre forhold, tyder alt på at satsingen har hatt en vesentlig betydning for den utviklingen som har foregått i grunnskolen de siste årene.
Evalueringen viser at skolene i Norge ikke utgjør en homogen gruppe. Forskerne fant markerte forskjeller mellom ungdomsskoler og barneskoler. På flere områder blir forholdene på barneskoler vurdert betydelig mer positivt enn på ungdomsskoler. Dette gjelder blant annet vurderinger av skolemiljøet som helhet, elevenes læringsmiljø og elevenes atferd i undervisningen.
Evalueringen finner også store forskjeller mellom skoler. Forskjellene er avhengig av i hvor stor grad man på skolen har utviklet en felles holdning til utvikling på skolen og i hvor stor grad man ser kvalitetsutvikling som et individuelt anliggende. Resultatene peker entydig i retning av at en kollektiv orientering er mer utviklingsfremmende og skaper bedre forutsetninger for elevenes læring enn en mer individuell orientering.