Casestudie om bruk av læremidler i valgfaget forskning i praksis
Elevene på 8. trinn ble engasjerte og motiverte gjennom prosjektet om tømmerfløtingens historie, med syns det var vanskelig å forstå særtrekk ved formidlingssjangeren og hvordan man skulle bruke primærkilder. Det viser denne casestudien fra valgfaget forskning i praksis.
Ark & App er et forskningsprosjekt om valg og bruk av læremidler ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Foreliggende rapport tar for seg 1 av de 12 casene i prosjektet.
Tre overordnede spørsmål ligger til grunn for analysene i rapporten:
- Hvordan benyttes læremidlene i undervisningsopplegget?
- Hvilken funksjon har bruken av læremidlene i interaksjonen mellom lærer og elever?
- Hvordan bidrar bruk av læremidlene til engasjement og læring hos elever?
Undervisningsopplegget i casen fra forskning i praksis
Formålet med prosjektet var at elevene skulle engasjeres i et tema som var relevant for lokalmiljøet, samt øke deres innsikt i dette ved å jobbe med digitale historier om tømmerfløting. Casen var et samarbeidsprosjekt med et museum som både forvalter og formidler en viktig del av lokalhistorien. Læringsressursene som elevene arbeidet med var:
- Plansjer, skjemaer, og gjenstander som var pedagogisk tilrettelagt på museet.
- Primærkilder som for eksempel gamle dokumenter og statistikk om tømmerfløting.
Elevene benyttet ressursene til to formål. For det første i arbeidet med å skrive manuset til den digitale historien. For det andre brukte elevene bilder av gjenstander og avfotograferte bilder på museet og i historieboka for å skape den visuelle delen av den digitale historien.
Prosjektarbeid motiverte for læring
Funnene viser at elevene engasjerte seg i fagstoffet og ble motivert i læringsarbeidet ved å jobbe i prosjekt med en digital historie. Elevene ble gitt en annen rolle som lærende enn hva de er vant med fra andre fag, og mer tradisjonelle måter å jobbe på hvor læreboken strukturerer undervisningen. Elevene tilegnet seg en nyansert og dyp forståelse av noen av de mest vanlige faguttrykkene for omtale av tømmerfløting.
Svak sjangerforståelse hos elevene
Både elevenes forståelse av primærkilder og de ressursene de hadde til rådighet for å lære om tømmerfløting, framsto som utfordrende for dem. Det var kun i enkelte tilfeller, og særlig under veiledning, at det ble observert endring i handling hos elever i deres bruk av språklige markører knyttet til sjanger i læringsfellesskapet.
Avhengige av veiledning fra læreren
I casen er metoden digital historiefortelling den ressurs som sterkest strukturerer gangen i elevenes arbeid. Analysene viser at elevene i liten grad klarte å håndtere materialet sitt og «oversette» det til sjangeren digital historiefortelling på egen hånd. Det var første gang de løste en oppgave ved å bruke denne metoden. Framdriften var svært avhengig av veiledning fra læreren gjennom alle leddene i prosessen.