Spørsmål til Skole-Norge våren 2026

Hovedfunn

• Det store flertallet av skoler har eget skolebibliotek.
• Skoleledere har god kjennskap til regelverket om fysisk inngripen, men det er sjelden i bruk.
• Fylkeskommunene antar at de fleste kvalifiserte søkere vil få læreplass.

Det store flertallet av skoler har eget skolebibliotek

Det er betydelig vanligere å ha en plan for lesing i grunnskolen enn i videregående skole. 76 prosent av skolelederne i grunnskolen oppgir at de har en plan, mot 29 prosent av skolelederne i videregående skole.

På grunnskolenivå er stillelesing mest utbredt på barneskolene. Én av fire ungdomsskoler skjermer ikke tid til stillelesing i det hele tatt. Sammenlignet med 2023 har daglig stillelesing på ungdomstrinnet økt noe.

Det store flertallet av skoler har eget skolebibliotek. I grunnskolen er skolebibliotek noe mer utbredt ved barneskolene enn ved ungdomsskolene. Den viktigste grunnen til å ikke ha eget skolebibliotek er at skolen ligger nær et offentlig bibliotek. Mangel på plass og økonomi er andre viktige grunner.

Skoleledere har god kjennskap til regelverket om fysisk inngripen

Kjennskap til regelverket om fysisk inngripen er gjennomgående høy, både blant skoleledere og skoleeiere. Skoleledere i videregående skole oppgir imidlertid noe lavere kjennskap til regelverket enn øvrige grupper.

Praktisk bruk av fysisk inngripen har vært begrenset så langt, og mange skoleledere – spesielt i videregående skole – oppgir at regelverket hovedsakelig har vært teoretisk relevant, fordi det ikke har oppstått situasjoner som har gjort fysisk inngripen nødvendig.

Mange skoleledere opplever at regelverket gir økt trygghet og tydeligere juridiske rammer for ansatte, selv når det ikke brukes i praksis. Samtidig peker en betydelig andel på uklare grenser og tolkningsutfordringer, særlig knyttet til hva som regnes som fysisk inngripen.

Fylkeskommunene antar at de fleste vil få læreplass

Nesten samtlige skoleeiere i videregående skole som svarte på undersøkelsen antar at de fleste kvalifiserte søkere vil få læreplass. Samtidig forventer nesten alle fylkeskommuner at det vil bli spesielt vanskelig å skaffe læreplasser i enkelte lærefag. Dette dreier seg blant annet om elektrikerfaget, nyere lærefag som innholdsproduksjonsfaget og droneoperatørfaget, og helsearbeiderfaget.

Fylkeskommunen oppgir at de hele tiden arbeider med å skaffe læreplasser, og at dette inngår i det daglige arbeidet. De aller fleste har konkrete planer om rekruttering av lærebedrifter.