Skoleledere er optimistiske til bruken av kunstig intelligens i skolen

Hovedfunn

• Det er store variasjoner, men samtlige skoler bruker KI-verktøy i en eller annen grad
• Til tross for utfordringer med KI er holdningene gjennomgående preget av optimisme. 
• KI har bidratt til å endre vurderingspraksisen ved skolene. 

Store variasjoner, men samtlige skoler bruker KI-verktøy i en eller annen grad 

Intervjuene viser at KI-verktøy i praksis brukes ved alle skoler i en eller annen grad, også der skoleledere tidligere har oppgitt at det ikke brukes i opplæringen. Samtidig er det stor variasjon i både omfang og hvordan bruken organiseres, og mange skoler mangler tydelige strategier eller felles planer for KI-arbeidet. Flere skoleledere har også begrenset oversikt over hvordan KI brukes i undervisningen, noe som henger sammen med at initiativ og praksis i stor grad styres av lærerne.  

På bakgrunn av funnene i studien kan skolene deles inn i tre hovedtyper, på tvers av skoleslag:

• «de aktive»: arbeider systematisk og målrettet med kompetanseheving og integrerer KI i både planlegging og undervisning 
• «de usystematiske»: bruker KI, men uten tydelig struktur og med stor variasjon mellom lærere og fag 
• «de avventende»: har ikke prioritert KI, mangler strategi og kompetanseheving, men enkeltlærere tar likevel i bruk verktøyene på eget initiativ 

Lærere bruker KI i planlegging og forberedelser, for eksempel til å lage oppgaver, utvikle undervisningsopplegg og differensiering av undervisningen. I klasserommet brukes KI blant annet til tekstarbeid, repetisjon, informasjonsinnhenting og kreative oppgaver, samt som støtte for minoritetsspråklige elever. Mer avansert bruk er mest vanlig på ungdomstrinnet og i videregående, der også elevenes egen bruk er utbredt. Mange skoleledere peker på at elevene tok i bruk KI før lærerne, og at dette har bidratt til å sette KI på agendaen. Det er bekymring for ukritisk bruk blant elevene og flere skoler har derfor fokus på opplæring i kildekritikk og egnet bruk av KI.  

Optimisme 

Skolelederne ser både muligheter og utfordringer med bruk av KI i skolen, men holdningene er gjennomgående preget av optimisme. Mange mener KI kan bidra til bedre tilpasset opplæring, støtte minoritetsspråklige elever og gjøre lærernes arbeid mer effektivt. Dette vil kunne frigjøre tid til oppfølging av elever. Samtidig peker de på at det kan være vanskelig å orientere seg i alle verktøyene, og at kompetanse, støtte og tydelige føringer er viktig for å lykkes. Den største bekymringen handler om elevenes bruk av KI. KI kan gjøre at elevene tar «snarveier», blir mer passive og lærer mindre, noe som kan svekke både kunnskap og evnen til å arbeide selvstendig. Det er også bekymring for at KI kan forsterke forskjeller mellom elever, fordi de som allerede gjør det godt, ofte har større utbytte av verktøyene enn elever som strever.

Skolene gjør ulike vurderinger av hvordan de skal forholde seg til KI, blant annet basert på føringer fra skoleeier, elevenes bruk, personvern, kompetanse og holdninger blant lærerne. Holdningene internt på de enkelte skolene preges gjerne av «stort strekk i laget», der noen lærere er positive og bruker KI aktivt, mens andre er skeptiske. I tilfeller der skoleeier har satt KI på agendaen, jobbet med kompetanseheving og personvernvurdert verktøy, er KI mer i bruk. Der dette mangler, brukes KI i mindre grad. Personvern er en viktig ramme, og flere skoler har ventet med å ta i bruk KI til verktøyene er vurdert og godkjent. Samtidig peker mange skoleledere på at KI er en del av samfunnsutviklingen skolen må forholde seg til, og at elevenes tidlige og ofte ukritiske bruk har bidratt til å sette KI på skolens agenda og øke kompetansen blant de ansatte. 

KI endrer vurderingspraksisen ved skolene 

Nesten alle skoleledere opplever at KI har bidratt til endringer i vurderingspraksis. Flere peker på at det er vanskeligere å vite om elevenes arbeid er selvstendig produsert. Samtidig henger endret vurderingspraksis sammen med en bredere utvikling i skolen, med ny vurderingsforskrift og mer varierte vurderingsformer. Rapporten viser til at det nå brukes mindre tradisjonelle hjemmeoppgaver og mer muntlig vurdering, særlig fagsamtaler, og det legges større vekt på prosess, dialog og elevenes deltakelse. Vurderingsgrunnlaget er blitt bredere, og det brukes oftere kontrollerte vurderingssituasjoner med begrenset eller ingen nettilgang. KI brukes foreløpig i liten grad systematisk i selve vurderingen, men forekommer sporadisk, gjerne på initiativ fra enkeltlærere.