Hovedfunn
- Utfordringene er komplekse og varierer mellom fylkene.
- Formidlingskoordinatorer gir god effekt, og er det mest brukte tiltaket.
- Tilskuddet gir ingen statistisk signifikant effekt, men fylkeskommunene rapporterer om positive resultater.
- Fylkeskommunen har behov for å bygge langsiktige og målrettede tiltak.
Utfordringsbildet er komplekst
Behovet for tiltak og hvilke tilnærminger som er hensiktsmessige, varierer mellom fylkene avhengig av utdanningsprogrammer, næringsstruktur, konjunkturer og elevsammensetning. Rogaland har den høyeste andelen elever som går direkte fra vg2 til lære, mens Oslo har den laveste.
Elever som har vanskeligheter med å kvalifisere seg, har gjerne sammensatte utfordringer som lave skolepoeng, helseproblemer, høyt fravær og svake norskkunnskaper, som samlet sett gjør det krevende både å få og å fullføre læreplass.
Formidlingskoordinatorer gir god effekt
Evalueringen peker på formidlingskoordinatorrollen som et av tilskuddets fremste bidrag. Koordinatoren gir elever og lærlinger tettere og mer skreddersydd oppfølging enn lærere har kapasitet til, og fungerer samtidig som en fast kontaktperson for bedriftene. En slik kontaktperson reduserer terskelen for at bedrifter tar inn kandidater de ellers ville vært usikre på, noe som viser seg å være viktigere enn rent økonomiske insentiver.
Tiltaket er særlig effektivt for sårbare elever med sammensatte utfordringer, og følger lærlingen gjennom hele læretiden. Samtidig er rollen sårbar: kvaliteten avhenger i stor grad av den enkeltes egnethet og engasjement, og utskifting kan svekke effekten.
Tilskuddsordningen viser ingen statistisk signifikant effekt, men fylkeskommunene rapporterer om positive resultater
Det er ikke mulig å påvise statistisk signifikante effekter av tilskuddsordningen på nasjonalt nivå i ordningens virkeperiode (2022-2024). Dette skyldes trolig flere forhold: ordningen har hatt en relativt kort virkeperiode, oppstarten av tiltak var forsinket i de første årene, og tiltakene er rettet mot de mest sårbare elevene, en gruppe som ikke nødvendigvis er synlig i aggregerte nasjonale tall. I tillegg var en positiv utvikling allerede i gang før ordningen ble innført, noe som gjør det vanskelig å isolere effekten. Konjunktursvingninger og andre eksterne faktorer kan dessuten ha maskert reelle resultater.
Samtidig viser de kvalitative funnene at tilskuddsordningen har hatt viktige resultater. Fylkeskommunene har med denne ordningen fått et økonomisk handlingsrom til å iverksette tiltak som ellers vill blitt nedskalert eller ikke igangsatt. Dette inkluderer styrket systemarbeid, tidlig identifisering av elever som er i risiko for frafall, økt bruk av praksis, økt trygghet for sårbare elever, og større vilje for bedrifter til å ta inn elever som de er usikre på. Forskerne forventer at positive resultater fra de kvalitative dataene også vil bli synlige i den nasjonale statistikken på sikt.
Fylkeskommunen har behov for å bygge langsiktige og målrettede tiltak
Midlene har i hovedsak styrket eksisterende tiltak fremfor å finansiere ny innsats. At det er et betydelig underforbruk av tildelte midler, spesielt i de første driftsårene, skyldes i hovedsak at det tar tid å bygge opp tiltak og at finansieringen er usikker. Evalueringen tyder på at fylkeskommunen har behov for bygge langsiktige, bærekraftige tiltak, fremfor kortsiktige løsninger.
Flere fylkeskommuner påpeker at tiltakene ikke ville blitt igangsatt uten at de var øremerket til dette formålet. Med overgangen til rammebevilgning oppfordrer forskerne at fylkeskommunene til regelmessig evaluerer hvorvidt tiltakene bidrar til å nå målsetningen, med særlig vekt på målgrupper, forutsetninger og kontekst. Denne rapporten kan gi et verdifullt kunnskapsgrunnlag i dette arbeidet.