Hovedfunn
- Læreres arbeid med standpunktvurdering styres av kompetansemål og lokale tolkninger.
- Vurderingspraksis varierer mellom fag, lærere og skoler.
- Forskjeller i vurderingspraksis kan henge sammen med lokale samarbeidsstrukturer i fag.
- Lærere opplever at karaktergrenser har endret seg over tid.
- Kvalitet i standpunktvurderingen krever system og profesjonsfellesskap.
Vurderingsarbeidet styres av kompetansemål og lokale tolkninger
Rapporten viser at lærere i stor grad kjenner til vurderingstekstene i læreplanene i fag, og at disse tekstene oppfattes som legitime og relevante. Samtidig har tekstene begrenset funksjon som operative verktøy i arbeidet med standpunktvurdering. I praksis er det kompetansemålene og lokale faglige fortolkninger som i størst grad styrer vurderingsarbeidet. Kjennetegn på måloppnåelse brukes i mange fag, og er ofte lokalt tilpasset.
Forskjeller kan henge sammen med lokale samarbeidsstrukturer i fag
Vurderingspraksis varierer mellom fag, lærere og skoler. Forskerne framholder at noe variasjon er naturlig og knyttet til fagenes egenart, men det oppstår også forskjeller fordi skoler mangler gode samarbeidsstrukturer. Der lærere ikke har faste arenaer for å utvikle felles forståelse, blir praksis mer individuell. Dette gjelder særlig i praktisk-estetiske fag og yrkesfag, hvor vurderingssituasjoner er komplekse og krevende å standardisere. Skoler med tydelig ledelse og etablerte samarbeidsstrukturer har mer samordnet og faglig forankret vurderingsarbeid.
Lærere opplever at karaktergrenser har endret seg over tid
Lærere står i faglige dilemmaer når de skal balansere helhetlig vurdering, rettferdighet og krav til dokumentasjon. I intervjuene beskriver de økt karakterpress fra elever og foresatte, med større forventninger om innsyn, dokumentasjon og muligheter til å påvirke karakterer. Flere opplever også en økning i klager på standpunkt.
I spørreundersøkelsen svarer de fleste at de ikke selv setter høyere karakterer enn før. Samtidig mener mange at vurderingspraksisen i fagmiljøene har blitt mer generøs over tid, og at tersklene for både bestått og høye karakterer er senket. Forskerne tolker dette som at eventuelle endringer i karakterstandarder i stor grad formes av kollektive normer og lokale vurderingskulturer, heller enn av enkeltlæreres ettergivenhet. Samtidig viser svarene betydelig variasjon, noe som tyder på at utviklingen ikke er entydig.
Kvalitet krever system og profesjonsfellesskap
Forskerne understreker at kvalitet i standpunktvurdering først og fremst er et systemansvar. Likeverdig praksis oppnås når nasjonale rammer, lokale strukturer og lærernes profesjonelle skjønn spiller sammen. Derfor peker de på behov for sterkere profesjonsfellesskap, tydeligere strukturer og mer praksisnær støtte i vurderingsarbeidet.