Mange faktorer har betydning for langtidsvirkninger av koronapandemien

Hovedfunn

• Det er noe økende forskjeller i skoleprestasjoner mellom ulike sosioøkonomiske grupper. 
• Skjermbruk er en utfordring for elevenes konsentrasjon. 
• Fysisk skolegang er viktig for elevenes trivsel og læring. 

Forskjeller i skoleprestasjoner mellom sosioøkonomiske grupper 

Analysene i rapporten gir ikke et entydig svar på hvordan pandemien har påvirket elevenes faglige mestring og skoleprestasjoner. Skoleprestasjoner måles ved hjelp av grunnskolepoeng og resultater på nasjonale prøver. Det er imidlertid vanskelig å måle ferdighetene direkte, dels på grunn av unormalt høye grunnskolepoeng under pandemien som følge av blant annet avlyste eksamener, og dels på grunn av brudd i trendmålingene for nasjonale prøver. Forskerne har derfor valgt å fokusere på relative forskjeller mellom kjønn, sosioøkonomiske grupper og ulike erfaringskontekster, og hvorvidt disse forskjellene holder seg stabile over tid.  

Etter pandemien er det stabile forskjeller mellom kjønn, men noe økende forskjeller mellom sosioøkonomiske grupper, der elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn jevnt over presterer bedre enn elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Dette styrker inntrykket av at pandemien virket i samspill med elevenes bredere sosiale miljø og slik rammet ulike grupper ulikt, og forsterket eksisterende forskjeller.  

I kvalitative intervjuer peker både elever og lærere på læringstap særlig innenfor fagene matematikk og norsk. Elevene opplever selv at de har blitt dårligere til å lese enn hva de var da de var yngre. De knytter det ikke nødvendigvis direkte til pandemien, men flere forstår det selv som at det handler om økt mobilbruk på fritiden, og at denne eskalerte under pandemien. Flere elever forteller også at de har tatt grep for å bedre sin egen konsentrasjon, for eksempel ved å slette apper som TikTok.

Skjermbruk utfordrer elevenes konsentrasjon 

Pandemien førte til en markant økning i bruk av digitale verktøy i skolen. Også på fritiden økte skjermbruken, både når det gjelder elektroniske spill (høyere forekomst blant gutter enn blant jenter) og tid på sosiale medier (høyere forekomst blant jenter enn blant gutter – men har likevel økt mest blant guttene).

Tid brukt på elektroniske spill ble redusert etter pandemien, og er for de fleste elever tilbake på omtrent samme nivå eller litt høyere nivå enn før pandemien.

For sosiale medier er utviklingstrenden motsatt, og tid brukt på sosiale medier har fortsatt å øke etter pandemien. Både elever, lærere og skoleledere på tvers av caseskolene peker på skjermbruk som en utfordring for elevenes konsentrasjon og selvregulering. Dette omfatter både bruk av digitale enheter som nettbrett og PC i undervisning, og elevenes vaner knyttet til mye bruk av mobiltelefon på fritiden. Det er imidlertid usikkert hvor mye av utfordringene som kan tilskrives pandemien, og hvor mye som er en del av en pågående samfunnsutvikling.

Fysisk skolegang er viktig for elevenes trivsel og læring 

Selv om koronapandemien førte til et tydelig brudd i skolehverdagen, er det vanskelig å skille effekten av pandemien fra bredere utviklingstrekk i ungdomsskolen og i samfunnet generelt. For mange elever har nivåene stabilisert seg i etterkant av pandemien, eller fulgt utviklingstrekk som allerede var til stede før pandemien. På individnivå er det imidlertid store forskjeller, og disse varierer også mellom kjønn, sosial bakgrunn og hvilken kontekst elevene var i.  

Dette prosjektet har hatt som formål å undersøke elever generelt, og har ikke sett nærmere på de mest sårbare elevgruppene. Funn fra både denne og andre studier indikerer likevel at elever som hadde det vanskelig fra før, kan ha blitt særlig hardt rammet. Et viktig funn fra prosjektet er at fysisk skolegang er viktig for elevenes trivsel og læring. Under pandemien ble både lærere og laget rundt eleven opplevd som mindre tilgjengelig for elevene. Etter pandemien opplever lærerne at de bruker mye tid på å hjelpe elever med å «finne tilbake til elevrollen», og jobbe med relasjoner og sosial kompetanse. Miljøarbeidere og helsesykepleiere trekkes frem av elevene som en god støtte når ting er vanskelig. Godt samarbeid mellom lærerne og laget rundt eleven kan være avgjørende for å redusere langtidskonsekvensene av pandemien.