Delrapport 1
Erfaringer fra det første året med ny opplæringslov
Denne rapporten viser at den nye opplæringsloven er godt kjent i sektor, og at implementeringsarbeidet er godt i gang. Loven oppfattes som tydeligere enn før, men deler av den er fortsatt vanskelig å fortolke.
Hovedfunn
- Statsforvalterne er positive til ny lov.
- Skoleeier og skoleleder har mer varierte erfaringer.
- Nøkkelen til god implementering er felles forståelse og tett samarbeid mellom de ulike nivåene i sektor.
- Noen bestemmelser er vanskeligere å tolke og implementere enn andre.
- Udirs støtteressurser er mye brukt.
Statsforvalterne er positive til ny lov
Statsforvalterne peker på at det var nødvendig med en ny opplæringslov, fordi den gamle hadde blitt et uoversiktlig «lappeteppe» av endringer og tillegg. Samtidig ble det pekt på at omfanget av loven fremdeles kan oppleves overveldende, særlig for små og mellomstore kommuner med begrensede ressurser og mange ansvarsområder.
Statsforvalterne forteller at kontakten med fylkeskommunene var mer krevende enn med kommunene. Fylkeskommunene har egne fagmiljøer, og har i noen grad hatt direkte dialog med Udir.
Skoleeier og skoleleder har mer varierte erfaringer
Et flertall av skoleeiere og mange skoleledere opplever at den nye opplæringsloven har ført til mer dokumentasjon, økt byråkrati og større behov for juridisk kompetanse. Flere mener også at regelstyringen er blitt for omfattende, særlig blant fylkeskommunale skoleeiere. Samtidig beskriver mange skoleeiere loven som mer forståelig og bedre tilpasset hverdagen i skolen. Skoleledere og tillitsvalgte er mer kritiske og uttrykker mindre tilfredshet med endringene, men opplyser også om at de kjenner endringene dårligere enn kommuner og fylkeskommuner.
Felles forståelse og tett samarbeid som nøkkel til god implementering
Statsforvalterne mener at vellykket implementering av den nye opplæringsloven har vært avhengig av gode interne prosesser. Felles gjennomgang av lovteksten, tverrfaglige diskusjoner og systematiske drøftinger bidro til en felles forståelse før regelverket ble kommunisert ut i sektoren. Samtidig har det vært viktig å være tett på skolene og kommunene – å bygge relasjoner og skape arenaer for felles læring har gjort det enklere å oppdage utfordringer tidlig og tilpasse veiledningen underveis.
Fremover ønsker statsforvalterne mer koordinering og erfaringsdeling mellom embetene. Flere statsforvaltere ser et behov for mer systematisk erfaringsdeling for å sikre lik tolkning og praksis på tvers av landet.
Utfordringer med tolkning og implementering av nytt regelverk
Statsforvalterne peker på kapittel 11 om individuelt tilrettelagt opplæring og kapittel 12 om skolemiljø som de mest krevende å implementere. Kommuner, fylkeskommuner og skoler hadde mange spørsmål om hva som faktisk var nytt. Flere påpeker at mange av de mest krevende sakene berører begge kapitlene, for eksempel elever med særskilte behov som samtidig har utfordringer i skolemiljøet.
Samtidig vurdere statsforvalterne endringene i håndhevingsordningen som positive. De ser det som en mulighet atsaksbehandlingen på sikt blir enklere enn med den tidligere loven.
Skoleledere og skoleeiere fremhever likevel at flere bestemmelser er vanskelige å tolke. Dette gjelder blant annet særskilt språkopplæring (§ 6-5), elevenes plikt og kommunens oppfølgingsansvar (§ 10-6), tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging (kapittel 11), retten til et trygt og godt skolemiljø (§ 12-2), skjerpet meldeplikt ved krenkelser (§ 12-5), fysiske inngrep (§ 13-4) og krav om tilgang til vikar (§ 17-7).
Bruk av Udirs ressurser i implementeringsarbeidet
Statsforvalterne opplevde et positivt samarbeid med Udir i perioden rett før og etter at loven trådte i kraft. Direktoratet var mer tilgjengelig enn før, og støttemateriellet de leverte var nyttig. Samtidig førte forsinkelser i tolkninger og veiledninger til frustrasjon, og flere embeter måtte selv gjøre fortolkninger av regelverket. Udir ble likevel sett på som den viktigste informasjonskilden.
Skoleledere og skoleeiere bruker i stor grad rundskriv, veiledere og artikler på udir.no. Digitale læringsressurser som filmer, webinarer og kompetansepakker benyttes også, men i noe mindre omfang. Nettsidene om loven vurderes som den mest verdifulle ressursen, mens øvrige materiell oppleves som nyttig.