Hovedfunn
- Tiltakene i tilskuddsordningen har i hovedsak hatt fokus på forebyggende arbeid fremfor håndtering av psykisk uhelse.
- Tilskuddsmottagerne har fått bedre muligheter til å håndtere et viktig og utfordrende tema.
- Flere opplever at prosjektet har ført til en økt trygghet blant lærerne i møte med tematikken.
- Evalueringsperioden er for kort til å gi tydelige svar på tiltakenes måloppnåelse.
Fokus på forebyggende arbeid
25 av 41 tilskuddsmottagere har hatt som mål at den økte kompetansen skal bidra til styrking av det forebyggende arbeidet, mens bare 5 av 41 har hatt som mål at den skal gi bedre tilpassede opplæringsløp for elever med psykiske plager. Mange av tilskuddsmottakerne har som mål å forebygge ved å legge til rette for et bedre læringsmiljø. Andre knytter forebygging til tilpasset opplæring og underveisvurdering.
Bedre muligheter til å håndtere et viktig og utfordrende tema
Tilskuddsmottagerne beskriver at både kommunen og skoleledelsen er motiverte for å innføre tiltakene. De fleste (33 av 41*) opplever at tiltaket er godt eller svært godt forankret, og nesten alle (37 av 42*) opplever i stor eller svært stor grad at det er lagt til rette for at tiltaket skal gjennomføres på en god måte.
Økt trygghet blant lærerne
De fleste tilskuddsmottagerne (35 av 41) vurderer at tiltakene har gjort en forskjell i stor eller svært stor grad. En effekt som trekkes frem er at tiltakene har ført til en økt bevissthet hos lærerne, som igjen bidrar til økt trygghet i møte med temaet.
Kort evalueringsperiode
Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om tiltakene faktisk oppnår målene tilskuddsmottakerne har satt seg, både på grunn av utfordringer med å måle virkningene og på grunn av den begrensede tiden tiltakene har fått virke.
*N varierer fordi det er ulik svarprosent på ulike spørreskjemaer.