6. Krav til å opplyse saken før vedtak om individuell tilrettelegging

For å vurdere elevens utbytte av opplæringen, må PP-tjenesten vurdere

• hva slags kompetanse læreplanverket forventer at eleven skal ha
• opplæringstilbudet på skolen der eleven går
• forhold knyttet til eleven

Kompetansen læreplanverket forventer at eleven skal ha

PP-tjenesten må se på hva slags kompetanse læreplanverket forventer at eleven skal ha. Det gjelder både kompetansen som går frem av overordnet del, og i læreplanene. For elever som går på en skole som har fått godkjent en annen læreplan enn den som gjelder for offentlige skoler, må PP-tjenesten se til læreplanen på elevens skole. 

Opplæringstilbudet på skolen

Når PP-tjenesten vurderer opplæringstilbudet på skolen der eleven går, kan aktuelle momenter være

• innholdet i opplæringen
• metoder skolen bruker
• skolens organisering og strukturer
• hvordan opplæringen er tilpasset for å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen 

Når PP-tjenesten skal vurdere opplæringen, må de kjenne til læreplanverket og hvordan skolene arbeider med læreplanene. Dette inkluderer læreplaner for skoler som er godkjent etter privatskoleloven og har andre læreplaner enn LK20. PP-tjenesten må vurdere elevenes utbytte av opplæringen, og evnen og muligheten skolen har til å gjøre tilpasninger for elevene.

Forhold knyttet til eleven

Forhold knyttet til eleven kan blant annet handle om elevens

• opplevelse av opplærings- og skolemiljøet
• funksjonsnivå og læreforutsetninger
• utviklingsmuligheter, motivasjon og interesser
• trivsel og relasjoner til voksne og medelever
• hjemmesituasjon og fritid
• fysiske forhold som syn og hørsel

I arbeidet med å vurdere elevens funksjonsnivå og læringsforutsetninger, er det spesielt viktig å finne frem til elevens styrker. Disse er som regel et godt utgangspunkt for å sette inn treffsikre tiltak som bygger motivasjon, læring og mestring over tid.

PP-tjenesten må gjøre en helhetsvurdering

PP-tjenesten må vurdere hva som er elevens utbytte av opplæringen ut fra både læreplanverkets forventninger om kompetanse, skolens opplæringstilbud og forhold knyttet til eleven.

Hvis PP-tjenesten kommer frem til at eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, må de bruke denne informasjonen til å vurdere hvorfor eleven ikke har, eller ikke kan få, et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

PP-tjenesten må gjøre en helhetsvurdering av elevens behov hvis eleven i tillegg har behov for personlig assistanse og fysisk tilrettelegging.

Når PP-tjenesten mener at eleven har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen

Hvis PP-tjenesten konkluderer med at eleven har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, trenger de ikke å ta stilling til de andre kravene til den sakkyndige vurderingen.

Selv om PP-tjenesten kommer frem til at eleven har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan de likevel gi kommunen eller fylkeskommunen råd om hvordan de kan utvikle og tilrettelegge opplæringstilbudet, inkludert den tilpassede opplæringen, for å sikre at eleven fortsetter å få utbytte av opplæringen.

PP-tjenesten må kartlegge hvilke særlige utfordringer og behov eleven har. Dette kan også dreie seg om forhold ved det helhetlige læringsmiljøet som eleven er en del av, slik som

• hvordan opplæringen er organisert
• hvilke arbeidsmåter læreren bruker
• hvilken kompetanse læreren har
• rutiner
• elevens trivsel og deltakelse i skolemiljøet

PP-tjenesten må kjenne til elevens læringspotensial og utviklingsmuligheter for å kunne planlegge tiltak i opplæringen. Det er derfor viktig at PP-tjenesten vurderer elevens kompetanse, både de sterke sidene som opplæringen kan bygge videre på, og de sidene som den individuelt tilrettelagte opplæringen må kompensere for.

Når PP-tjenesten skal anbefale realistiske opplæringsmål for eleven, må de se faglig læring i sammenheng med elevens utvikling av sosiale ferdigheter og kompetanse. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring.

PP-tjenesten skal ta utgangspunkt i læreplanverket når de vurderer hva som vil være realistiske opplæringsmål for eleven. Det er bare nødvendig å gjøre denne vurderingen i de fagene der eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Hvis det er behov for avvik fra læreplanverket, enten for hele fag eller deler av fag, må PP-tjenesten synliggjøre dette i den sakkyndige vurderingen. PP-tjenesten må synliggjøre hvilke fag det skal være avvik i og hvilke kompetansemål eleven skal nå.

Avvik fra kompetansemål har konsekvenser for elevens videre utdannings- og yrkeskarriere. Skolen har en plikt til å gi foreldrene og elevene nødvendig veiledning om konsekvensene av å velge bort kompetansemål.

I vurderingen av hva slags opplæringstilbud eleven skal få, spiller likeverdsprinsippet en viktig rolle. Individuelt tilrettelagt opplæring er likeverdig når en elev får mulighet til å nå målene som er realistiske for eleven, på samme måte som andre elever. 

Når PP-tjenesten skal ta stilling til hvilke tiltak som er egnet til å gi eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan det være relevant å ta stilling til følgende spørsmål:

• Hvilken form for tilpasning og tilrettelegging har eleven behov for, og kan skolen tilpasse og tilrettelegge innenfor rammene av den ordinære opplæringen?
• Kan eleven få et tilfredsstillende utbytte ved at skolen endrer organisering, innhold og progresjon i den ordinære opplæringen?
• Er elevens individuelle utvikling og mestring på et nivå der skolen bør sette inn særskilte tilpasninger og tiltak utover tiltak i ordinær opplæring?
• Har eleven behov for særskilt tilrettelegging av arbeidsmåtene?
• Har eleven behov for særskilt tilrettelegging på grunn av evnene og forutsetningene sine?
• Hvordan skal skolen evaluere elevens læringsutbytte?
• Hvilke tiltak er til elevens beste?
• Hva mener eleven selv eller elevens foreldre?

PP-tjenestens anbefaling av tiltak må komme klart frem av vurderingen

Hvilke tiltak PP-tjenesten anbefaler, må komme klart frem av den sakkyndige vurderingen. Tiltakene må være så konkrete at kommunen og fylkeskommunen kan fatte vedtak med tiltak som både skolen, eleven og foreldrene forstår og kan gjennomføre.

PP-tjenesten bør som hovedregel gi konkrete anbefalinger om

• innholdet i opplæringen
• omfanget av tilretteleggingen, herunder hvor mange timer individuelt tilrettelagt opplæring de mener eleven skal ha
• organisering av opplæringen
• kompetansen til den som skal gi opplæringen

Innholdet i opplæringen

PP-tjenesten bør beskrive hvilke deler av opplæringen som skal være individuelt tilrettelagt. Vurderingen bør si noe om arbeidsmåter og være konkret på tiltak som kan være til hjelp for eleven. Det kan være en bestemt metodikk og konkrete læremidler. Hvis eleven i tillegg har behov for fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet, må PP-tjenesten også beskrive innholdet i denne tilretteleggingen.

Innholdet skal være knyttet opp mot læreplanverket og skolens arbeid med læreplanene. Innholdet må være basert på kjennskap til skolens pedagogiske praksis for at opplæringen skal være likeverdig for alle elevene.

Den individuelt tilrettelagte opplæringen kan også handle om sosiale mål. Dette kan være når

• sosial utvikling er en del av kompetansemålene
• sosial utvikling er en del av elevens egne kompetansemål
• den sosiale utviklingen er tett knyttet til opplæring i fag

Les mer: Sosial læring og utvikling for elever som trenger ekstra støtte og veiledning

Omfanget av tilretteleggingen

I den sakkyndige vurderingen må PP-tjenesten si noe om hvor mye individuelt tilrettelagt opplæring de mener at eleven trenger. Dette inkluderer hvordan skolen bør fordele tiden på de ulike tiltakene. PP-tjenesten kan for eksempel vise til hvor mye særskilt kompetanse og ekstra personale de mener at skolen må sette inn, hvis dette er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig tilbud.

Omfanget av tilretteleggingen skal i utgangspunktet være i antall timer. Det vil ikke være tilstrekkelig å gi råd om at elevens behov er for eksempel "lite", "middels" eller "stort".

PP-tjenesten bør angi omfanget i årstimer, slik at det er en viss fleksibilitet knyttet til når og hvordan timene skal brukes, og at kommunen, fylkeskommunen og skolen har et handlingsrom i planleggingen av elevens tilbud. Timene skal som hovedregel være slik som tidsangivelsene i læreplanverket.

Læreplanverket og fag- og timefordelingen er et nyttig hjelpemiddel for PP-tjenesten når de skal angi antall timer. Her er det fastsatt hvor mange timer eleven skal ha i de ulike fagene. Private skoler kan ha en annen godkjent fag- og timefordeling.

Organisering av opplæringen

PP-tjenesten må si noe om hvordan de mener skolen bør organisere opplæringen. Dette kan for eksempel være at eleven har behov for opplæring i mindre grupper. PP-tjenesten må da si noe om hvor mange timer eleven bør få opplæring i slik gruppe, og hvordan størrelsen og sammensetningen av gruppen bør være.

Organiseringen av opplæringen kan knytte seg til ekstra lærerstøtte i klassen og hvordan skolen skal bruke denne lærerressursen.

Organiseringen skal gi eleven mulighet til å ta aktiv del i et sosialt, faglig og kulturelt fellesskap. PP-tjenesten skal ta hensyn til elevens rett til å høre til en gruppe, og retten til et trygt og godt skolemiljø. Det innebærer at PP-tjenesten og skolen bør prøve å unngå tiltak der eleven tas ut av fellesskapet, med mindre det vil være til elevens beste. Elevens egen mening vil være sentralt i vurderingen av om det er til elevens beste. 

Alternativ opplæringsarena

I noen tilfeller kan hensynet til elevens beste tilsi at eleven kan få den individuelt tilrettelagte opplæringen helt eller delvis på et annet sted enn på skolen der eleven går. Eleven mottar da opplæringen på alternativ opplæringsarena. Dette krever samtykke fra eleven og foreldrene, og at PP-tjenesten vurderer at dette er et egnet tiltak. PP-tjenesten må da si noe om hvor de mener opplæringen skal gis, i hvor stort omfang opplæringen skal gis et annet sted og hvilke forutsetninger som eventuelt må ligge til grunn for et slikt opplæringstilbud.

Les mer om muligheten til å få opplæring adskilt fra klassen og på en annen arena enn skolen (alternativ opplæringsarena) i punkt 7.10 i denne veilederen.

Den som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, må som hovedregel oppfylle kompetansekravene for å bli ansatt som lærer, og kravene om relevant kompetanse i faget hen skal undervise i. Dette står i opplæringsloven § 11-9. Kommunen og fylkeskommunen kan gjøre unntak fra kravet hvis det vil gi eleven bedre opplæring. Det er imidlertid krav om at den som gir opplæring i slike tilfeller, må ha en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør hen særlig egnet til å ivareta behovene til eleven. Opplæringen kan for eksempel bli gitt av en logoped, synspedagog, audiopedagog eller spesialpedagog uten lærerkompetanse.

Kommunen og fylkeskommunen kan gjøre unntak fra kravet om at læreren må ha relevant kompetanse i undervisningsfaget etter opplæringsloven § 17-4, hvis en konkret vurdering av eleven og den individuelt tilrettelagte opplæringen, tilsier det. Dette står i opplæringsloven § 11-9.

Hvis PP-tjenesten mener at kommunen og fylkeskommunen skal gjøre unntak fra kompetansekravene, må de si noe i den sakkyndige vurderingen om hvilken kompetanse den som skal gi den individuelt tilrettelagte opplæringen skal ha.