Rundskriv om fraværsgrensen

Alt fravær fra opplæringen, uavhengig av grunn, skal i utgangspunktet telle med når man skal vurdere om eleven er innenfor eller har overskredet fraværsgrensen. 

Opplæring som gis i hjemmet på grunn av langvarig sykdom, i institusjon eller som fjernundervisning eller lignende, skal ikke regnes som fravær. Årsaken er at det er en del av den ordinære opplæringen.

Hvis eleven er borte fra opplæringen på grunn av en rettighet de har etter opplæringsloven, skal fraværet ikke telle med i fraværsgrensen. Slikt fravær kan for eksempel være:

• rådgivning på skolen
• utredning som gjennomføres av PP-tjenesten og Statped
• organisert studiearbeid som er avtalt med faglærer i forkant
• elevrådsarbeid, skoleadministrativt arbeid og deltakelse på elevting i regi av Elevorganisasjonen o.l. som er godkjent av skolen
• avtalt samtale med rektor eller andre ansatte
• intervju til læreplass
• særskilt, ny og utsatt eksamen

Fravær fra opplæring på grunn av privatisteksamen skal ikke regnes som fravær, dersom privatisteksamenen inngår i det vanlige fagvalget til eleven. Dette gjelder privatistordningen for fremmedspråk, se forklaring i punkt 3.3.1.3 i Udir-1-2025. 

Hvis eleven er borte fra planlagt opplæring fordi opplæringen ikke gjennomføres, vil fraværet ikke regnes som fravær og teller heller ikke inn på fraværsgrensen. Det kan for eksempel være når lærere er tatt ut i streik. 

Dersom fravær fra opplæringen skyldes forhold som åpenbart ligger utenfor elevens kontroll, som for eksempel stans eller forsinkelser i kollektivtrafikken, kan rektor avgjøre at det likevel ikke skal føres fravær.

En elev som har nådd, men ikke overskredet fraværsgrensen, må dokumentere ytterligere fravær for ikke å miste halvårsvurdering med karakter ved skoleårets slutt i gjennomgående fag eller standpunktkarakter i faget.

Det er imidlertid ulike regler for dokumentasjon for fravær som skyldes sykdom og helseforhold, og for fravær som skyldes de øvrige grunnene som er nevnt i opplæringsforskriften § 9-8 andre ledd.

Vi viser til at fravær som skyldes andre grunner enn de som er nevnt i opplæringsforskriften § 9-8 andre ledd, vil medføre fravær. Dette vil for eksempel gjelde fravær som skyldes vedtak om bortvisning fra skolen.

Fravær på grunn av «sykdom eller andre helseforhold» kan for eksempel være sykdom, skade, legetime, tannlegetime, time hos BUP, avtale med skolehelsetjeneste eller lignende.

Hvis en elev har nådd fraværsgrensen, men ikke overskredet den, må eleven legge ved dokumentasjon fra helsepersonell ved mer helsefravær for å få halvårsvurdering med karakter ved skoleårets slutt i gjennomgående fag, eller standpunktkarakter i faget.

Eleven kan levere egenmelding for fravær som skyldes helseforhold i opptil ti prosent av timene i et fag. Dette gjør at eleven kan forklare fraværet uten å oppsøke helsepersonell. Egenmelding kan hjelpe eleven med å snakke med skolen om fraværet. Egenmelding som dokumentasjon på helserelatert fravær, gjelder kun opp til ti prosent.

En elev vil ha nådd fraværsgrensen når helserelatert fravær og eventuelt udokumentert fravær til sammen har nådd ti prosent. Ytterligere helsefravær må dokumenteres fra helsepersonell for å kunne unntas fraværsgrensen. Det betyr at dokumentasjon fra helsepersonell først får betydning, ved fravær som overstiger ti prosent.

Eksempel på når eleven har nådd, men ikke overskredet, ti prosent fravær av timene i ett fag:

• Eleven har 4 prosent sykdomsfravær dokumentert med egenmelding, i tillegg til 6 prosent udokumentert fravær.
• Eleven har 10 prosent sykdomsfravær dokumentert med egenmelding
• Eleven har 10 prosent sykdomsfravær hvor eleven har levert dokumentasjon fra helsepersonell
• Eleven har 10 prosent sykdomsfravær dokumentert med både egenmelding og med dokumentasjon fra helsepersonell
• Eleven har 10 prosent udokumentert fravær

Selv om dokumentasjon fra helsepersonell først får betydning for helserelatert fravær som overstiger ti prosent, må skolen ta imot det eleven leverer som dokumentasjon. Dokumentasjonen kan f.eks. ha betydning for fraværet på vitnemålet.

Nærmere om dokumentasjonen 

Det er ikke noe i veien for at eleven legger frem egenmelding som er skrevet av foreldrene eller at foreldrene legger frem egenmeldingen på vegne av eleven.

Dokumentasjon fra helsepersonell kan for eksempel være skrevet av lege, fysioterapeut, tannlege eller psykolog, inkludert BUP mv.

Det er ikke et krav om at dokumentasjonen gir skolen informasjon om hvilke helseplager eleven har. Det holder at dokumentasjonen bekrefter at fraværet skyldes sykdom eller andre helseforhold.

Eleven kan også velge å unnta/sladde deler av dokumentasjonen fra helsepersonell dersom den inneholder overskuddsinformasjon.

Det er noen sykdommer som gjør det vanskelig eller lite hensiktsmessig å oppsøke lege eller annen sakkyndig for i hvert enkelt tilfelle. For eksempel langvarig fysisk eller psykisk sykdom som medfører økt risiko for fravær. I slike tilfeller kan fravær dokumenteres med egenmelding sammen med annen type dokumentasjon.

Annen type dokumentasjon kan for eksempel være erklæring som godtgjør at eleven har en kronisk sykdom, eller dokumentasjon som viser at eleven er under utredning eller oppfølging for udiagnostisert sykdom. Det er rektor som avgjør om den fremlagte dokumentasjonen er egnet, eller om det er behov for annen type dokumentasjon.

Dersom eleven har fravær fordi eleven har vært hos skolehelsetjenesten, skal skolehelsetjenesten gi skriftlig bekreftelse på at eleven har vært der. Det er opp til skolehelsetjenesten å vurdere om det kan være aktuelt å skrive andre former for dokumentasjon.

Har eleven dokumentasjon fra helsepersonell for fravær utover ti prosent, som dokumenterer at fraværet skyldes sykdom eller helseforhold, skal dette legges til grunn av skolen. Dette gjelder også der dokumentasjonen ikke er skrevet samme dag som fraværet. 

Generelt 

Hvis en elev har fravær som skyldes en av grunnene som fremgår nedenfor og kan dokumentere dette, vil fraværet ikke telle med når man skal vurdere om eleven er innenfor eller har overskredet fraværsgrensen. Det betyr at eleven kan få halvårsvurdering med karakter ved slutten av skoleåret i gjennomgående fag og standpunktkarakter, når eleven samlede fravær i faget overstiger 10 prosent. Men det udokumenterte fraværet må ikke overstige 10 prosent. 

Det er ikke krav om at elevene må vente med å dokumentere sitt fravær til etter at de har nådd fraværsgrensen. Skolene må ta imot dokumentasjon fortløpende. Elevene kan altså velge å dokumentere fraværet når som helst på et tidligere tidspunkt.

Fravær som skyldes følgende grunner kan dokumenteres og unntas fraværsgrensen, jf. opplæringsforskriften § 9-8 andre ledd  bokstav b) til i):

• velferdsforhold
• andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene (avgrenset til to dager)
• lovpålagt oppmøte
• arbeid som tillitsvalgt politisk arbeid hjelpearbeid 
• trygghetskurs på bane, andre og tredje del av trygghetskurs på vei og førerprøve for klasse B
• representasjon på arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå

Disse grunnene er identiske med de som gjelder for fravær som kan unntas fra føring på kompetansebevis og vitnemål.

Fylkeskommunene kan velge å utarbeide nærmere retningslinjer for hva slags dokumentasjon som kreves for ulikt fravær, med unntak av det som allerede følger av opplæringsforskriften § 9-8 andre ledd, jf. § 9-53. 

Fravær som skyldes velferdsforhold

Fravær som skyldes «velferdsforhold» omfatter fravær på grunn av omsorgsoppgaver og familiære årsaker. Det kan for eksempel være fravær på grunn av omsorg for egne barn, eller fravær på grunn av begravelse eller alvorlig sykdom i familien. Deltakelse i en konfirmasjon kan også være en velferdsgrunn. 

Hvor mye fravær som kan holdes utenfor fraværsgrensen som følge av velferdsgrunner, beror på lokal regulering i fylkeskommunen.

For velferdsforhold, som for eksempel begravelser, kan normalt erklæringer fra foreldre eller myndige elever benyttes.

Fravær som skyldes lovpålagt oppmøte

Fravær som skyldes lovpålagt oppmøte, kan være å vitne i en rettssak eller å delta på sesjon.

Fravær ved gjennomføring av straff faller utenfor unntaket og regnes som udokumentert fravær. Å gjennomføre samfunnsstraff eller annen type idømt straff er noe eleven det gjelder er pålagt å gjøre. Dette skiller seg fra «lovpålagt oppmøte» siden plikten til å gjennomføre straff følger av en straffedom, og ikke direkte av lov slik som eksemplene over.

Dokumentasjon kan normalt være stevning på at man må vitne, eller innkallingsbrev til sesjon.  

Fravær som skyldes arbeid som tillitsvalgt

Fravær som skyldes arbeid som tillitsvalgt kan være arbeid som tillitsvalgt i en organisasjon, som ikke er politisk arbeid eller hjelpearbeid. 

Fravær som skyldes politisk arbeid

Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for hva som omfattes av begrepet «politisk arbeid», men det må dreie seg om «arbeid». Det kan for eksempel være deltakelse i kommunestyre eller arbeid i en politisk organisasjon. Politisk streik er for eksempel ikke politisk arbeid. Ved arbeid som lett kan gjøres på fritiden, bør elevene ikke være borte fra skoletiden. Årsaken til fraværet må vurderes i hvert enkelt tilfelle lokalt.  

Fravær av politiske grunner kan dokumenteres av en politisk organisasjon.

Fravær som skyldes hjelpearbeid

Hjelpearbeid vil typisk kunne være arbeid for en hjelpeorganisasjon som Røde Kors eller Norsk Folkehjelp, og det er krav om at eleven faktisk utøver et arbeid. 

Vi har fått spørsmål om det å gi blod kan være «hjelpearbeid». Å gi blod er en viktig oppgave som bidrar til å redde liv, men dette er imidlertid noe annet enn det «hjelpearbeid» er ment å omfatte i denne sammenheng. Dersom det oppstår en krise og noen blir bedt om å gi blod, kan dette stille seg annerledes. I så fall bør spørsmålet tas opp med rektor som avgjør saken.

Hjelpearbeid kan dokumenteres av en hjelpeorganisasjon eller lignende.

Fravær som skyldes obligatorisk trafikkopplæring

Deler av den obligatoriske trafikkopplæringen til førerkort klasse B, kan dokumenteres slik at denne opplæringen ikke inngår i fraværsgrensen. Dette gjelder 

• 4 timer obligatorisk sikkerhetskurs på bane (trinn 3) og 
• 9 timer av sikkerhetskurs på veg (del 2 og 3 av trinn 4). 
• førerprøve for klasse B (både teoretisk og praktisk prøve)

Rimelig reisetid og den økte tidsbruken når det er to trafikkelever i bilen, vil også omfattes av det dokumenterte fraværet. Det vil være urimelig dersom trafikkskolenes praktiske organisering av trafikkopplæringen skal påvirke om eleven kan få hele eller deler av den aktuelle tidsbruken til trafikkopplæring unntatt fraværsgrensen. En forutsetning for at all tidsbruk skal kunne unntas, er likevel at organiseringen er i tråd med trafikkopplæringsforskriften og vanlig praksis blant trafikkskolene.

De øvrige delene av trafikkopplæringen, og annen type trafikkopplæring enn til førerkort klasse B, kan ikke unntas fraværsgrensen.

Regler om trafikkopplæringen til førerkort klasse B, herunder beskrivelse av de ulike trinnene, fremgår av trafikkopplæringsforskriften kap.11.

Fravær på grunn av trafikkopplæring, må dokumenteres av kjøreskolen.

I spesielle tilfeller kan rektor bestemme at en elev som har gått over grensen på 10 prosent, og ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, likevel skal kunne få halvårsvurdering med karakter ved slutten av skoleåret i gjennomgående fag eller standpunktkarakter. Årsaken til fraværet må gjøre det klart urimelig at eleven ikke får karakter. Det egenmeldte og/eller udokumenterte fraværet i faget kan ikke være høyere enn 15 prosent. Det kan for eksempel være aktuelt der eleven har nådd fraværsgrensen, og deretter forsover seg.

Rektor avgjør selv om unntaket skal benyttes. Unntaket er ikke en individuell rettighet for eleven. Eleven kan ikke kreve at rektor gjør vurderingen av om unntaket skal benyttes, eller klage på avgjørelsen om å ikke benytte det.

For å ta stilling til om unntaket skal benyttes, må rektor foreta en konkret vurdering av elevens situasjon og hvorfor hen ikke har møtt opp i timene. Det er altså årsaken til fraværet som er avgjørende for om rektor kan bruke dette unntaket. Hvilken karakter eleven ligger an til å få, eller hvilke konsekvenser det vil få for eleven å miste karakteren i faget, er ikke relevant for vurderingen.

Dette unntaket opp til 15 prosent kommer i tillegg til unntaket for dokumentert fravær. Det betyr at vurderingen ikke påvirkes av hvor mye dokumentert fravær eleven har. En elev kan med andre ord ha et høyere fravær enn 15 prosent samlet sett, men det egenmeldte og udokumenterte fraværet må ikke overstige 15 prosent. Læreren må i alle tilfeller ha tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å sette karakter.

Vi utdyper skillet mellom fraværsgrensen og manglende vurderingsgrunnlag i 5.1, forskjellen på reglene om fraværsgrense og føring av fravær på vitnemålet

Grensen går ved 10,0 prosent egenmeldt og udokumentert fravær. Dersom en elev har for eksempel 10,4 prosent udokumentert fravær i et fag kan ikke dette rundes ned. Fraværsberegningen skal foretas med utgangspunkt i det fastsatte, planlagte årstimetallet i faget. Timeantallet som grensen vurderes opp mot skal være det samme for alle elevene på en skole. Fylkeskommunen står fritt til å gi mer opplæring enn det som følger av den nasjonale fag- og timefordelingen. Dersom fylkeskommunen vil gi opplæring utover minstetimetallet i et fag, skal dette fastsettes i en lokal fag- og timefordeling. Det lokalt fastsatte årstimetallet vil da være utgangspunktet for fraværsberegningen.

Dersom fylkeskommunen gir meropplæring i fag som ikke er bestått, opplæringsforskriften § 5-2 med redusert timetall, vil fraværsgrensen på 10,0 prosent ta utgangspunkt i det reduserte timetallet for meropplæringen. Det bør tas hensyn til fraværsreglene ved utformingen av tilbudet om meropplæring. Fylkeskommunen/skolen kan også gi elevene ekstra undervisning, for eksempel intensivopplæring, leksehjelp eller lignende. Slik ekstraopplæring kommer i tillegg til retten til mer opplæring i fag som ikke er bestått og opplæringen vil være et tillegg til det fastsatte timetallet i faget. Det betyr at det totale timetallet i faget ikke endres.

Ekstraopplæring vil ikke kunne redusere fraværet eleven har fått i undervisningstimer som gis som en del av det planlagte årstimetallet i faget. Det må for øvrig være klart for elevene hvilke timer som er ordinære timer, og hvilke timer som er ekstra.

I fag- og timefordelingen tilsvarer én time en klokketime. Dersom det legges opp til undervisning i kortere eller lengre økter (for eksempel 45 minutter), må fraværet regnes om og beregnes ut fra årstimetallet i fag- og timefordelingen.

Eksempelvis vil Engelsk i vg1 (studieforberedende utdanningsprogram) utgjøre 140 klokketimer på årsbasis. Det betyr at 10 prosent fravær utgjør 14 klokketimer. Dersom eleven har undervisningstimer på 45 minutter i faget, vil 10 prosent fravær utgjøre 17,5 undervisningstimer. Eleven kan følgelig ha udokumentert fravær i 17 undervisningstimer uten å overskride fraværsgrense i dette faget. Ved udokumentert fravær i 18 timer undervisningstimer, vil fraværsgrensen være overskredet. 

Fylkeskommunen, eventuelt skolen, bør regulere i skolereglene når fravær i deler av en time skal regnes som forsentkomming, og når fravær skal føres for en hel time. Hvis eleven kommer litt for sent, for eksempel fem minutter, bør det spille inn på orden- eller oppførselskarakteren. Se mer om skoleregler under.

Hvis det gis opplæring i flere fag samtidig, for eksempel ved fagdager eller skoleturer, må faglærerne avklare på forhånd hvilke fag fravær vil telle inn på, og hvordan det vil fordele seg mellom fagene. 

Fraværsgrensen gjelder både for standpunktkarakterer og for halvårsvurdering med karakter ved slutten av skoleåret i et gjennomgående fag. Fraværet for hele året regnes opp mot det totale timetallet i faget det året. Det betyr at det gjøres én avregning av fraværet opp mot fraværsgrensen i løpet av året – og ikke per halvår. Det timetallet elevene har rett til opplæring i, er fastsatt i fag- og timefordelingen. En elev som har stort udokumentert fravær i starten av skoleåret kan ha overtrådt fraværsgrensen for hele året, slik at han eller hun ikke får standpunktkarakter/halvårsvurdering med karakter ved slutten av skoleåret i gjennomgående fag.

Det er noen fag som ikke avsluttes med standpunktkarakter hvert år, for eksempel norsk og kroppsøving. Fravær i disse fagene skal måles opp mot timetallet hvert enkelt skoleår, ikke alle timene i faget over to eller tre år.

Dette kommer både av hensyn til elever som ville risikert å miste standpunktkarakter i faget på vg3 etter mye fravær på vg1, og av hensyn til logistikk ved bytte av skole.

Fylkeskommunen kan gi elevene adgang til å bytte fag underveis i opplæringsåret. I slike tilfeller vil eleven starte på null når det gjelder fraværsberegning i det nye faget. Eventuelt fravær i det opprinnelige faget vil ikke telle inn på fraværsgrensen. Fraværet skal imidlertid føres som en del av elevens totale fravær på vitnemål og kompetansebevis.

Fravær i fag vil heller ikke overføres ved skolebytte underveis i opplæringsåret.